Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Kulturlandskapstype: Sjøsamisk bosetting.
Fornminne 1: Oval steinsetting. Ligner ved første øyekast en labyrint, men har to parallelle baner. Noen steder er banene delt av tverrliggende skiller. Banene er markert med rekker av ovale, flate steiner. Steinene er mellom 10-30 cm lange. Steinsettingen er mye overgrodd av lyng. Skillene er buskbevokste. Mål: lengde 43 m, bredde 13 m (indre mål). Langsidene er rette, buer så av i endene (ligner en løpebane). Bredden på banene er ca 80 cm. 2 m Ø for steinsettingens NØ ende er:
Fornminne 2: En liten tilnærmet kvadratisk steinsetting av flate heller. Steinene er ca 30 x 20 cm. Indre mål 1,80 x 2,20 m. Inni steinsettingen ligger noen heller spredd, mulig at disse har delt steinsettingen i to deler. 26 m NNV for fornminne 1:
Fornminne 3: Trorlig rester etter en tilsvarende steinsetting. Flate heller, relativt godt nedgrodd av lyng. Denne ligger på linje med den nedre delen (mot sjøen) av den første steinsettingen. Av denne er det bare den nederste (NØ delen) som finnes. 2 baner hver på ca 80 cm bredde. Steinsettinga er ca 3 m lang.
2019: Kartfesting basert på beskrivelse og rapport, sett i lys av ortofoto og terreng. Må kontrolleres i felt for nøyaktig geometri.
Kulturlandskapstype: Deler av området er gammel kulturmark. Fornminne 1-3: Tuftegruppe (B,C,D). Tuft B har en total vidde på 19 x 7 meter, hvor det på en av langsidene stikker ut en gang. Tufta har sannsynligvis vært fellesgamme. Tuft C er rektangulær 6 x 4 m. Steinlagt voll markerer veggene. Et kvadratisk 1 x 1 m stort arran ligger midt i tufta. Mulig over 100 år. Tuft D er en rund gammetuft med diameter 4 m. Også denne kan være over 100 år.
Kulturlandskapstype: Sjøsamisk bosetning.
Gammel innmark V for veien, utmark i Ø. 180 m NV for fornminne 2 (eget skjema), 50 m VSV for riksveien, 50 m ØNØ for flomålet:
Fornminne: Gammetuft (R3), grasvokst, uregelmessig tuft med ytre mål 17 x 15 m, godt markert med kraftige voller som består av jord og enkelte seinheller. Vollens bredde 1-2 m, høyde opp til 0,6 m. Tufta har minst 5 rom og har to utganger. I rom "D" er innerveggene støttetopp av flere seinheller, rom "F" er langt svakere marker enn resten av tufta og hører kanskje ikke til denne. Se skisse og foto nr 5 tatt mot S.
2019: Kartfesting basert på beskrivelse sett i lys av ortofoto, LIDAR og terreng. Må kontrolleres i felt for nøyaktig geometri.
Kulturlandskapstype: Sjøsamisk kombinasjonsbruk. Vest for bekken i Petternesbukta på ca 10-12 m over havet ligger 6 rektangulære til ovale forsenkninger langs terrassen. Like øst for bekken ligger to lignende på samme høydedrag. Rett sør og vest for feltet med 6 tufter på ca 5 m over havet ligger en rund oppbygd steinsetting ca 2 x 2 m i diameter. Disse ble ikke registrert. 100 m vest for bekken, 20 m nord for flomålet og ca 5 m over havet: Fornminne: Steinsetting(er) (R2), mulig grav murt opp av stein 2 x 2 m.
Kulturlandskapstype: Innmark, eldre og yngre.
265 m N for spissen av neset, på andre siden av elva:
Fornminne: Hustuft/gammetuft (R4, K1), 12 x 7 m, orientert Ø-V, to større rom, ett mindre som en "utvekst" i SØ. Det var ikke tid til individuell innmåling av alle kulturminnene da vi var avhengig av båtskyss.
På veien tilbake til havøya var vi iland ved Neselva 2,4 km N for Vesterbotn på vestsiden av fjorden. her ligger et førtitalls kraftig nedgravde tufter i tre store systemer av "drueklaser" á la Vadsøya og Forsøl, se foto nr 3 og 4. I tillegg var her tre store tufter etter stavgammer. Lokaliteten er tidligere registrert av R. L. Andreassen.
2019: Kartfesting basert på beskrivelse sett i lys av ortofoto og terreng. Må kontrolleres i felt for nøyaktig geometri.
Fornminne: Boplass. turvegen går gjennom nordenden av boplassen, som flintdolken og skiferkniven stammer fra. Prøvestikk og bruk av jordbor viste 0,1-0,35 cm tjukt kulturlag over et område på ca 25 x 17 m. Lengst i sør, ca 10 meter nord for vatnet og 1,5 m øst for blokk: Fornminne: Tuft, oval, tydelig, bra markert unntatt i sør. Gravd inn i bakken. Bevokst med lyng og einer. 4 m ØSØ-VNV, 3 (?) m NNØ-SSV. Dybde inntil 0,4 m. Bruk av jordbor viste iallfall 0,2 m tjukt kulturlag. Kåre Ringstad har gravd i sentrum av tufta. 1998: Martinus Hauglid som registrerte plassen 09.07.1997 anbefalte undertegnede å se nærmere på den, idet toprøvestikk og boringer i og omkring tufta hadde vist rester av 0.1-0.35 m tjukt kulturlag. Det ble 24.06.1998 foretatt 1 prøvestikk og 2 boringer. Prøvestikk: 25 x 35 cm stort, 40 cm dypt, beliggende 12 m stikk øst for NØ-inngang til danseplatten og 3 m S for stien (målt med målebånd). 10 cm torv 30 cm mørkebrunt kulturlag med småbiter av stein og litt større stein samt opp til 1 kubikcm store stk trekull. Herunder gulligbrunt, grovt sand. Boring 1: 16 m Ø fra platte, 5 m fra sti. 10 cm torv 30 cm mørkebrunt kulturlag med trekullbiter herunder gulligbrunt, grovt sand Boring 2: 17 m Ø fra platte, 3 m S fra sti: 10 cm torv 2 cm grov, grå grus herunder så langt raktes svart kulturlag. På tross av at det her finnes et tjukt kulturlag synes potensialet for bevaring av organisk materiale som bein og tak å være ringe.
Lagt direkte på berget: Rundrøys, klar kantmarkering, ganske godt synlig. Bygd av middels rundkamp.Svakt avrundet, jevn, symmetrisk profil. Noe stein tatt fra partiet rundt midten, ellers urørt. Midtpartiet og kantene kledt med lyng, mose og lav. Mål: Diam. 7 m, h. 0,6- 0,7 5 m.
Fornminne 1: Røysen er opplagt av kuppelstein som er synlig over det hele. Den har fått fasong etter terrenget, slik at den måler ca 11,5 m Ø-V og ca 6 m N-S. Den er ganske lav, og er tydelig opprotet i senere år. Det er grunn til å tro at stein fra røysen er benyttet i muren til hytta. Fornminne 2: Denne røysen virker også en del opprotet i senere år. Det var denne røysen Martin Holm visste oss. Han opplyste at opprotingen var skjedd etter at han sist hadde sett røysen, visstnok for noen år siden. Særlig den øvre del av røysen langs bergknausen virket nå en del deformert, i det stein var fjernet, til dels kastet lenger ned. Det var nå vanskelig å bestemme omkretsen av røysen, som virker som en langrøys, ca 8 m i lengderetningen omtrent Ø-V. Spor etter andre røyser ble ikke funnet på holmen. Informasjon fra kopi fra Fylkesarkeologens arkiv.