Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lengst mot ØNØ på liten, skogkledd, nærmest halvmåneformet, blokkrik terrassebrink: Fornminne 1: Rundrøys vesentlig av middels rundkamp, muligens noe sandjord og torv. Svakt toppet profil, ganske bratte sider. Uklart markert, bortsett fra mot SV. Meget dårlig synlig i terrenget, bortgjemt i skogvegetasjonen. Rektangulær, NØ-SV orientert forsenkning i midtpartiet, lengde 3 m, bredde 1,2 m, dybde 0,5 m. Fullstendig overgrodd av store grantrær, kratt. Stein stikker frem gjennom lyng og mosetorvdekket. Mål: diameter 10 m, høyde 1,5 m. 48 m VSV for fornminne 1, nær Ø-brinken av oppdyrket, NV-SØ orientert leirblandet grusterrasse. 6 m NV for NV-hjørne av sommerfjøs: Fornminne 2: Bunnlaget av tidligere rund røys vesentlig av middels rundkamp, muligens noe jordblandet. Ganske klart markert, nærmest usynlig i terrenget. Trer frem som lav, ujevn rund forhøyning i åkerkanten. Gressdekke. Forsenkning i midten. Mål: diameter 7 m, høyde 0,25 - 0,3 m. Utplanert ved nydyrking for ca 10 år siden. Usikkert fornminne
Lengst mot Ø, på kronen av ryggen: Fornminne 1: Rundhaug av noe sand og grusblandet leirjord, meget steinholdig, vesentlig middels rundkamp. Toppet symmetrisk profil, bratte sider. Klart markert mot stifaret i V, går ellers stort sett i ett med skråningene. Dårlig synlig i terrenget pga tett blandingskog. Kvadratisk grop i kanten mot SV, side 1 m, dybde 0,3 m, ellers urørt. Overgrodd med småtrær, buskas og kratt, enkelte gamle stubber, lyng og mose. Mål: diameter 11 m, høyde 1,4 m i V, 1,9-2 m i Ø. I kanten av stifaret, 3 m V for fornminne 1: Fornminne 2: Rundhaug av sand og grusblandet leirjord, meget steinholdig, vesentlig middels rundkamp. Pent avrundet profil. Stein synlig i overflaten. Meget dårlig synlig i terrenget. Kvadratisk grop i midten, side 0,75 m, dybde 0,4 m. Urørt. Overgrodd med småtrær, kratt og buskas, gamle stubber, lyng og mose. Mål: diameter 11 m, høyde 1,5 m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Bauta av gråblå steinsort,. Fj samling fornminner
Beskrivelse fra Enkeltminne:
I flomålet, ved toppflo delvis under vann: Bauta av gråblå steinsort. Langstrakt blokkform med nokså butte tverrender. Karakteristisk profil. Skråttliggende orientert NNØ-SSV. Mål: L 1,75 m, br 0,4 m, tykkelse 0,20-0,25 m. Danner ytterkanten mot sjøen av ansamling store og middels rundkamp skjøvet ditt av bulldoser i samband med dyrking. Bautaen har tidligere stått loddrett i nedenfor nevnte gravrøys med bare liten del av toppartiet synlig. På nå stort sett utplanert brink på kronen av eidet mot ØNØ: a) Fjernet rundrøys av stor og middels rundkamp, enkelte bruddstein. Avrundet profil. Klart markert, tydelig i terrenget. Grop i midten. Mål, antatt: Diam 10-13 m, h 1,5 m. Fjernet for 2-3 år siden i samband med nydyrking. b) Sylindrisk, smal bauta med tilspisset topp av gråblå steinsort, tidligere oppreist i toppen av røysa. Fjernet for lang tid tilbake - tapt. Mål: L 2-2,35 m. Oppl. v/ grunneier.
Fornminne: Gravrøys. Rest av gravrøys, ganske uklart markert og utydelig i terrenget pga den lille høyden. V-halvdel av toppen er fjernet slik at her er et krater opptil ca 0,9 m dypt. Store steiner synlige. Noe av siden i SV synes fjernet. Ujevn overflate. Trer frem som haug dekket av et par småtrær, grastorv. Mål: diameter ca 11 m, høyde ca 0,9 m.
Fornminne: Rund gravrøys, nå nesten helt utjevnet. Ved pløying fremkommet uvanlig (for området) mye rundkuppel, 20-30 cm i diameter. Fremkommet og bortryddet ved pløying gjennom flere år. Etter opplysning fra eier synes fornminnet å ha hatt en diameter på ca 15 m, nåværende høyde ca 1 m. Tidligere høyde ca 1,5-2 m. Kuppel finnes ikke ellers i området. (Noe usikkert fornminne). Opplyst ved grunneier.
På avlangt Ø-V orientert platå: Fornminne 1: Rundrøys av middels rundkamp. Uklart markert, sterkt avflatet, noe utkastet, glir mye i ett med terrenget, men har en vid forsenkning i sentrum (diameter 5 m, dybde 0,6 m). Sterkt overgrodd av mose, noe grantrær. Mål: diameter 11 m, høyde 0,6 m. 5 m SV for denne ligger: Fornminne 2: Rundrøys av samme materiale. Nokså uklart markert. Sterkt utrotet i sentrum, med vid sjakt ut mot NØ. Steinene danner en voll rundt midtpartiet. Mose og grantre. Mål: diameter 9 m, høyde 1-1,3 m.
I Ø: Fornminne 1: Skadet gravhaug, uklart markert, men tydelig i terrenget. Tilnærmet rund med bratte sider. Bygget av stein og jord. I sentrum er det bygget en Ø-V-gående rektangulær potetkjeller med vegger i tørrmur (ca 6 x 10 m, ca 2 m dypt). På N-siden oppmuret kjørekant. Mål: tverrmål ca 15 m, høyde ca 2,5 m. Framstår ikke som noen gravhaug, men nabolaget med gravhaugene i V gjør det rimelig å tro at det kan være en gravrøys. Det er en rimelig forklaring på hvorfor man har bygget en potetkjeller opp en knaus. Ca 15 m SSV for fornminne 1: Fornminne 2: Oval haug orientert ØNØ-VSV. Uklart markert og noe utydelig i terrenget pga vegetasjonen. I NV-kant stikker noe av berget opp. Løsstein merkes under torva. Bratt SØ-side. Mål: 7 x 5 m, høyde 0,6 m. Noe usikkert fornminne. Ca 3 m SV for fornminne 2: Fornminne 3: Oval røys orientert VSV-ØNØ. Uklart markert og utydelig i terrenget. Tegner seg som en lav samling stein og jord med uregelmessig overflate. Flere stein synlige. Større mengder stein synlig. Mål: ca 10-11 x 7 m, høyde 0,4 - 0,5 m. Kan være den som K. Rygh omtaler, hvor der skal være funnet en del våpen før 1817.
Fornminne 1-?: Det foreligger i litteraturen opplysninger om flere fornminner enn de registrerte (i 1973-75) på Sundnes. Noen av de nedenfor nevnte kan være blant de registrerte. Andre er trolig fjernet. Schøning (i 1774) og Klüwer (i 1823) omtaler en mengde hauger østenfor husene, deriblant en østenfor husene hvor det før 1817 ble funnet en del våpen. Rygh opplyser i 1879 at det på en pynt ved sjøen lå en haug, til dels undersøkt (uten funn). På Sankthanshaugen fantes i 1845 en stor steinhaug over et 2 m langt kammer av reiste heller med en stor dekkhelle. I kammeret lå et skjelett. På Tangen lå to hauger - i den ene fantes i 1850 et kammer bygget av reiste heller (ca 45 x 30-40 cm, uten innhold). På Nesseplassen like ved sjøen ble en haug gravet ut omtrent 1845 (funnet sverd, stor hestesko). Sør for husene har det vært en ca 30 m lang langhaug, hvor det ved utgravning i 1848 ble funnet en hel del klinksøm.
Fornminne: Gravrøys svært utoverkastet. Opprinnelig rund. Bygget av rundkamp med jordfyll. Midtpartiet er i en diameter av 10 m ujevn og utkastet etter at det i 1915 ble hentet stein her til husbygging. Overgrodd av mose og tett lauvkratt. Mål: diameter ca 14 m, bevart høyde ca 1 m. Muligens er her funnet et nå tapt sverd.
Fornminne: Gravrøys, tilnærmet rund, er bygget opp av til dels stor kuppel, diameter opp til ca 1 m. I midten en forsenkning, ca 1 m dyp, som munner ut i Ø-lige kant av røysa. Dårlig markert, men godt synlig i terrenget. Hovedsaklig gressbevokst med enkelte mindre busker rundt. Mål: diameter 9 m, høyde 1 m. Røysa kalles lokalt for "Pænghaugen".
Beskrivelse fra lokalitet:
delvis fjernet gravfelt, opprinnelig minst 30 fornminner.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gravfelt tidligere med muligens mer enn 30 fornminner. Nå trolig bevart minst 15 fornminner, det alt vesentlige runde - og rundaktige røyser og låge røyser ("steinlegninger"). Noen få ovale og rektangulære former. Steinsamlingene kan med få unntak for så vidt karakteriseres som låge røyser ("steinlegninger"), st h under 0,5 m. Iflg. flere lokale kilder skal hele grusryggen og SØ-skråningen være oversådd med steinansamlinger, ofte tett i tett. Ved dyrking av nedre del av SØ-skråningen samt øvre del av NV-skråningen er et stort antall ansamlinger fjernet. Et grustak samt anleggelse av vei over ryggen har likeledes ødelagt et betydelig antall. Bare et lite antall fornminner kan nå med sikkerhet skimtes under den usedvanlig frodige småvegetasjonen. 1 rund røys av løst sammenkastet, middels rundkamp på kronen av ryggen nær veien. 1 rekt., NV-SØ orientert, kompakt, låg røys ("steinlegning") av samme jevne materiale, i Ø-del av SØ-skråningen. Ca 20-25 vesentlige runde- og rundaktige, noe ovale, små svakt avrundete eller flate røyser og steinlegninger i SØ-skråningen. Formene kan til forveksling ligne åkersteinsansamlinger. Løst og tilfeldig sammenkastet, uryddig og tildels med asymmetrisk profil. Bare steinmaterialet er merkelig ensartet. Markeringen stort sett temmelig dårlig, særdeles lite fremtredende i terrenget. Alle tilsynelatende urørte. Noe usikkert gravfelt - åkersteinssamlinger? Felt av samme rotete og planløse karakter finnes i de fleste kystkommunene i Sør-Trøndelag. Fornminnene er nå i den grad overgrodd av einer, buskas og kratt, tett gressvegetasjon, stubber og kvistavfall, at bare en liten del er synlig. Mål: Runde røyser og steinlegninger : Diam 1,5 - 6 m, h 0,15-0,60 m. Ovale former: L 2-4-m, br 1,5-3 m, h 0,15-0,40 m Rekt. steinlegning: L 11 m, br 6 m, h 0,2-0,3 m. Oppl bl a av; A. Kroken, A Braseth, E Altø. Alle bosatt i grenda. Iflg et par av disse skal feltet tidligere ha omfattet opptil hundre runde steinsamlinger. Delet mellom Botngård 52/8 og Nordboth 52/5-10 krysser kronen av grusryggen orientert NØ-SV. NV-del på 52/5-10. SØ-deø på 52/8 (.5. 1975 var grustaket Ø for veien sterkt utvidet. For øvrig kunne det ikke sees fornminner. De uklare steinsamlingene kan være overflatestein fra morenen.
Kontrollert av Trøndelag fylkeskommune 10.10.2018: Geometri noe justert. Sørøstvendt skråning med iallfall 16 rundaktige røyser med stein i diameter fra ca. 50 cm og mindre. Den største røysa har diameter ca. 4 meter, de andre ser ut til å ligge mellom 2-3 meter i diameter. Rester av et gammelt vegfar ser ut til å strekke seg N-S fra toppen av røysfeltet som er bevart og gjennom. Uklart om det er rydningsrøyser eller gravrøyser.