Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Gammel registrering: Ca 20 m NØ for nyere tids ruin: Fornminne 1: Hustuft, 2,5 m NØ-SV, 2 m bred, 1/2 m dyp. Tydelig i terrenget, uten markerte voller. NØ for fornminne 1: Fornminne 2: Hustuft, liten oval forsenkning. Tydelig i terrenget, ingen avgrensa voll. Ca 50 m NNØ for fornminne 2 på den N-S-gående del av terrassen: Fornminne 3. Hustuft. Kvadratisk forsenkning, tydelig i terrenget, klar voll i den Ø-lige delen. 3 x 3 m indre mål, dybde inntil 1/2 m, vollens bredde 3 m, høyde inntil 30 cm. 5 m N for fornminne 3: Fornminne 4: Hustuft. Ditto 3, uten klar markert voll, 3 x 3 m. 4 m N for fornminne 4: Fornminne 5: Hustuft, oval forsenkning, 2 m i diameter, største dybde ca 1 m, vollens bredde inntil 2,5 m. Nedgravd i terrenget. Tydelig voll i SØ. Mulig inngang i NØ, med mødding i den Ø-lige voll. 10 m NNØ for fornminne 5: Fornminne 6: Hustuft. Fordypning, ca 2,5 m x ca 1,8 m, svært utflytende form, synes rektangulær. Ingen avgrensa voll. 13 m NNV for fornminne 6: Fornminne 7: Hustuft. Rund forsenkning, 3 m i diameter, dybde inntil 1 m. Meget tydelig i terrenget, ingen klar voll, en del av tufta utrast i S. ------ Kontrollregistrering 2008: Lokalitet gjenfunnet og karfestet, samt ny registrering av en mulig tuft fra nyere tid. Den gamle beskrivelsen av tuftenes plassering i forhold til hverandre ser ut til å være noe unøyaktige; de stemmer hvertfall ikke helt med kontrollregistreringen. Beskrivelsen av andre trekk (som beskrivelse av tuftenes morfologi og lokalitetens plassering i terrenget) ser dog ut til å stemme bra.
Flere enkeltminner under denne lokaliteten mangler lokalisering og avgrensing, men er beskrevet i tekst. Det er laget en anslagsvis avgrensing ut fra beskrivelsene (10.08.2016).
Kirkestedet: TUFJORD (ROLFSØY), gnr. 101a (=2/17) Kirkenes (Rolfsøya; Måsøy sogn). Det finnes ingen samtidige kilder til en kirke på (gnr. 2) Kirkenes på Rolfsøy. ”I Tufjord paa Rolfsøy stod der paa Kirkeneset en Kirke, som var Annekskirke til Ingen [Ingøy]. I 1668 var den øde og forfalden. I 1721 vidnede en 80-aarig Kvinde, som var født i Tufjorden, paa Tinget for Ingen, at der i Tufjorden i forrige Tider stod en Kirke, hvortil Refsbotns Folk søgte, saalænge den der stod. Da Kirken ikke nævnes i Reformatsen, maa den være opført efter 1589” (NG 150). På slutten av 1500-tallet omtales Tuefiord paa Roldzöen som et stort fiskevær (Storm 1895). Det synes således lite sannsynlig at kirken skulle være reist etter 1589, da nedgangstida for Finmarkskysten på dette tidspunkt allerede hadde satt inn for fullt (Simonsen 1991:165). I 1966 ble et rektangulært, avgrenset område på Kirkenes registrert: ”Matrikkelnummer 101 a heter Kirkenes, og etter Nicolaissen 1889 var her tuft etter kirke 11 x 6 m og innhegna kirkegård med 140 skritts omkrets med stein, jord og kvalbein, i firkant. Der var da mannebein overalt (…) Kirketufta og kirkegården ligger på ei lita slette mellom berga på sørøstsiden av neset. På vestsida går det inn ei smal kjeile nesten inn til muren, men denne er ikke tilgjengelig med båt, så landing må foregå fra øst (…) Muren og tufta sees meget tydelig og virker heilt intakt. Muren er bygd opp av stein, med jord over, og er ca. 20x28 m. Breidde ca. 1 m og høgde ¾ - 1 m. Der er inngang fra vest. Terrenget innafor virker til dels nokså slett og der er litt antydning til graver, men det er antagelig ifylt jord i gravhullene. Kirkegård og tuft står i tilnærma øst-vest retning. Kirketufta er rektangulær, ca. 7x11 m, 30-40 cm høg, med litt stein i muren. Den er litt låger midt inni og er der antagelig ifylt. På sørveggen er to fordypninger, enten etter graver eller tilbygg – pga. grasveksten lot det seg ikke avgjøre. Mellom muren og stranda er en svak gårdshaug, ¾ - 1 m høg, med rester av tufter oppå haugen og ved sida av. Der var nå mye gras, og dette hindra befaringa. Langs veien (nersida) var fiskehjeller, og over jorda – også kirkegård og tuft – var hesjer. Også på den lille grassletta mot nord var rester av tufter” (Bratrein 14/7 1966). Odden ut/sørvest for Været heter Kirkenes, aller ytterst Kirkenesspira. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-81)
Eldre beskrivelse:
Registrering 1981:Lengst i S, mellom 2 fremstikkende bergknauser:
Fornminne 1: Nausttuft, 9 m Ø-V, beliggenhet ca. 50 m fra flomål, 6 m bred. Den sydligste, tydelig i terrenget, men dårlig markert da den S-lige vollen er noe forstyrret. Fordypning i midten med lave buede voller. Åpning mot sjøen i V. 3 m N for fornminne 1:
Fornminne 2: Nausttuft, 8 m Ø-V, ca. 5 m bred. Åpningas bredde i V, ca. 2 m. Vollens bredde ca. 2 m, høyde ca. 20 cm. Forsenkninga i midten ca. 30 cm dyp. Godt markert med lave buede voller, forsenkning i midten. Ca. 50 m N for fornminne 2:
Fornminne 3: Inngjerdet kirketuft, godt markert med tydelige voller. Gjerdet: 23 m Ø-V, 16 m N-S, største høyde inntil 1 m, oppmurte stein i dagen flere steder, vollens bredde ca. 1,5 m. Åpning i V og S, særlig markert i V: inntil 1,3 m.
I midten av kirkegården, kirketuft, orientert Ø-V: ca. 11 m, bredde N-S ca. 6 m. Tegner seg som en forhøyning i terrenget, fordypning i midten, godt markert, klart avgrenset voll. Utenfor den S-lige langveggen, en liten forhøyning som synes som inngangsparti. Vollens høyde inntil 1/2 m. Bredde inntil 1,2 m. Flere små forsenkninger mellom kirketufta og kirkegårdsvollen kan være mulige graver. V for og helt inntil kirkegårdsvollen:
Fornminne 4: Gårdshaug, største høyde ca. 2 m, utstrekning ca. 30 x 50 m. Ligger på sletta foran kirketuften, mellom bergknauser, sterkt skrånende mot sjøen i V. . NØ-ligste del synes kraftig. Flere gammetufter med kraftige voller på haugen.
Registrering 2002: Kirkegård, nedlagt. Kirkegård av samme type som Yttervær på Loppa og Mefjord i Hammerfest. Noe større kirketuft. Inngjerdet av stein-/torvgjerde. Ingen synlige graver pga. høg vegetasjon ved registreringa. Etnisk tilhørighet: samisk. Foto: NIKU/Svestad 04/02:3, Skisse: se Svestads feltdagbok.
2022: Enkeltminner lagt inn fra punktskyanalyse, ortofoto og beskrivelser. Kirkegården og -tufta presisert ytterligere fra punktskydata.
Lengst i Ø: Fornminne 1: Hustuft, rund, 5 m i diameter, inntil 0,5 m dyp. Tegner seg som en fordypning, tydelig i terrenget, men dårlig avgrensa. Ingen markert voll. Ildtuer i tuftas indre, gras- og mosebevokst. 6 m V for fornminne 1: Fornminne 2: Hustuft, kvadratisk, 4 x 4 m, dybde inntil 1/2 m. Utflytende i formen, godt markert, uklart avgrensa, ingen klar voll. 19 m V for fornminne 2: Fornminne 3: Hustuft, rektangulær hvor de Ø-V gående voller forsvinner under steinmur??, tydelig i terrenget, klart avgrensa, godt markert voll. I vestlige ende inngang, med fordypning utenfor, men felles voll omslutter begge fordypningene. 13 m Ø-V, 8 m N-S, dybde inntil 0,5 m, vollens høyde inntil 30 cm. 2 m SSV for fornminne 3: Fornminne 4: Hustuft, lita rund fordypning, 4 m i diameter, uten klar voll, bevokst med ildtuer.
Fornminne: Steinalderboplass. Terrasse med store åpne partier av flyvesand. I de åpne profilene sees flere torvlag og i den Ø-lige del av flyvesandsområdet, fant man ved rensning i profilen ca 70 cm dypt et kulturlag bestående av trekull, fiske- og dyreben. Kulturlaget inntil 2 cm bredt. Ingen synlige strukturer på overflaten.
P. Simonsen 1976, nr. 63: Boplass fra Yngre steinalder, funnet i 1931 av Edv. Havnø, 8 m.o.h. Herfra en skiferkniv og 14 kvartsittavslag.
Fornminne 1: Gammetuft, oval. 9 m Ø-V, 4 m N-S. Største høyde inntil 1/2 m. Klart avgrensa, uten markerte voller. Tegner seg som en forhøyning i terrenget. Gras- og mosebevokst. 3 m Ø for fornminne 1:
Fornminne 2. Gravrøys, lita rund røys, 1,5 m i diameter, inntil 30 cm høg. Klart avgrensa. Oppbygd av stein og torv. 1/2 m Ø for fornminne 2:
Fornminne 3: Gravrøys, rund røys, 3,5 m i diameter, inntil 70 cm høy. Oppbygd av stein og torv. Antydning til fotgrøft i N-lige halvdel.
2020: Geometri flyttet for å samsvare med LIDAR-data. Lagt hvor det er tydelig gammetuft av omtrentlig korrekt størrelse, og røysene målt etter denne. Må kontrolleres i felt.
Lengst i N: Fornminne 1: Gravrøys, rund, uklart markert, tydelig i terrenget. En del steiner i dagen, ellers grasbevokst. Diameter 4 m, høyde inntil 0,3 m. 17 m SV: Fornminne 2: Gravrøys, oval, uklart mot S, ellers klart markert. Tydelig i terrenget, grasbevokst. Halvmåneforma søkk i N-re halvdel av røysa, ca 1,5 m innafor kanten. Størrelse 6 m Ø-V, 5 m N-S. Høyde inntil 0,4 m. 16 m S, på bergknatt: Fornminne 3: Gravrøys, rund. Noe uklar pga tuemark, tydelig i terrenget. Grasbevokst med "måsetuer". 4,5 m NØ-SV, 4 m NV-SØ. Høyde inntil 0,6 m. 10 m V for fornminne 2: Fornminne 4: Gravrøys, rund. Sees som et søkk med låge voller rundt. Grasbevokst. 2 x 1,5 m stort og inntil 0,3 m djupt søkk i sentrum av røysa. 5 m Ø: Fornminne 5: Gravrøys, rund. Uklar markering, tydelig i terrenget. Grasbevokst. Firkanta søkk i sentrum av røysa, 2 x 1,5 m stort og inntil 0,3 m djupt. Diameter 4 m, høyde inntil 0,3 m. 8 m NØ: Murte steiner (1,5 x 1,5) som trolig stammer fra en nyere tids jordkjeller e.l. (Registrert av Ringstad som "gravrøys?"). 1 m N for fornminne 5 er en NØ/SV-gående jordvoll, ca 25 m lang. Høgda på N-sida inntil 0,7 m, på S-sida inntil 0,3 m. Vollen bøyer av mot SØ 4 m NV for jordkjelleren. Rimeligvis har her vært gammelt potetland.
Gravfelt bestående av sju gravrøyser, hvorav en langrøys og resten rundrøyser. Fornminne 1: Rundrøys, uklart markert p.g.a. overtorving og vegetasjon. En del bruddstein og rundkamp synlige, ellers dekket av kraftig overtorving. På toppen av røysa står en bautastein som er ca. 1,80 m høy, ca. 0,2 m brede og ca. 0,3 m i tykkelse. Iflg. Nicolaissen skal hele steinen måle 2,83 m i lengde. I røysas V-kant sees en liten fordypning inntil 0,35 m dyp og inntil 1 m lang. Røysa er sterkt overtorvet og bevokst av einer, gress og lauvkratt og et større bjørketre i V. Diam. ca. 7,5 m, høyde ca. 0,4 m. Ca. 9 m S for fornminne 1: Fornminne 2: Uregelmessig rund røys, uklart markert og lite synlig i terrenget. Røysa er sterkt omrotet i toppen og en del stein i dagen. Overgrodd og overtorvet med einer og bjørketrær. Diam. ca. 6 m, høyde ca. 0,5 m. Ca. 6 m SSV for fornminne 2, hvilende på et svaberg: Fornminne 3: Langrøys, orientert ØNØ-VSV. Klart markert, bygget av bruddstein og rundkamp. Røysa er lyng, krattbevokst med bjørketrær. Lengde ØNØ-VSV ca. 10 m, bredde inntil 5 m, høyde inntil 0,4 m. Herfra stammer Ts. 424-29. Funn fra folkevandringstid. Ca. 26 m NNØ for fornminne 1: Fornminne 4: Rundhaug, klart markert og godt synlig i terrenget. Bygget av jord og grus, ingen stein i dagen. En svak forsenkning i toppen. Bevokst av bjørketrær og gress. Diam. ca. 7 m, høyde inntil 1 m. Herfra funnet Ts. 1404-08, vikingetid. Ca. 5 m VNV for fornminne 4: Fornminne 5: Rundhaug, klart markert og virkelig godt synlig. Bygget av grus og jord, ingen stein i dagen. Einer, gress og bjørketre bevokst. Liten forsenkning i toppen, dybde ca. 0,2 m, lengde ca. 2 m. Diam. ca. 10 m, høyde ca. 1 m. Herfra funnet Ts. 1409-16, Vikingetid. Ca. 9 m NV for fornminne 1: Fornminne 6: Rundrøys, bra markert, men lite synlig p.g.a. vegetasjon. Haugen består av jord og stein, og en del stor bruddstein i toppen. Diam. ca. 7 m, høyde inntil 0,5 m. Herfra funnet Ts. 1417 fra Folkevandringstid. Ca. 2,5 m Sv for fornminne 4: Fornminne 7: Rundrøys, dårlig markert, sterkt omrotet og lite synlig i terrenget. Består av jord og stein, med noen få stein i dagen. Bevokst med gress og lauvkratt. Diam. ca. 6 m, høyde ca. 0,5 m. Ca. 1 m V for fornminne 7: Fornminne 8: Rundrøys, forholdsvis klart markert. Bygget av bruddstein og rundkamp av varierende størrelse. I toppen en bautaformet stein. Høyde 0,75 m, tverrmål 14 x 27 cm. Røysa er krattbevokst. Diam. ca. 7 m, høyde ca. 0,6 m. Herfra funnet Ts. 1419-23, fra folkevandringstid.
Fornminne 1-13: Feltet består av minst 13 utpløyde og ødelagte hauger, hvorav 1 langhaug og resten rundhauger. De 5 NV-lige ligger på 5/9 Ljønes, 8 ligger helt og delvis på Ljønes 5/10 og deler av de to SØ-ligste ligger på Ljønes 5/3. Samtlige hauger ligger i innmark og var godt synlige (fordi området var nyslått), men svært uklart markert. De fleste av rundhaugene har en diam. fra 15-21 m, 2 er ca. 7-8 m i tverrmål. Langhaugen er orientert Ø-V og er ca. 25 m lang. De to små rundhaugene har en ubetydelig høyde, ellers er høyden 0,5-1,2 m. Samtlige hauger er gressbevokste, de 4 SØ-ligste er krysset av NNØ-SSV gående vei til sjøhusene og parallelt med denne skillegjerdet mellom Ljønes 5/3 og 5/9. En av disse har en potetkjeller i den V-lige ende, herfra stammer Ts. 825, dobbeltring av gull. I terrenget ellers finnes forhøyninger som også kan være utpløyd gravhauger, men disse kunne ikke påvises, da enga ikke var slått. Se skisse av AB. Jakobsen som er oppvokst på Hauan (5/3). Innsendt separat til I.M. Holm-Olsen.
Fornminne: Rundhaug, halvparten fjernet ved jorddyrkning. Den restrerende halvdel er klart markert og godt synlig. I midten en del større rundkamp i dagen, elles består haugen av stein og sand. Den er bevokst med gress. Diam. Ca. 8 m, høyde 0,5 m. Simon Einvold opplyser at hans far fant en brosje av hamret sølv da halve haugen ble lagt opp. Denne skal være innsendt museet, men intet nr. kjennes. Ved oppdyrking på jordene V for Einvold, nær Ljønesveien skal være funnet tufterester opplyser A.B Jakobsen, men han har kun hørt det fortalt.