Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lengst i SV, og 4 m Ø for fjellknaus: Fornminne 1: Hustuft, rektangulær, godt markert, men utydelig i terrenget, gressbevokst bruddstein/syllstein synlig i dagen, 11 m ØSØ-VNV, 4,5 m NNØ-SSV (indre mål), voll 0,5 m bred og inntil 0,3 m høy. Tufta er delt i to rom. Ø-ligste rom 7,7 m ØSØ-VNV, 4,5 m NNØ-SSV. Døråpning i skillevegg 0,6 m fra S-langvegg, åpningen 0,80 m NNØ-SSV. Mulig fundament for grue/peis i det Ø-lige rommets NV-del, rekt. 1,5 x 1,6 m. I VNV-kant av tufta rund konstruksjon, godt markert (tilbygg ? gravhaug?) 4,5 m i diam., høyde inntil 0,4 m. Krater i midten av konstruksjonen orientert ØSØ-VNV. 2 m lang, bredde inntil 1 m, dybde 0,4 m. 21 m NØ for Fornminne 1: Fornminne 2: Hustuft, oval, godt markert, lite tydelig i terrenget, gressbevokst gulvflate og mosebevokst veggvoller, jordvoller, forsenket indre gulvflate, 7 m NØ-SV, 5,8 m NV-SØ (ytre mål). Gulv NØ-SV 4,5 m, NV-SØ 1,5 m, dybde 0,3 m, veggvoller 2 m bred og inntil 0,4 m høg. I NØ-kant og på tvers av Fornminne 2: Fornminne 3: Hustuft, oval, godt markert, lite tydelig i terrenget, gressbevokst gulv og mosebevokst voller, jord (torv) voller. Tufta er skadet av fornminne 4 som er bygd inn i SV del av tufta. Tufta er av samme type som tuft 2, 5,6 m NNV-SØ, 4,7 m ØNØ-VSV, dybde inntil 0,3 m. Vollbredde inntil 0,6 m, vollhøyde inntil 0,1 m. Inn i SV-del av Fornminne 3: Fornminne 4: Hustuft, rektangulær, godt markert, lite tydelig i terrenget, gressbevokst. Syllstein synes i dagen. Tufta er av samme type som Tuft 1. 5 m NNV-SSØ, 3,3 m ØNØ-VSV (innvendige mål). Vollbredde inntil 0,8 m, vollhøyde inntil 0,25 m. I NØ hjørnet et utbygd fundament (peis) kvadratisk 1,5 m NV-SV. NØ for Fornminne 3 og 4: Fornminne 5: Mulig hustuft, rektangulær, dårlig markert SØ-delen, lite tydelig i terrenget, gressbevokst, syllstein synlig i dagen, tufta er sannsynligvis skadet i NØ-del hvor veggene ikke er markert, tufta er av samme type som tuft 1 og 4, og har muligens vært forbundet med tuft 4. SV-langvegg 5,5 m, NV-tverrvegg 5,2 m, NØ-langvegg 5 m. Vollbredde inntil 0,8 m, vollhøyde inntil 0,3 m. Fornminne 6: ( Her skal ha ligget en) Gravrøys, 24 skritt i omkrets høy, murt av svær stein. Et mannsdypt hull er gravd fra toppen. I svart jord på bunnen fantes mye beinrester, bl.a. liten delfinkjeve.
Fornminne 1: Gravrøys. Rund, klart markert, unntatt mot S. Tydelig i terrenget. Grasbevokst. En del stein synlig i overflaten. Diameter 7 m. Høyde inntil 0,5 m. 20 m N, Fornminne 2: Mulig gravrøys. Uklart markert. Muligens skadd i V. Synlig i terrenget. Grasbevokst. Diameter 7 m. Høyde inntil 0,3 m.
Fornminne: Gravrøys, av jernaldertype, godt markert, gress- og mosebevokst. Graven består hovedsaklig av stein. Diam. 3 m, høyde 0,3-0,6 m. I Ø-V enkelte stein synlig i dagen. Steinene er rast ut mot Ø der grava er lavest. Muligens flere like i nærheten, men området bærer preg av stor aktivitet, og disse er ødelagt. Det skal i følge H. E. Lund ha vært flere gravrøyser her på neset, i alt 16 gravhauger tilsammen. Utslettet. Disse er beskrevet hos Horst 1879 s. 7-8. Det skal også ha vært en svær nausttuft på S-siden av neset, 19 skritt lang. De fleste av disse gravhaugene var allerede ødelagt ganske mye alt den gang Horst beskrev den. 22.7.1993 Helge Guttormsen Funnsted: Mange funn gjort i gamle møddingslag, men ingen meldte fra om funnene. Feltarbeid Andøy Bygdebok.
Kontrollregistrert i 2025:
Kun et gravminne ble gjenfunnet og kartfestingen ble oppdatert.
Gravrøys, omtrent 3 meter diameter, 20-30 cm høy. Ligger på berg, en svak høyde i terrenget med god utsikt mot havet i sør, øst og nordøst. Overgrodd med torv og gress. Utydelig i terrenget. Ligger på en liten topp rett ved utbygd vei og snuplass.
GÅRDSGRUNN. Gårdsgrunnen er ikke synlig i terrenget. Den gamle stua på 61:10 lå noe Ø for det nåværende våningshuset. Foran denne var det tidligere en hage, i denne hagen er det funnet rester etter tømmerstokker. Lenger ned på elvabakken er det i den tidligere gulrotåkeren gjort myntfunn fra 1600-t, og funn av krittpipefragmenter. På det nåværende gårdstunet er det funnet stokker og flate heller, krittpiper og mynter fra 1600-tallet. Det er i forbindelse med stokkene funnet never, og folk har antatt at det kan ha vært en gammel vedsjå. Jorda her er meget svart, jordlaget kan være en 30-40 cm dypt. Det er også blitt gjort et myntfunn på N-siden av fjøset på 61:10. Det ble funnet en lue med mynter i. Ingen av myntene er bevart. 1997: Uendret. Ifølge kart og registrering er det ikke mulig å se at det har vært gjort inngrep av noen art. Som det går fram av registreringen er det allikevel ikke mulig å se gårdshaugen skikkelig, noe også vegetasjonen bidrar sterkt til.
Steinalderboplass (flere), avgrenset av riksvei 862 i SØ og driftsvei i V, noe vanskeligere å avgrense i N og Ø. En bekk går gjennom plassens V-kant. H.o.h. ca. 15 m. Ca. 60 m NV-SØ, Ca. 45 m NØ-SV. En rekke funn er gjort her i årenes løp, og herfra innkom ved registreringen fragment av en skiferpilspiss. Inntegning korrigert 26/9-72 av Kari Støren som også nivellerte boplassenes h.o.h.: Laveste funnkonsentrasjon nivellert til 8,5 m.o.h., den høyeste beliggende til 18,5 m.o.h. 1998: Bakgrunnen for feltarbeidet var et ønske om å lokalisere boplasser fra Yngre steinalder med bevart kulturlag. Letingen ble konsentrert om nærområdene til Tromsø by. Letingen tok utgangspunkt i allerede registrerte funn (SIFT og Sandmos opptegnelser i 1. bind av Tromsø Bys historie). Videre ble det lett på høyder svarende til Tapes maksimum ifølge Jakob Møllers beregniner. Under et besøk søndag 24.5. ga Kjell Jakobsen tillatelse til at vi kunne prøvestikke på grunnen dagen etter. Mandag 25.5 visste Jakobsen oss rundt på området og fortalte hvor faren hade gjort de fleste funnene. Ifølge Jakobsen er det ikke pløyd på området, men nord for funnområdet ligger et gammelt potetland. Over halvparten av den ØK-registrerte boplassen er nå bebygd med ny enebolig (bygd 1978?) med tilhørende plen, jordbærland. Nordøst for dette ligger i tillegg et nytt potetland. Dette forholdet er ikke anført i SIFT. Ifølge Jakobsen er det ikke gjort noen funn på noen av de nærliggende gårder til tross at folk her både har vært oppmerksomme på funnene på 64/1 og faktisk lett etter tilsvarende funn. I håp om å avgrense funnområdet og konstatere utbredelsen og arten av det antatte bevarte kulturlaget ble det lagt ut en hovedlinje løpende fra NNV mot SSØ. Det ble lagt ut prøvestikk på 1/4 kvadratmeter (50 x 50 cm) for hver 10 meter. I tillegg til disse første 10 prøvstikk ble det lagt ut et prøvestikk helt inn til hagegjerdet rundt boligen og et ganske nært elven. All jord fra de første 11 prøvestikk ble vnnsoldet i bekken. Som det fremgår av lagbeskrivelser, fotos og funnlisten ble det ikke funnet urørte kulturlag noen steder på området. Bare de høyestliggende prøvestikk (på 24-26 m over havet) har gammel urørt markoverflate, og disse var helt funntomme. Det har antakelig ikke vært pløyd på jorden, men ettersom gården har ligget her i 300 år, er det egentlig ikke rart at det har vært mye forstyrrelser. Mer overraskende var det at det praktisk talt ikke ble gjort funn (I tidens løp er det levert inn et meget stort antall funn fra området, primært gjort av Jakobsens far). Utover glass, jernspiker og porselen ble det bare funnet enkelte kvartsitt-avslag. Det eneste slipte skifer-fragment ble funnet i kanten av det nye potetland! Funnene registrrt på Ts 11082
Lengst i V: 1): Noe svakt markert rund tuft eller grav (?) med lave voller. Området innenfor går i flukt med bakkenivået. Vollens bredde opptil ca.1,5 m, høyde ca. 0,2 m. Lyngbevokst. Diam. ca.7 m. Ca. 10 m Ø for 1): 2): En klart markert langoval tuft, orientert N-S. N-delen av tufta er forholdsvis dyp, ca. 1 m, muligens en nedgravning til kjeller (muligens sekundært) Veggvollene er lave og brede, bredde ca. 2 m, høyde opptil 0,5 m. Lyngbevokst. Lengde ca. 13 m, bredde ca. 7 m. Ca. 3,5 m Ø for 2): 3): En klart markert rund haug, med antydning til grøft langs NV og Ø siden. Litt stein i toppen, gress og lyngbevokst. Diam. ca.13 m, høyde ca. 0,7 m. Ca. 4 m NØ for 2): 4): En klart markert rund gammetuft ? med noe stein i midten. Vollens bredde ca. 1 m, høyde ca. .... m. Diam. 5 m. Lyngbevokst. Kant i kant og N for 4): 5): En temmelig uklart markert rektangulær tuft, orientert NØ-SV. Et mulig ildsted ligger i N-hjørnet. Lyngbevokst. Lave og dårlige markerte veggvoller. Ytre mål: ca. 4 x 6 m. Ca. 45 m NØ for 3) nær en lyktestolpe ved vei til naust: 6): Har man tidligere da det ble dyrket i området, støtt på et kullflak (oppl. ved tunghørt eldre mann på stedet) Ca. 30 m Ø for dette, og ca.12 m fra flomålet: 7): ligger et naust, orientert vinkelrett på strandlinjen. Det er nærmest nedgravd i terrenget slik at vollene er svakt markert på yttersiden. Lengde ca. 12 m, bredde ca. 6 m. Lyngbevokst. Kant i kant og Ø for 7): 8): et ditto naust med lengde ca.7 m, bredde ca. 5 m. 30.5.95 - Oddleif Mikkelsen: Kulturlandskapstype: Reinnomadisme. Lengst i N: fornminne 1. Gammetuft, rund, diameter 6 m, svakt markert men godt synlig. Lyngbevokst. Vollbredde inntil 1 m, høyde 0,2 m. To steiner i dagen. Fornminne 2: Ditto, 6 m Ø-for fornminne 1, Tp Guleng står i SV-re vollkant, rund, diameter 7 m, svakt markert, men godt synlig, vollbredde inntil 1,5 m, høyde 0,2 m, stein i vollene, skadet ved nedsettelse av Tp. lyngbevokst. Fornminne 3: Ditto, 1 m Ø-for fornminne 2, rund, diameter 2 m, godt markert godt synlig, vollbredde inntil 1,5 m, høyde 0,5 m. Fornminne 4: Ditto, 2 m N for fornminne 3, rund, diameter 5 m, godt markert, godt synlig, vollbredde inntil 0,75 m, høyde 0,5 m, lyng og gressbevokst. Fornminne 5: 7 m SV for fornminne 4, 2 store sammenhengende tufter, den ene er det blitt gravd i, rektangulære, sammenhengende 14 x 8 m. Vollbredde inntil 1,5 m, høyde 0,3 m til 1,5 m, gress og lyngbevokst. Fornminne 6: 18 m NV for fornminne 5. Gammetuft, rund, diameter 6 m, svakt markert, svakt synlig, vollbredde inntil 1,5 m, høyde 0,15 m. Gressbevokst i midten, lyngbevokste voller. Ved kontrollen 10.09.1999. 026-3004 R1 er registrert som nausttuft. På Dukneset er flere fornminner som ikke er registrert. Foreløpig vil vi bare melde fra at området er større. TIdligere ID 02352: Lengst i V: Nausttuft. Tuften er orientert N-S, med halvrund (gavl) i S, åpning mot sjøen i N. Tuften skal være gravet i av Kåre Davidsen, Håkøy. Mål: lengde ca 12 m, bredde ca 6,5 m, dybde ca 0,5 m. Veggens bredde ca 2 m, veggens høyde (utv. mål) ca 0,35 m. Fornminne 2: Tuft, som nr 1, men noe mer usikker som fornminne og mer vanskelig å avgrense, ligger i flukt med og Ø for tuft nr 1. Er også orientert N-s, med åpningen mot sjøen i N. Mål: lengde ca 9,5 m, bredde ca 5,5 m, dybde ca 0,45 m, veggens bredde ca 2 m, veggens høyde (utv. mål) ca 0,3 m. Begge tuftene tegner seg tydelig i terrenget, er muligens noe usikre som fornminne. Veggene synes å være av torv, uten synlige eller kjennbare steiner. Tidligere IDnr 02351 registrert av Inger Gogstad, 27.06.1968: Gammetuft, sirkelrund, markere seg som en fordypning i terrenget. Ingen døråpning kan bestemmes. Veggene er av torv, heller intet ildsted er synlig. Tuftens mål: diameter ca 5 m, veggbredde 1,5 m, dybde 0,8 m. Det finnes flere tilsvarende tufter i terrenget, men disses form og mål kan vanskelig bestemmes da de har vært gravet i av Kåre Davidsen (68:10). Tidligere idnr 02350: ved Inger Gogstad. Gammetufter: Samlingen består av minst 4 tufter: Lengst i V: 1: Sirkelrund tuft, som tegner seg tydelig i terrenget, forsenkning i midten, ikke mulig å se noen døråpning. Veggene består av torv med en del synlige stein. tuftens mål: Diameter ca 7 m, veggens bredde 1,40 m, høyde 0,35 m. 2: Oval tuft, Ø for og i flukt med tuft 1. Nedsunket i midten og noe mindre, orientert NV-SØ. Tuftens mål: lengde ca 4 m, bredde ca 2,5 m, veggens bredde 1,40 m, høyde 0,35 m. Denne tuften noe usikker. 3: Sirkelrund tuft, ca ... for 1 og 2. Den har noe stein i veggene, er tydelig markert i terrenget og har synlige rester av ildsted, ikke mulig å påvise noe dåråpning. Tuftens mål: diameter 5 m, veggens bredde 1,20 m, høyde 0,40 m. 4: Usikker tuft i flukt med tuft 3's N-side, noe mindre og uklart markert, vanskelig å avgrense. I forbindelse med gammetuftene ligger iflg. A. Mathisen (68:12) rester av en brønn, ca 15 m SØ for tuft 1 og 2, i flukt med Ø-siden av tysk anlegg, diameter ca 1 m, dybde ca 1 m. Det skal dessuten iflg. Alfred Mathisen ha vært flere tufter på området, men disse kan vanskelig påvises. Flere av dem har vært gravet i av Kåre Davidsen (68:10).
Fornminne: Gravhaugen er meget godt markert, gressbevokst som terrenget ellers. Diam. 4 m, høyde 0,90 m. Gravhaugen er ødelagt ganske nylig i toppen. Der kommer tilsyne oppstående heller (foto 6). Kraterets str.: 0,20 m i diam. dybde 0,3 m.
Iflg. opplysninger gitt av Hartvik Larsen, ligger det et klebersteinsbrudd her. Pga tidsbegrensning ble ikke stedet besøkt. Flere i området kjente til bruddet og at det har vært tatt ut stein derfra. Hvorvidt det har vært et gammelt brudd som er holdt i hevd frem til våre dager, kan ikke la seg påvise. Stedet ligger i et skar mellom to fjelltopper i Ø og V. Stedet er gitt meget vid begrensning.
Fornminne 1-6: Tufter. Lengde 3 - 5 m, bredde 2 - 4 m, vollenes høyde 0,1 0,5 m, den runde tuftas diameter ca. 4,5 m. 4 tufter er klart markert. Bevokst med gress og mose. Tuftene er bygd av ganske store bruddstein og torv. 3 av tuftene er rektangulære, 2 er kvadratiske og 1 rund. To er orientert VSV-ØSØ, en NS. Tuftene har forsenkning i midten, 0,2 - 0,8 m dyp. Den runde tufta er sannsynligvis en gammetuft.