Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Samlingen består av to steinlegninger. Lengst i ØNØ: Steinlegning 1) Klart markert og tydelig i terrenget, med de oppkastede steiner fra en nylig utgravd VSV-ØNØ gående grøft som er ca. 1,2 m dyp og bredde ca.1,5 m Opprinnelig var steinlegninge innsunket i midten. Det ble ikke funnet noe under grøftingen opplyser Bernhoff Iversen (73:4) som hadde fulgt med utgravningen. Grøften deler steinlegningen på midten. Den S-lige del har entydelig fotgrøft, bredde ca.0,3 m, høyde ca. 0,2 m. På toppen av steinlegningen ligger ganske store kuppelstein ca.0,4 x 0,4 m, men i den indre av steinlegningen som grøften viser, er det en del rullestein av mindre størrelse. Steinlegningen er ellers gressbevokst. Mål: Diam. ca. 15 m, høyde ca. 0,4 m. VSV for 1) og med felles fotgrøft: Steinlegning 2) Tydelig markert med fotgrøft lik 1), flat men rotet nedsenkning i midten. Diam. ca. 6 m, høyde ca. 0,3 m. Havnø og Lund skal ha besiktiget steinlegningene opplyser Bernhoff Iversen, og en av arkeologene skal ha antatt steinlegningene å være "soltempel" Like fenomener var visst å finne på Helgeland.
Stolperester fra flere større hustufter, funnet undre pløying. Stolpene sto i parallelle rekker på en terrassebrink med regelmessig avstand. Det var ikke funnet oldsaker under pløying, annet enn snor av ullhår.
Liten gravhaug, utydelig markert og utydelig i terrenget. Haugen er bevokst med lyng og einer. Diam. ca. 5 m, høyde ca. 0,3 m. Haugen er rundaktig og utflata men syner ikke tegn på å være utkastet. Området gir muligheter for mange liknende gravhauger, men vanskelig å fastslå nærmere p.g.a. vegetasjonene.
Lengst i NNV: 1) Noe uklart markert, oval steinaldertuft, helt overgrodd av lyng og mose. Noe stein i veggene, ca. 8,5 m N-S, ca. 6 m Ø-V, H.o.h. ca. 12 m. Kant i kant med 1)'s SSØ-lige side: 2) Do. rund steinaldertuft, mer uklart markert, særlig mot V. Lyng og mosegrodd. Diam.ca. 8 m, h.o.h. ca. 13 m. Kant i kant med 2)'s SSØ-lige side og på en høyereliggende strandterrasse: 3) Do.rund steinaldertuft, klart markert, også lyng og mosegrodd. Fordypning i midten, høyde ca. 0,9 m. Veggene inneholder en del stein Diam. ca. 10 m, h.o.h. ca. 14 m. Ca. 3 m NNØ for tuft 3) og på samme strandterrasse som denne: 4) Noe uklart markert rund røys, bygd av mellomstor bruddstein, gress og lyngbevokst. Diam. ca. 6 m, høyde ca. 0,5 m. 2) og 4) kan muligens være noe tvilsomme som fornminne. 1997: Nr 1 Uendret. Gjenfunnet med utgangspunkt i nr 3), som er den tydeligste tuften. Nr 2 Uendret. Ikke så vanskelig å se, men 3) og 1) "lager mønsteret". Nr 3 Uendret. Den tydeligste tuften. Med utgangspunkt i denne kan 1) og 2) gjenfinnes i retning NNV. Nr. 4 Ikke gjenfunnet. Ikke gjenfunnet etter tidligere beskrivelse, kan dog være en gress og lyngbevokst forhøyning ca 6 m NNØ for tuft 3). 2008: feltet er utvidet noe mot nordvest.
Ca 200 m NØ for bebyggelsen i Stikkelvåg, ca. 20 m fra flomål ligger 2 labyrinter.
Fornminne 1: Labyrint. Flate skiferheller kan sees lagt i et asymmetrisk mønster. Synes forstyrret ved at det blant annet er lagt heller opp på de opprinnelige. En haug med steiner ved siden av. Noen steiner er mosegrodde. Det som sees tydeligst er et rektangel med en liten konsentrisk steinsetting ved siden av.
Fornminne 2: Labyrint. Den N-ligste av de 2 labyrintene er også delvis ødelagt. En del skiferheller, lagt i kvadratiske ruter, synes ikke opprinnelige. Flere skiferheller oppkastet i området.
2019: Kartfesting omtrentlig og basert på beskrivelse sett i lys av ortofoto og terreng. Må kontrolleres i felt for nøyaktig geometri.
Noe uklart markert langaktig røys, bygd av middelstor bruddstein for det meste, og overgrodd av lyng og bjørkekratt. En bergknaus stikker frem i S-siden av røysa. Virker sterkt opprotet og utkastet, særlig mot S, og et krater overgrodd med bjørkekratt er omtrent midt i, diameter ca. 2 m, høyde ca. 0,5 m. Orientert N-S, lengde ca. 10 m, bredde ca. 7 m. 1997: Ikke gjenfunnet. 2019: Gjenfunnet i midten av mai, like etter at marka var snøfri.
To gammetufter registrert.
Fornminne 1: Gammetuft, rektangulær hvor to parallelle voller er avskåret av nyere tids tuft med steinhaug i. Tufta er godt markert. Tydelig i terrenget. Avgrensa med voll. Orientert NØ-SV: ca 7 m x 6 m. Stein i dagen i vollen. Vollens bredde 1,5 m. Høyde inntil 1/2 m. Åpning i SV, ca 4 m bred. På NØ-sida av steinhaugen i nyere tids tuft, fortsetter de to parallelle vollene, men ikke klart avgrensa i N. Den best markerte er den V-lige: ca 8 m lang. Total lengde ca 22 m, og ca 6 m bred. 11 m NØ for fornminne 1:
Fornminne 2: Gammetuft, rektangulær. Tydelig i terrenget, klart avgrensa med voll, stein i dagen i vollen. En indre voll deler tufta i to. Orientert N-S: ca 10 m og ca 6 m bred. Åpen i NV: ca 2 m bred. Vollens bredde inntil 2 m og ca 1/2 m høy.
2019: Kartfesting basert på beskrivelse sett i lys av ortofoto og terreng. Må kontrolleres i felt for nøyaktig geometri.
2024: Lagt inn fra punktskyanalyse. Det er flere tufter høyere på strandflaten. Må kontrolleres i felt.
Lengst i N: 1) Klart markert rund haug, lagt på fjell, ellers bestående av jord. Regelmessig form, men går nesten i flukt med terrenget i V. Her ser det ut til å være en bro, med bredde ca.3 m, lengde ca. 3 m. (kan også være naturformasjon). Engbevokst, tilsynelatende urørt. Diameter. ca. 12 m, høyde ca. 1,75 m. Ca. 6 m SSV for 1): 2) Ditto haug, sannsynligvis lagt på berg, bygd av jord. Regelmessig form, engbevoksning. Diameter ca. 8 m, høyde ca. 1 m. 1997: Nr 1 og 2 Uendret.
Ganske klart markert gårdshaug, som også tegner seg ganske tydelig i terrenget. Antagelig noe utplanert på toppen, ellers urørt. Avgrenses av Gårdselva i N og V, og av strandkanten i S. I Ø glir den mer gradvis over i terrenget. I V-hellingen åker, og litt S for midten av haugen står våningshuset (169:1) med en liten hage. Gårdens driftsbygning står ved Ø-kanten av haugen. Svartjordslagenes tykkelse kan ikke angis, men kan muligens være maksimun 1,5-2 m. H.o.h. ca. 3 m. Gode havnemuligheter i S, elveos i SV. Orientert N-S, lengde ca.60 m , bredde ca. 45 m. En hel del fiskebein og tømmer, keramikkskår etc. er stadig blitt funnet under pløying på haugen, men intet er tatt være på inntil nå. 1997: Skadet. Garasje i N/NV-del av haugen, samt 3-6 søyler fra tilbygg på våningshus. Enklest å se fra S/SØ. Kartet mangler enkelte bygg.