Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Rund oval røys, orientert N-S, meget godt synlig. 3 groper i røysen. Største grop i S, diam.2 m, 0,6 m djup. Nest største i V, diam.0,9 m, dybde 0,4 m. Minste i N, diam.0,7, dybde 0,4 m. Røysa er delvis mosegrodd. Mål 11,7 x 9,7 m. Røysa er påvist av K. Johansen. Kilde: Palmer Breivik, 6570 EDØY
På nesets NØ-lige del: Rest av røys, mulig rundrøys, overgrodd. Uklar markering i Ø, ellers klart markert. Tydelig. Ø-delen av røysa markeres av to store flyttblokker (den S-lige ca 1,5x0,7 m, h 0,3-0,4 m). Ellers er røysa svært mosegrodd, men under mosen lokalisert mindre stein. Overflaten noe ujevn og skråner mot ene flyttblokken i S. Vegetasjon som området for øvrig. Mål: Diam ca 4 m, h 0,4 - 0,6 m. Ca 3 m NNØ for røysa: Mulig separat røysrest, lagt på svaberget. Form og størrelse ubestemmelig. Mye stein i området generelt, derfor er ovennevnte røyser noe usikre som fornminner.
Beskrivelse fra lokalitet:
Flintkniver, skraper, ildflint, flintavslag, skiferkniv, 6 trestokker m merker etter øksehogg.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Dette området er etter alt å dømme funnstedet for en del funn gjort av grunneierens bestefar Nick Nelvik : - T 12563 a) 9 flintkniver b) Oval skraper av flint c) Skiveformet stk. ildflint d) 3 stk. flintavslag e) Skiferkniv f) 6 trestokker med merker etter øksehogg Alle funn skriver seg fra en grusflate under en ca 2 m tykk myr. Funnene er fremkommet ved grøfting i forbindelse med nydyrkning (grøft ca 1,5 m bred og 2 m dyp). Samtlige saker lå nesten på bunnen av grøfta, og skal ha ligget omtrent i samme nivå, og innenfor et område på et par meter. Stokkene lå på samme sted, horisontalt og samlet. Funnene er tolket som et mulig votivfunn, fortrinnsvis ut fra forekomsten av de 9 flintknivene. I samme område, men 40 m fra dette funnet fant Nils Nelvik nok en gjenstand : - T 12564 Rester av en rund kurv av bjørkenever d 30 - 35 cm. Kurven var sydd sammen av plantefibre. Også dette funnet ble gjort ca 2 m dypt, under bunnen av myra.
Beskrivelse fra lokalitet:
På Fordal finnes 4-5 helleristningsfelter, nå kalt Fordal I, II og III. (NB! Det finnes 6 felt på Fordal-lokaliteten, felt IV-VI har IDnr. 122872) FORDAL I: Lokaliteten består nesten utelukkende av hestefigurer. Disse er vanskelige å datere, og kan være laget både i bronse- og jernalder. Lokaliteten ligger på en relativt slak bergflate, som heller 30 grader i de nedre deler, 35 i de øvre. Den består av 15 hestefigurer /rester av sådanne, og to samlinger av linjer. Den ene av disse består av flere linjer, og er vanskelig å tolke. Den strekker seg 4,3 meter Ø-V, 2,1 meter N-S. Nord/nordvest for lokaliteten ligger krattvegetasjon og et gjerde, i SV og NØ ligger tett gran- og bjørkeskog. sør/sørøst for lokaliteten ligger veien gjennom Forradalen. Bergflaten har noen mindre sprekker sentralt i nedre del N-S (2-3), samt et horisontalt sprekkeområde nedenfor de øvre figurene. Det finnes også et bomparti vest/nordvest for de østligste figurene, mens det vestligste området er preget av sprekk- og flakforvitring. Store deler av lokaliteten var dekt av mose, lyng og humus ved registreringen. Det eneggete sverdet er funnet ved gårdsbygningene på Fordal. Ifølge Stjørdalsboka skal det ha ligget en gravhaug her tidligere, og Th. Petersen har tolket funnet av sverdet som funn fra en ubrent grav fra merovingertid. Hjalten er funnet ca 150 meter vest for gården. Også her skal det i følge Stjørdalsboka ha ligget en grav tidligere. Verdt å nevne er også forskansningene på sørsiden av Forra som i følge sagnet ble bygget av Armfeldts armé under Karolinernes marsj mot Trondheim i 1718. FORDAL II: Delfelt II: Relativt slak bergflate med 30 graders hellning i nedre deler, 35 i de øvre. Bergflaten har to dype sprekkesystemer. Sprekkene deler feltet i tre, og den vestligste av sprekkene har forårsaket et bomparti som er bevokst med vegetasjon sentralt på lokaliteten. I tillegg finnes minst to mindre bomparti eller "boudin"er på lokaliteten. Skuringsstriper løper SV-NØ over feltet. Like sør for feltets østligste deler ligger to grantrær, ellers er det omgitt av tett blandingsskog i alle retninger. Delfelt III: Dette feltet ligger ca 10 meter øst for delfelt II, på en brattere bergflate (heller 55-60 grader). Også dette feltet ligger inne i granskog, som er litt mer spredt i sørøst. I denne retningen kan vi bedre se den terrassen lokalitet II og IV ligger. Figurene består av 116 hester, 11 forsåler, 3 skip og 3 skåøgroper. Av hestene er 6 såkalte hest-med-rytter motiv, som dateres til slutten bronsealderen/begynnelsen av jernalderen. To av båtene er tolinjete skip. Denne båtformen fremstiller trolig en båttype som ble laget i førromersk/romersk jernalder. Disse båtfigurene ligner båtfigurer funnet sammen med en runeinnskrift i Kårstad, Stryn, og dateres derfor til romertid eller yngre. Den tredje båten ser ut til å være en hest som har fått påsatt en linjesom binder hovene sammen. Ristningene ligger i Forradalen på terrasse ned mot elva Forra. Lokaliteten ligger høyt oppe og langt unna skogsbilveien. Bergflatens størrelse er; Delfelt II: 5,7 x 4,3. Delfelt III: 2 x 1,5 meter. Disse feltene ligger med en avstand på 10 meter mellom seg. FORDAL III: Lokaliteten er bratt, og heller mellom 25 og 30 grader på øvre deler, rundt 45 på de nedre. Det finnes flwere sprekkesystemer på lokaliteten. Ved båtfiguren helt nederst møtes to SV-NØ-gående sprekker i en NV-SØ gående. Den sistnevnte grenser opp mot et større bomparti (40-50 cm langt) Det finnes bomparti også andre steder på lokaliteten. Det ligger dessuten en større sprekk SV-NØ nedenfor den øvre figurgruppen. Skuringsstriper krysser feltet SV-NØ, som de fleste sprekkene. Nordvest for feltet ligger skogsbilveien, mens det ellers er granskog på alle kanter. Nedenfor lokaliteten ligger en glenne og nedenfor den bratte skråningen sørøst for lokaliteten renner elva forbi. Det finnes en hel del hestefigurer her (24), men ingen ryttere så det vanskelig å gi datere mer eksakt enn bronsealder/jernalder. Båtfiguren er imidlertid av en meget tidlig type, og er trolig fra eldre bronsealder. En figur uthogd, de øvrige strekfigurer.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Det S -ligste feltet del av Fordal I) ligger ca 5 m SØ for avlingsveg til dyrka elveslette på Fordal, på en bratt SØ -vendt flate. Den bare flaten er ca 3 x 4 m, og svært overgrodd av mose. ved å flekke av mosen kunne man i 1977 lett se 17 hester tett sammen. De er 18 cm høge, 18 cm lange, men en hest er ca 25 cm lang. Ved videre avflekking og nøyere undersøkelse vil en sikkert finne flere figurer. Th. Petersen 1923 - 24 omtaler forruten Fordal I også : Fordal II nede i lia nedenfor vegen på øvre siden av en gammel sti : Over 60 hester, skip, grop, spiral (må være ett av de ikke gjenfunne felter i 1977). Fordal III skal ikke ha blitt gjenfunnet, men har beskrivelsen; Fordal III : 10 m NNØ for II på bratt bergflate. Ca 30 hester, 1 spiral (trolig også ett av de ikke gjenfunne felter i 1977). Ertsås 1961 omtaler i alt 4 felter. påvist i terrenget av Jon Leirfall i 1977. 2002: I: Lokaliteten består nesten utelukkende av hestefigurer. Disse er vanskelige å datere, og kan være laget både i bronse- og jernalder. Lokaliteten ligger på en relativt slak bergflate, som heller 30 grader i de nedre deler, 35 i de øvre. Den består av 15 hestefigurer /rester av sådanne, og to samlinger av linjer. Den ene av disse består av flere linjer, og er vanskelig å tolke. Den strekker seg 4,3 meter Ø-V, 2,1 meter N-S. Nord/nordvest for lokaliteten ligger krattvegetasjon og et gjerde, i SV og NØ ligger tett gran- og bjørkeskog. sør/sørøst for lokaliteten ligger veien gjennom Forradalen. Bergflaten har noen mindre sprekker sentralt i nedre del N-S (2-3), samt et horisontalt sprekkeområde nedenfor de øvre figurene. Det finnes også et bomparti vest/nordvest for de østligste figurene, mens det vestligste området er preget av sprekk- og flakforvitring. Store deler av lokaliteten var dekt av mose, lyng og humus ved registreringen. Det eneggete sverdet er funnet ved gårdsbygningene på Fordal. Ifølge Stjørdalsboka skal det ha ligget en gravhaug her tidligere, og Th. Petersen har tolket funnet av sverdet som funn fra en ubrent grav fra merovingertid. Hjalten er funnet ca 150 meter vest for gården. Også her skal det i følge Stjørdalsboka ha ligget en grav tidligere. Verdt å nevne er også forskansningene på sørsiden av Forra som i følge sagnet ble bygget av Armfeldts armé under Karolinernes marsj mot Trondheim i 1718.
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderlokalitet med funn av skiferredskaper, fiskesøkk, slipestein etc.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Beskrivelse: I dette området er det ved ulike anledninger gjort følgende funn: T 17807, spydspiss av skifer uten mothaker, funnet 1957 av Lars Roksvåg, innsendt av Alf Johannesen. T 18664, fragmentarisk spydspiss av gråskifer, funnet i 1966 av Lars Roksvåg, og innsendt av Erling Skjolberg. (Uten T nr.): Slipstein funnet 1975 av Lars Roksvåg - en flat steinhelle, tydelig slitt på begge sider, 45 cm lang og 23 cm bred. Oppbevares på gården. Fotografert. 2 fiskesøkker, funnet 1975 av Lars Roksvåg. Ett er innsendt (T...?), det andre oppbevares på gården. Funnstedet er påvist av familien Roksvåg.
Beskrivelse fra lokalitet:
Naturdannelse brukt som gravhaug
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Haugen er en naturdannelse, men funnene tyder på at dek kan være bevarte rester av gravanlegg i den.. Brattsidet. Haugen er en Ø - V -gående egg på en leirrygg mellom bekken i S og dyrkamarka i N. Ingen gravhaug kan skilles ut. I N -sida er det spor etter masseuttak. Bevokst med lauvtrekratt og gran. Mål : L 25 m Ø - V, br 9 - 10 m N - S, h ca 2 m. Kalles Kjellerhaugen, uvisst hvorfor, da Hermstad ikke kjente noen utekjeller her. I haugen er funnet : T 2665 (tilvekst 1881) perle og T 8694 (tilvekst 1908) perle av rav. I følge Ryghs opplysninger ble det dessuten funnet et skjelett, 1 sverd av jern, en "skaal af guld", en samling perler. Disse tingene sammen med T 2665 ble funnet nærmere den store langaktige haugens kant. Noen gjetere ca 1 m dypt i haugen, T 8694 ble funnet i grusen etter denne gravingen. utvilsomt en ubrent grav, muligens under flat mark. Mann - muligens også en kvinne grav pga perlene, evt. skåler av gull (hvis de er en spenne). Påvist av grunneieren.
Lengst i S, tett inntil grusvei: Fornminne 1: Hustuft, rektangulær, lengde 9 m, bredde 5 m, dybde 0,2 m. Uklart markert, utydelig. Meget klare voller. Gressbevokst. 15 m NV for fornminne 1: Forninne 2: Hustuft, rund, diameter 7 m, dybde 0,3 m. Bra markert. Lite tydelig pga. høy gressvegetasjon. Gjerde skjærer gjennom tufta i NV.
Fornminne 1: Hustuft, rund, diameter 6 m, dybde 0,1 m. Dårlig markert, utydelig. Vegetasjonsendring, gressbevokst, mose med lyng i midten. Ildsted i midten. Kant i kant i S: Fornminne 2: Hustuft, rund, diameter 5 m, dybde 0,1 m. Dårlig markert, utydelig. Gress- mose og lyngbevokst. Enkelte stein synlig i "voll". Kant i kant i Ø: Fornminne 3: Hustuft, rund, diameter 4 m, dybde 0,1 m. Dårlig markert, lite tydelig. Gress og mosebevokst. Kant i kant i NN\: Fornminne 4: Hustuft, oval, lengde 9 m, bredde 4,5 m, dybde 0,2 m. Klare voller med stein, bredde 0,5 m. Trolig ildsted. Gress og mosebevokst. 9 m ØSØ fra fornminne 4: Fornminne 5: Hustuft, rund, diameter 6 m, dybde 0,2 m, vollbredde 1,0 m, med stein i vollen. Mose og gressbevokst. Tydelig, bra markert. Trolig utgang i VSV. 23 m SSØ for fornminne 5: Fornminne 6: Hustuft, oval, lengde 7 m, bdredde 6,5 m, dybde 0,1 m. Vollbredde ca 1 m. Utydelig, relativt dårlig markert, men tydelig voll å se i VNV. Gress og mosebevokst, noe stein synlig i vollen. Ildsted i midten. Åpning i VSV, bredde 0,6 m 4 m SØ for fornminne 6: Fornminne 7: Hustuft, rund, diameter 7 m, dybde 0,3 m. Vollbredde 0,6 m. Klart markert, tydelig. Gress og lyngbevokst, mose på eller med stein i. Ildsted i midten. Utgang i S, bredde 1 m. Naken stein i dagen i midten. Ca 40 m NNØ for fornminne 7: Fornminne 8: Hustuft, rund, diameter 7,5 m. Dybde 0,4 m. Vollbredde 1,5 m. Klart markert, tydelig, gress, mose og lyngbevokst. Stein i vollen. Ildsted i midten og ett ca 2 m S for tufta. Åpning i SSØ, ca 1 m.