Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lengst i V: 1) Tuft, klart markert, oval fordypning, orientert Ø-V, På N-siden en svakt markert voll ca. 1,5 m bred, enkelte rullestein synlig på overflaten. Lyng og mosebevokst. Indre mål: lengde 3 m, bredde 2,5 m. 2 m Ø for 1): 2) Tuft som 1), lengde 3,5 m, bredde 3 m. 2 m Ø for 2): 3) Tuft som 1, lengde 4,5 m, bredde 3 m, men med rullesteinsvoll, 2 m bred, høyde 0,3 m også i Ø. Ca. 7 m ØSØ for 3): 4) Tuft, klart markert, oval rullesteinsvoll, orientert NV-SØ, vollens bredde ca. 1 m, høyde 0,3 m. Inni tuften er det ingen fordypning men der stikker ikke stein opp av overflaten som er lyngdekket. Indre mål: lengde 3,5 m, høyde 3 m.
Fornminne: Rektangulær gammetuft uklar i NNØ, ellers klart markert med avrunda hjørner, orientert NNØ-SSV. Nåværende voller er overtorva, i VNV veggen enkelte stein i dagen. Eierens mor sier at gammen skal være nedrevet, men det har ikke skjedd i manns minne. Ingen stein i midten. Vollbredde inntil 2 m, høyde ca. 0,4 m. Ytre lengde 7 m, bredde 4,5 m. Kontrollregistrering 2003: ingen endring i tilstand eller arealbruk.
Lengst i SSØ for Grunnvikelva: Fornminne 1: Hustuft. Rund form, diam. (ytre) 5 m. Tydelig markert ovenpå en rabb. Runde veggvoller med stein i. Bredde på vollen 1-1,5 m, høyde (utv.) 0,4 m, ingen døråpning. Skader: 0,9 x 0,7 m nedskjæring midt i tufta ligner på merker etter spadestikk (ca. 0,3 m dypt). Gulvflata er vanskelig å beskrive grunnet veggvollens sammenstyrting. Lyng, mose og gressbevokst (ingen trær i tufta). Lengst i NNV, ca 4 m NNV for Grunnvikelva: Fornminne 2: Hustuft. Oval form, tydelig markert på tørrere område i myra. Torv og stein kjennes enkelte steder i veggvollene. Gulvflaten relativ flat begrenset av sammenraste vegger. Mose og lyngbevokst. Småbjørk vokser midt i tufta. Stein kjennes midt i tufta. Orientert VSV-ØNØ, lengde ytre ca. 8 m, bredde ca. 4,5 m. Bredde veggvoll ca. 1 m, høyde inntil 0,6 m. Tuft 2 synes å være eldre enn tuft 1 ):mindre skarp markering av veggvollene. Kontrollregistrering 2003: ingen endring i tilstand, arealbruk endret fra beite til krattskog.
Fornminne 1-15: Feltet består av ca. 15 tufter. Flesteparten er rundaktige, noen med voll, andre uten voll. Ingen av de runde er klart markerte. Klarest markert er en tilnærmet firkantig tuft i VSV-enden av feltet. De er alle gressbevokst som terrenget rundt og tegner seg som forsenkninger i bakken med en meget svak voll på noen. I SSØ-delen av feltet (langs brinken mot sjøen) har det vært isbrann og området her er mye tilvokst med arve. Det er derfor vanskelig å påvise tuftene her. I ØNØ-delen av feltet finner vi den største tufta. Den har lav, bred voll, br. inntil 2 m (uklart markert), h. inntil 0,1 m. Den er nå fylt delvis igjen, men har iflg. Gunnar Iversen vært ca. 1, 7 m dyp inne. Dybden er nå ca. 0,9 m. Inni skiller den seg ut ved at det vokser hestekarve der. Rundaktig, ca. 8 x 8 m. Det har vært ca. 5 tufter til i området, men de er nedpløyde. Helt inntil (og delvis inne på) feltets NNV-side og langs denne er det gravd en grøft som er nesten ferdig. I feltes NØ kant fant vi i omrotet jord etter gravemaskinen rester av bein og trekull, samt potteskår og en angel (krok) (funnet ca. 3 m SØ for telefonstolpe). Følger vedlagt. Her er kulturlaget ca. 20 cm tykt mot bare 10 cm ellers i jorda. Beinrestene, potteskårene og jernkroken ble funnet i det 9 cm tykke laget, like over det 2 cm tykke og svarte jordlaget fant vi rester av trekull. I grøfteskjæringa målte vi kulturlag til 0,1 til 0,45 m, varierende i tykkelse. Etter ØK-registreringen i 1969 har feltet blitt rasert ved pløying/harving. Nå står bare 1 sikker tuft igjen. Storli, Hultgreen og Schanche 1985.
Ved 40 meter hoyere vannstand var det gjennomgående sund. Boplassen ligger ca. 30 moh. og på N-siden av dalsokkets hoyeste punkt som ligger helt i S i dalsokket. Grunnen er torr og svært skjellholdig sand. flinten ble plukket opp i potetåker under registreringene i 1976. Det er vanskelig å bestemme hvilken av Nummedals boplasser dette er, men det er trolig en boplass under Omsund,merket "Ostsiden av veien" - T 9888-90. Tilvekst 1911. Man kunne huske at Nummedal gikk og grov på dette stedet. Det er også av gårdens folk funnet flint der, men intet er tatt vare på.
Samlingen består av 4 tufter. 1) Tuft, lengst i N er firkantet, med lengderetningen parallet med strandlinjen. Mye stein i veggene, og en renne i retn. N-S midt i tuften. Bevokst av gress. Tuften tegner seg tydelig i terrenget. Mål: lengde 6,5 m, bredde 4 m, veggbredde 1 m. 2) Tuften ligger i flukt mmed og V for tuft 1), er firkantet, med mye stein i veggene og i gulvet. Gressbevokst og tydelig markert i terrenget. Mål: lengde 6,5 m, bredde 6 m, dybde 0,5 m, veggbredde 1,5 m, veggh.0,15 m 3) Tuften ligger 5 m V for tuft 2), er firkantet, har store stein i veggene og er bevokst med gress, tegner seg tydelig i terrenget. Mål: lengde 10 m, bredde 6 m, dybde 0,6 m, vegggbr. 1,5 m, veggh. 0,10 m. 4) Tuften ligger i flukt med og V for tuft 3), er firkantet og har stein i vegger og gulv. Steinmur deler tuften i to. Tuften er gressbevokst og ligger med kortenden mot sjøen. Mål: Lengde 7 m, bredde 4 m, dybde 0,5 m, veggbr. 1 m, vegghøyde 0,10 m. Alle tuftene ligger helt i enden av gressbakke, på kanten før en bratt skråning mot sjøen i S. De tre første ligger alle med langsidene parallet med strandlinjen.
Samling med minst 12 tufter, samtlige rektangulære. Lengst i N: 1) En tuft med noe stein i veggene, eller torv. Tuften tegner seg som en fordypning i terrenget. Den er orientert ØSØ-VNV. Lengde 6 m, bredde 4 m, veggbr. 1 m, innv.høyde 0,25 m. 2) Ca. 7 m Ø for 1), en tuft med tydelig syldstein, disse deler huset i to. I det ene rommet en forhøyning med stein i. Tuften er orientert NØ-SV og er tydelig markert i terrenget. Mål: lengde 10,5 m, bredde 6 m, veggbr.0,8 m, innv.høyde 0,5 m, ytre høyde 0,25 m. 3) I flukt med tuft 2)'s Ø-langvegg, en tuft med noe stein i veggene, men som er noe utydelig markert. Orientert Nø-SV. Mål: lengde 10,5 m, bredde 6 m. 4) Ca. 12 m NØ for tuft 3) en tuft med stein i veggene. Det er en forhøyning i tuften, men det kan ikke påvises stein i denne. Mål: lengde 5 m, bredde 4,5 m. 5) Ca. 8 m V for tuft 4), en tuft med stein i vegger og gulv. Tuften har en tydelig fordypning i gulvet, denne er innrammet av stein. Mål: 4 x 4 m. 6) Ca. 6 m S for tuft 5), en tuft med stein i veggene. Tuften er orientert SSØ-NNV. Mål: lengde 5 m, bredde 4 m. 7) På linje med tuft 6), en tuft som tegner seg tydelig i terrenget. Mye stein i veggene og gulvet. Døråpning på tuftens langside. Den er orientert NNØ-SSV. Mål: lengde 11 m, bredde 6 m, dybde 0,4 m. 8) Rett V for tuft 7) en tuft med stein i vegger og gulv. Mål: Lengde 6 m, bredde 5 m, vegger 0,5 m, innv.høyde 0,10 m. 9) Ca. 2 m SV for tuft 8), en meget dyp tuft, muligens en brønn. Tuften har mye stein i vegger og gulv. Mål: lengde 3,5 m, bredde 3 m, dybde 1,10-1,20 m, utv.høyde 0,10 m. 10) Ca. 9 m V for tuft 9), en tuft med stein i veggene, noe i gulvet. Mål: lengde 7,5 m, bredde 5 m, veggbr.0,5 m, indre høyde 0,5 m, ytre høyde 0,5 m. 11) Ca. 2 m S for tuft 10), en tuft med steiner i veggen og gulvet. En grøft går rundt tuften 6 x 6 m. Veggbredde 0,5 m, Ytre høyde 0,6 m. 12) I feltets SØ-hjørne ligger en tuft med tydelig ildsted og stein i veggene. Tuften har forstue på N-veggen. Selve tuften: 6 x 6 m. Forstuen : 1 x 2 m. Eidet tuftene ligger på er orientert NNØ-SSV. Det er mulig at det ligger flere tufter her.
De 2 Ø-ligste røysene ligger på en NØ-SV gående strandterasse. 5 av røysene ligger på en ØNØ-VSV gående morenerygg og 2 av røysene ligger i myrlendt terreng SSV for moreneryggen. Lengst i ØSØ: Fornminne 1: Rund røys, uklart markert, tegner seg i terrenget med mose, lyng og bjørkevegetasjon mellom kuppelstein. En del kuppelstein utkastet i SSV. Mål: Diam. ca 4,0 m, høyde ca 0,20 m. Ca. 7,5 m VSV for fornminne 1: Fornminne 2: Rund røys, tegner seg i terrenget med avlang fordypning orientertVNV-ØSØ ca 2 m, bredde ca.1 m. Fordypningen har en liten bjørk og mosevegetasjon. Resten av røysen er lyng og mosebevokst mellom kuppelstein. Mål: Diam. ca 4 m, høyde ca. 0,45 m. Ca. 8 m VNV for fornminne 2: Fornminne 3: Rund røys, av kuppelstein bevokst med skogvegetasjon i ØSØ. Fordypningen i midten: Diam. ca. 1,5 m, dybde ca. 0,5 m. Mål: Diam. ca. 4 m, høyde ca. 0,5 m. Ca. 2 m V for fornminne 3: Fornminne 4: Langaktig røys, mosevekst mellom kuppelsteinene. I røysa NØ-del ligger en varde. Røysa er utkastet i SØ-del. Diam. ca 2 m, dybde ca. 0,8 m. Røysas ytre mål: lengde ØSØ-VNV ca 13 m, bredde ca 9 m, høyde ca. 1,0 m. Ca. 6 m V for fornminne 4: Fornminne 5: Rund røys, tydelig i terrenget. Lyng og mosegrodd med bjørketrær som området ellers. Bygd av kuppelstein. Fordypning i røysa diam. ca 3 m, høyde ca. 0,5 m. Røysas ytre mål: diam. ca.9 m, høyde ca. 0,75 m. Ca. 14 m V for fornminne 5: Fornminne 6: Rund røys av kuppelstein, tydelig i terrenget, med mosebevokst fordypning. Diam. ca 3 m, dybde ca. 0,6 m. Den resterende del av røysa har skogvegetasjon. Røysas ytre mål: lengde ca.10,5 m, høyde ca. 0,9 m. Ca. 2 m VSV for fornminne 6: Fornminne 7: Langakting røys: Sterkt omrotet og dårlig markert, men tydelig i terrenget som steinansamling med mosevegetasjon rund kuppelsteinen. Mål: ØNØ-VSV ca. 10 m, bredde ca. 8 m, høyde ca. 0,5 m. Ca. 7 m NV for fornminne 7: Fornminne 8: Rund røys av kuppelstein med lyng og mosevegetasjon. I midten av røysa en fordypning, diam. ca 3 m, dybde ca. 0,75 m. Bjørketrær og mose i fordypningen. Mål: diam. ca 8 m, høyde ca. 0,7 m. Ca. 5,5 m V for fornminne 8: Fornminne 9: Rund røys, tydelig i terrenget. Delvis lyng og mosebevokst oppmurte kuppelstein. Bjørkebusk i fordypningen. Mål på fordypningen: ca. 1,5 m, høyde ca. 0,4 m. En større stein i røysas SV-del ca. 2 x 2 m, høyde ca. 0,7 m. Mål på røysa: diam. ca 5 m, høyde ca. 0,5 m. SSØ-NNV-gående skillegjerde mellom Prestegården (14:1) og Korsnes (14:7) deler røysa i to. Ca. 37 m VNV for fornminne 9: Fornminne 10: Langaktig røys; uklart markert. Lyng og einebevokst haug i røysas S-del som måler: SØ-NV ca 3 m, bredde ca. 2 m, høyde ca.1 m. Mosegrodde kuppelstein i midten av røysa, bjørketrær på kantene.
Fornminne: Melkeankerhull. Rundaktig. Delvis tydelig voller. Skyldes muligens at landet rundt er oppdyrket. Vollene er av steinblandet jord. I NNØ-kant av hullet en stor bjørk. Små einer i VNV. Ellers gressbevokst. Vollens bredde ca. 1,5 m, høyde inntil 0,2 m. Hullets diam. ca. 1,5 m, dybde ca. 0,5 m. Påvist av Sigfred Sivertsen. Fortalte at samene brukte fjellet her til sommerbeite. Ankret ble fylt med reinmelk om høsten og dekket av never og jord. Slik oppbevarte de melka til de kom tilbake om våren. Han forteller også at samene gravde ned kjøtt i neverkledte kister om høsten under slakting. Disse ble satt ned i myrdrag og dekket til der vann sivet gjennom og frøs til om høsten. Om våren kom samene igjen saltet og røkte kjøttet og brukte det til sommermat. Sigfred Sivertsen opplyser at en kjempehein ble funnet i samme område, nær brua ved oppdyrking. Han gav heinen til sin bror Trygve Sivertsen som oppbevarer den på hytta si i nærheten. På sin egen gård Forsli oppbevarer finneren bruddstykke av en hein (kvass-stein) som han sier er av samme dimensjon. Lengde 22 cm, total lengde anslått til ca. 40 cm, bredde 9 cm, tykkelse ca, 30 cm. Den ene flatsida har tydelig slitespor. Heinen har Sigfred Sivertsen funnet i en hule i fjellet der han også fant rester etter pulken med never i, noe som skulle være uvanlig. Nærmere stedsangivelse kunne han ikke gi. Ved Djupvatn er en boplass med gammetufter og rester etter "lappstabbur". I en hule i nærheten av stolpen hadde Sivertsen funnet en åpning i fjellet (heller). Der hadde vært en bomme skjært ut av helved, og trefliser (skåret) 3 x 1 " med hull i hvert hjørne. Lærreimer hadde gått igjennom, og noen lærbiter fantes. Ikke tatt vare på. Mons Hansa, en same skulle ha funnet en blyforekomst i Tollå-dalen, men han døde uten å fortelle noen hvor skjerpet var.
Lengst i N: 1) En rektangulær forsenkning av tuft, orientert VSV-ØNØ. Den er noe uklart markert men sees tydelig i terrenget. Her fant Ingv. Karlsen under graving, ca.1,5 m nede i jorden rester av plankegulv, omgitt av en rektangulær mur bestående av bruddstein og leire. Tuften er gressbevokst og har lengde ca.5 m, bredde ca.3,5 m, dybde 0,3-0,4 m. Ca. 12 m SSØ for 1): 2) Fjernet flatmarksgrav, funnet ca. 0,5 m under jorden under potetdyrkning. Ingen stein lå omkring. Intet på overflaten kunne tyde på at det lå en grav under, det samme gjelder nok en 3) Flatmarksgrav som lå 8-10 m SSØ for 2). Skjelettrestene ble gravd ned igjen, men på et litt annet sted. Ca. 15 m SSØ for 3): 4) Gårdshaug, helt planert, nå delvis potetåker. Ingen naturlig avgrensning. Her ligger et ca. 0,6 m dypt lag med kulturjord. Ingen rester av bygningsmateriale funnet, men derimot endel benrester av fisk og andre dyr, potteskår m.m. her er også funn nr. ... gjort. Stedet har samme gunstige miljø som beskrevet under X3 V2 3004. 1997: Nr 1 Uendret. Svært dårlig synlig pga gressvekst, men påvist med hjelp av William Dahl. Nr 2 og 3 Fjernet. Nr 4 Uendret. Pga gressvekst vanskelig å fastslå, men mulig å plassere ut i fra 1) samt ifølge lokalbefolkningen (William Dahl).