Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lokaliteten ligger på en naturlig avgrenset flate som skråner mot nord. I øst er lokaliteten avgrenset av en bergvegg, og i sør og vest av stigende terreng og noe berg i dagen. I nord går undergrunnen gradvis over i myr. Det ble bare funnet flint i ett av prøvestikkene innenfor lokaliteten, og lokalitetsavgrensningen ble satt på bakgrunn av flatens naturlige avgrensning. Undergrunnen besto av podsol, det vil si et lag grå sand (utvaskningslag) øverst med et lag rødbrun sand under (anrikningslag). Funnet ble gjort i utvaskningslaget, det vil si i de øverste 10 cm. Lokaliteten er bevokst med gran og løvtrær, og vegetasjonen er på enkelte steder meget tett. Steinalderlokaliteten ble funnet under prøvestikking.
Lengst i N og 2m N for villa, 30/26 og på dennes grunn: 1. Klart markert, jord- og steinblandet rundhaug. tydelig i terrenget. Avflatet profil. Sjakt går fra V-siden og inn til et krater i haugens midte (D 2m, dybde 0,75m). Stein kan sees nede i krateret. Haugen er bevokst med bjerk og rognetrær. Kratt, gress og mose som bunnvegetasjon. D 15m, h 1,5m. Kant i kant og S for 1 og også på 30/26: 2. Uklart markert rundhaug. Tydelig i terrenget, men hele V-lige halvdel er dyrket opp og brukes som kjøkkenhage. Dessuten skjærer en gressplen seg inn i haugens S-side. Den Ø-lige halvdel er bevokst med løvkratt og gress. Bjerketre i NØ. D 7,5-8m, h 0,5m. 10m SØ for 2 og på 30/27 s grunn: 3. Rundhaug, bygget av jord. Klart markert i NV-S og også tydelig i terrenget. Hele Ø-delen er påkastet komposthauger og en del jord, men haugen virker likevel urørt. I haugens SV-kant er det plantet syrinbusker, ellers er det gran- og løvtrær. Gress som bunnvegetasjon. D 9m, h 1m. 2016: En kokegrop er lagt til lokaliteten. 2020: Ny innmåling og dokumentasjon den 02.09.2020
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten ble funnet under sjakting i åker og består av 19 kullgroper, samt flere stolpespor og udefinerte nedgravninger. Til sammen ble det funnet 35 strukturer fordelt på tre relativt korte sjakter. Den dyrkede marka som ble sjaktet er en utstikker av en større åker. Den delen av åkeren som blir berørt av planområdet ligger i en østlig skråning med bergknauser på begge sider. Undergrunnen i sjaktene besto av gulbrun sand iblandet en del stein, mue av denne skjørbrent. Langs bergknausene i sør ligger ei rydningsrøys, og en del av denne steinen er skjørbrent, og stammer fra oppløyde kokegroper. Deler av lokaliteten består av skog. Denne avgrensningen er satt ettersom det ved prøvestikking i skogen i sørvest ble påvist matjord, noe som sannsynliggjør at lokaliteten fortsetter her. Flere av kokegropene i sjaktene ble også funnet tett inntil skogbrynet, noe som også sannsynliggjør at lokaliteten strekker seg mot vest/sørvest.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lokalitet med 19 kokegroper og flere stolpespor samt noen nedgravninger av ukjent opprinnelse. Lokaliteten ligger i sørøstvendt skråning i dyrket mark. Lokaliteten ble funnet under sjakting og fortsetter mest sannsynlig inn i skog i sørvest.
Beskrivelse fra lokalitet:
Diameter: 12 m. Høyde: 1,5 m. Type: Langrøys. Orientering: N-S. Endel er stein er lagt til, kan være fylt på masse. Plyndringsgrop, fylt med stein. ligger i dag på brink, men det er en rasgrop. gårdsbygningene er flyttet fra lengre Ø i lia til dette sted på 1800-t. kan ha vært del av et gravfelt.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Diameter: 12 m. Høyde: 1,5 m. Type: Langhaug. Orientering: N-S. Endel er stein er lagt til, kan være fylt på masse. Plyndringsgrop, fylt med stein. ligger I dag på brink, men det er en rasgrop. gårdsbygningene er flyttet fra lengre ø I lia til dette sted på 1800-t. kan ha vært del av et gravfelt.
Klart markert grop med voll, 4m fra ytterkant til ytterkant voll. 0,8m dyp, nedgravningen er 2x2,5m. Kull i bunnen og i vollen. Einer vokser i gropa, og en ungbjørk.
Veifar/ hulvei beliggende i utmark/ gammel beitemark øst for jordene på Ukustad østre. Veifaret begynner i kanten av jordene, ca 190 m øst-nordøst for tunet på gården og følger kanten på ravinen ned til Sogna. Veifaret krysser så elva/ bekken og fortsetter videre oppover mot Gardermoen. Veifaret går gjennom et område med godt bevart ravinelandskap og fortsetter inn i Romerike landskapsvernområde. Vegetasjonen på stedet består av forholdsvis tett lauvskog, og området har med stor sannsynlighet tidligere blitt brukt til beiting. Hulveien er stedvis meget godt markert i terrenget; 1-1,5 m bred i bunnen og opp mot 1,5 m dyp. Både Ukestad og Lyshaug hadde fra gammelt av eiendommer helt opp mot Gardermoen og de to veifarene R118289 og R118292 er inntegnet på historiske kart fra 1800-tallet. Veifaret er i dag ¿blåmerket løype¿.
Området kan deles i 3: 1. Flaten ved Verssteinen. 2. Området NV for flaten. 3. Området Ø-SØ for flaten. 1. Verssteinen med skålgroper som ligger lengst SØ på flaten, er en stor, firsidig flyttblokk med ca 4m lange sider, et par m høy. Ujevn toppflate høyest i Ø og med slakt fall mot V og S. Bevokst med mose og lav som ble fjernet på den Ø-re halvdelen. Midtpartiet har noen nyere avskallinger. På den Ø-re delen ca 36 skålgroper, nøyaktig antall vanskelig å fastslå da noen groper er skadet og lite tydelig og vanskelige å skille fra forvitret overflate. Gropenes størrelse varierende opp til d 7-8cm, dybde 2,5-3cm. Steinens V-side har en lav åpning ca 1,5m lang og inntil 0,5m h inn til et nær 1,5m høyt rom. 7m fra Verssteinens V-hjørne: Tuft I. Ø-veggen er en ca 2m bred jord- og steinvoll, klart markert, V- og N-veggene mindre markerte, noen få stein og inngang i S-gavlen. Gulvet litt forsenket. Indre mål: Ca 5x3m, lendgeretning NNV-SSØ. Ca 15m N for tuft I: Tuft II. S-veggen er en stor, jordfast blokk med flat innside, de andre veggene av jord og stein, tildels heller i et par skift. Gulvet noe forsenket. Indre mål: 9x4,5m, lengderetning NNØ-SSV. Ø for tuft II en uklar, tuftliknende formasjon. Tuft III ligger mellom blokk ved Ø-kanten av flaten, ca 30m N for Verssteinen og foten av skråningen i N. Blokken har nesten loddrett N-side, ca 3m lang, fra Ø- og V-enden lave steinmurer SSV-NNØ, lengde ca 3,5m. Svakt forsenket indre. Mellom Verssteinen og blokk ved Ø-kanten av flaten ca 15m i N et lavt, ca 2m bredt belte av stein, som delvis ser ut til å være lagt der. 2. Fra NV-enden av flaten strekker en trekantet gresslette seg mot V og NV. På V-siden ujevn skogsmark, stigning mot N og NV. Ved Ø-kanten, like utenfor tuft II en laftet løe, delvis nedfallen. Tuft IV ligger ved V-enden av gressletten, ca 15m V for løa. V-veggen er stor blokk, lave, utydelig vegger av stein, noe forsenket gulv. Blåbærlyng og bjørk. Indre mål: Ca 4x3m, lengderetning V-Ø. 3m SSV for tuft IV: Tuft V. V-gavlen klart markert mot innsiden, N- og S-veggene ujevne med stein, åpen mot Ø. Indre mål: Ca 3,5x2,5m, lengderetning V-Ø. Fra NV-enden av gressletten sti ca 10m NV-over opp til 2 tufter på en avflating i terrenget: Tuft VI er nærmest kvadratisk, uanselige veggmarkeringer med mindre stein i Ø- og V-veggene, N-re del skåret inn i bakken. Skrint bevokst. Tuft VII ligger i flukt med VI i S. Tydelig steinfundament, inngang i S. Indre mål: 3x2m, lengderetning N-S. Løetuft? Tuft VIII. Oppe i lia ca 12m i NV en tuft med meterhøye murer. Indre mål: 4x3m, inngang i Ø-gavlen. Tuft VIII er en forholdsvis ung stølstuft, men man vet ikke når det var støl der. Fra gressletten går en sti opp NNV-skråningen til liten flate med gress og lyng. På flaten står en reist stein, grunnflate ca 0,4x0,4m, h 0,7m, toppen rygget. Steinpakning rundt foten. Gammel grensestein? 3. Ujevn, svakt hellende flate Ø og SØ for Verssteinen, nedenfor bratt skråning fra steinen. Flatens N-re del ender i skråning mot myr i Ø, brattere, mer ujevn mark i SØ og S mot vegen. N-S ca 60m, Ø-V 40m. På dette området ligger 15 runde røyser og 4 kullmiler. Røysene er helt eller delvis overgrodd av mose og lyng, på noen vokser osp eller bjørk. Den N-ligste ligger i nedre kant av skråningen fra flaten ved Verssteinen og ca 5m S for liten gressmyr med avløp til myra i S. Den S-ligste ligger på kanten av brattere skråning mot S, i V-kant av stien til Vassteinen. 2 kullmiler ligger i feltets Ø-kant, nær skråningen mot myra i Ø, den tredje i N-kanten av flate i SØ, den fjerde litt SSØ for den S-ligste røysa. Røysene har d 2-4m, h ca 0,25m. Noen mindre røyser innimellom. Kullmilenes d 1,5-2m. 6m SSØ for den S-ligste kullmilen en oppmurt tuft. Indre mål: 1,5x1,25m. Røysene ved Verssteinen: 1: Lengst i N, 5m S for liten gressmyr, lav, uregelmessig røys uten klar avgrensing i N. D 3m. 2: 3-4m i S røys med stor osp. D ca 3m. 3: 2m i S tydeligere røys med småbjørk. D ca 3m. 4: 2m i Ø røys. D 2m. 5-8: 4 røyser innenfor avgrenset område ved stikryss. 9-11: 3 røyser lengre S, den S-ligste på kanten av brattere fall mot Ø og i V-kant av sti. 12: Lengre Ø, inntil jordfast stein, røys. D ca 3m. 14: 15m ØNØ for nr 12 en røys med mindre fordypning. 15: Vel 15m SSØ for nr 14, overgrodd røys. D ca 3m. Kullmilene: I: 5m NØ for røys 3, ute på brinken mot myr i Ø. D ca 2m. II: 8m S for I mindre kullmile. III: Litt SSØ for den S-ligste røysa. D ca 2m. IV: SSØ i feltet på N-kanten av vid haug. D ca 2m. Røys 15 SØ? for den ?