Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lokaliteten ligger i et åpent område omkranset av skogsvegetasjon på vestsiden av Hjemmeluftbukten, øst for den gamle gårdsbebyggelsen på Apana Gård og vest for bolighusene i Selbakken 12 og 14. Veien passerer like sør for lokaliteten. Per 2016 er det registrert 11 helleristningsfelt på lokaliteten som ligger på flere eksponerte svaberg med korte avstander i mellom. Helleristningsfeltene på lokaliteten er generelt sett dårligere bevart enn de øvrige helleristningslokalitetene i Hjemmeluft, først og fremst som følge av naturlige forvitringsprosesser. Noen tilfeller av skader som følge av menneskelig atferd finnes også på enkelte felt. Mange av de enkelte ristningene er imidlertid fortsatt godt bevart og lette og få øye på. Ingen av feltene er tilrettelagt for besøkende, noen av figurene på lokaliteten har likevel vært oppmalt med rødfarge tidligere. Helleristningsfeltene på lokaliteten anses å høre til de to eldste tidsperiodene/fasene i Altas bergkunst. Periodene har vært gitt ulike dateringer i ulike forskningsarbeider, disse faller hovedsakelig innenfor yngre steinalder, men den eldste perioden kan muligens også gå så langt tilbake som til slutten av eldre steinalder. Figurinnholdet på lokaliteten er variert, med blant annet mennesker, båter og rein, elg, og bjørner. Den største samlingen av figurer på lokaliteten befinner seg på feltet Bergheim 1 som stammer fra den eldste perioden. Det regnes som sannsynlig at det har vært mange flere helleristninger på lokaliteten som i dag er borte pga naturlig slitasje.
Identifiseringen av bergkunstfeltene på lokaliteten har ikke vært helt konsekvent gjort i dokumenter som har blitt produsert opp gjennom årene, se enkeltminneskjemaene for utfyllende informasjon. Som følge av dette er feltnummer 10 per 2016 tatt ut av bruk, for å unngå unødvendig forvirring bør nummeret heller ikke brukes om igjen på eventuelle nye felt i framtiden.
Eldre steinalderboplass, ligger på 35 m. terrassen i Tverrelvdalen, på østsiden av veien til Sautso, ca. 100 m. sørfra krysset ved E6. Avslag av chert og kvarts var funnet på overflaten av terrassekanten i vegskjæringa. Prøvestikk på samme terrasse på andre siden av veien røpte ingenting.
Etter den opprinnelig overflatesamling grov vi 3,5 kvm. på terrassekanten (figur 1). Avleiringa virket intakt, men profilen viste forstyrrelser fra både røtter og veibygging. Prøvestikk forskjellige steder på terrassen gav intet resultat. Boplassen synes til å være avgrenset til et ca. 12 kvm. lite sandaktig område ved veikanten. Utvilsomt var mesteparten av boplassen fjernet av veibygging.
Funnene bestod av både redskaper og avslag. Redskapene omfattet flekker, flekkeblokker, en spånkniv, en mulig stikkel og avslag med bruksspor. Råstoffene var hovedsakelig grå kvenvik chert (chert som forekommer i Kvenvikgrønnstein-formasjonen), men det var også Porsangerchert, sør-skandinavisk flint, melkekvarts og bergkrystall.
Vurdering: Boplassen burde graves ut før den er helt ødelagt.
-- Fra ØK-registreringsrapport av B.Hood og B.Helberg
Fornminne: Tuft. Orientert langs med fjæra. Tydelig markert, men vanskelig synlig i terrenget. Vegger av 1 rad mellomstore steiner. Regelmessig. Delvis nedgrodd i gress.
Fornminne 1-N: Ødelagt større tuftefelt pga jordbruksaktivitet. Feltet bestod av en større samling svakt synlige yngre steinaldertufter og var ikke søkt frigitt.
Fornminne 1-8: Steinaldertufter. 7 tufter ligger i et rullesteinsbelte ca 40 m over havet. Sør for rullesteinsområdet er et stort myrområde. Disse 7 tuftene, 5 store og 2 små, ligger innenfor et 10 x 38 m område. Tuftene er typisk "Vegatype", ca 4 - 5 m i diameter. Noen av tuftene er torvdekket og dermed egnet for eventuell utgravning. En tuft ligger på en lavere strandvoll, ca 35 m over havet. Denne tuften er torvdekket.
Fornminne: Noe uklart markert gårdshaug, utplanert på toppen, og det blefortalt at det har stått en butikk her. En NNØ-SSV-gående veg Kjøllefjord Skjøtningberg skjærer seg over haugens fot mot fjæra. I grøften fra P. Klykkens hus og mot NØ ble C. 25337 a-c funnet. (Se nedenfor). Haugen nå overgrodd med gress. Dimensjonene ubestemmelige på denne årstid,menifølge Bratrein er den: 50 m lang N-S, 25 m bred Ø-V, høyde i skjæringen 0,5 1,5 m.
En erstatning for middelalderkirken på Skjøtningberg var således reist seinest 1643. Nykirken var en rektangulær tømmerbygning med tårn (takrytter ?) og smalere kor. I 1708 ble almuen pålagt å forhøye kirkegårdens innhegningsmur. Kirkegården ble benyttet etter at kirken var revet, bl.a. til gravlegging av døde fra Kjøllefjord sogn der kirke ble bygd i 1668/83.
Registrering 1971: Fornminne. Den gamle kirkegård er omtrent kvadratisk, orientert etter verdenshjørnene, omgitt av et kraftig, velbevart steingjerde. Innenfor sees rester av mange graver, men ikke spor etter kirke. Etter tradisjonen skal denne ha ligget lenger ut i været (se 3390 A2, X5). Mål: ca 30 X 30 m.
Registrering i 2002: Kirkegård(nedlagt). Kirkegården er omgitt av en natursteinsmur (kistemur) som er godt bevart. Muren har dekkheller på toppen. En kan observere flere forsenkninger etter graver. 2 jernkors og 1 steinstøtte. Ovafor kirkegården ligger det mange nyere tids tufter (evt. gårdshaug). Etnisk tilhørighet:samisk. Datering:15/1600-tallet - 1736/38. Skisse:se Svestads feltdagbok.