Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
V for veien fra gården til steinbruddene og 10m SV for steingjerdet som deler mot 1090/1: 1. Rundhaug. Uklart markert pga vegetasjonen. Bygd av jord og stein. Haugen har et tydelig søkk på V-siden av toppen. Den er tett bevokst med kratt og løvtrær. I V står en høy gran. D 7m, h 0,7m. 20m V for 1: 2. Rundhaug. Uklart markert pga vegetasjonen. Bygd av jord og stein. Haugen synes urørt. Den er i N bevokst med høye løvtrær og ellers tett krattskog, lyng og gress. D 10m, h 0,5m. 7m S for haug 2: 3. Rundhaug. Uklart markert pga vegetasjonen. Bygd av jord og stein. Haugen synes urørt. Tett bevokst med løvkratt, et høyt løvtre i NNØ og gress. D 7m, h 0,5m. 8m SSV for haug 3: 4. Rundhaug. Uklart markert pga vegetasjonen. Bygd av jord og stein. Haugen synes urørt. Tett bevokst med løvkratt, og i V et høyt løvtre. D 10m, h 0,7m. Kant i kant V for haug 4: 5. Rundhaug. Uklart markert pga vegetasjonen. Bygd av jord ogstein. Haugen synes urørt. Den er i NV bevokst med et høyt løvtre, ellers tett krattskog, lyng, gress og blader. D 10m, h 0,5m. 7m V for haug 5: 6. Langhaug. Uklart markert pga vegetasjonen. Bygd av jord og stein. Haugen synes urørt. Et høyt løvtre står midt på haugen, ellers er den tett bevokst med bjørkekratt og gress. L 15m, br 5m, h 0,4m. 3m V for S-enden av langhaugen: 7. Rundhaug. Uklart markert pga vegetasjonen. Bygd av jord og stein. Dypt krater i midten. Bevokst med løvbusker, gress, lyng og bregner. D 7m, h 0,6m. 1m S for haug 7: 8. Langhaug. Uklart markert pga vegetasjonen. Bygd av jord og stein. Den har et lite søkk i N-enden. På midten står en steinsom muligens stammer fra steinbruddet nevnt foran. Haugen er bevokst med løvtrær, kratt, gress og lyng. L 10m, br 7m, h 0,5m. 4m SSV for steinen på haug 8: 9. Rundrøys. Klart markert. Bygd av 3-4 lag stein. Den virker noe utkastet, og er noe bevokst med einer, gress og kratt. D 3m, h 0,3m. 6m SV for 9: 10.Rundhaug. Klart markert. Bygd av jord og stein. Haugen har 2 kratere. Bevokst med løvtrær, kratt, gress og lyng. D 10m, h 0,6m.
Lite, svakt V-hellende platå øverst i bakkeskråningen: Steinalderboplass. St utstrekning N-S 37 m St br Ø-V 20 m. Mål, anslått: Ved oppl fra gårdeieren. Til ulik tid opløyd flintavslag, tapt i overgangen mellom gresstorv og grus. Spredte foreskomster. Enkelte flintstein påvist også noe nedenfor platået. Ved høyere vannstandsnivå har lok. dannet bunnen av liten V-vendt vik. Se forøvrig boplass 3317 J10, X5 i nærheten på 25/9-12.
Basisregistrering: 2m N for fjellrabbe: Rundrøys. Uklart markert. Bygget av rullestein. Omrotet i midtpartiet. Bevokst med løvkratt og 2 større løvtrær. Delvis overtorvet. D 12m, h 0,5-0,75m.
Kontrollregistrering 06.08.2010 av Ann Kathrin Jantsch: Ny geometri og tilstandsvurdering.
Basisregistrering: Ut mot N-kant av hugstfeltet: 1. Langhaug med avrundede ender. Klart markert med en 1m br, 0,2m dyp fotgrøft. Midt på begge langsider bro, 1,5x1,5m. Haugen er bygd av sand. I midten grop, d 2,8m, dybde 0,5m. Bevokst med 2 større grantrær, 2 mindre bjørker, litt gress. L NNØ-SSV med fotgrøft 15m, br 8,5m, h 1m. 1m SØ for 1, 4m V for fylkesveien og i N-kant av hugstfeltet: 2. Rundhaug. Toppet, klart markert med fotgrøft med omtrent samme mål som 1. Avbrudt av minst 2 broer med mål omtrent som 1, den ene i NNØ, den andre i SV. Haugen er bygget av rundkamp og sand.I toppartiet krater, d 2,8m, dybde 0,6m. I haugens NØ-kant praktfull, stor bøk, ellers noen gran- og løvtrær. D med fotgrøft 12m, h 1,5m. 13m ØSØ for 2, i Ø-kant av veien og delvis på 1110/3:3. Rest av haug, form ikke mulig å avgjøre. Toppet. Bygd av rundkamp og sand. Bare Ø-SØ-delen noenlunde bevart, ellers er siden fjernet ved gammel grustaking. Midtpartiet virker urørt. Bevokst med en del løvtrær og noen grantrær. Mål: NØ-SV 7m, NV-SØ 7m, h 1,5m. Haug 1,2 ligger på 1110/1, haug 3 delvis på 1110/3.
Kontrollregistrering 20.10.2010 av Ann Kathrin Jantsch: Ny geometri og tilstandsvurdering. Det ble registrert en ny gravhaug. Enkeltminne nr. 2 er skjemmet av hogstavfall i sikringssonen. Nr. 4 er skadet med en grop i toppen og utydelig fotgrøft i N pga åker, samt skjemmet av store mengder hogstavfall i sikringssonen i SØ.
Gravfelt, Ovalt, langstrakt gravfelt, lengderetning NNØ-SSV, lengde 100 m, bredde 20-30 m. Feltet består av en lav, jevn høyderygg som nå er overpløyd. 2-3 lave, runde gravhauger kan sees på søndre del av ryggen. Haugene er nå pløyd. 6-8 m i diameter, 1/4 m høye. Funnene ellers stammer fra flatmarksgraver som har ligget på nordre del av ryggen. Gjessing har her delvis undersøkt 10 flatmarksgraver, flere med funn fra vik.tid. Senere innkommet funn herfra, funnet ved pløying. Simonsen gravet 2 graver her i 1962, funnet vik.tid.
Gravrøyser, 2 gravrøyser på rekke, retning NØ-SV, avstand 5 m mellom dem. Røysene er runde, ca. 3 m i diameter, 1/4 m høye, begge med små krater i toppen De er bygget av rund stein og er ikke overgrodde. 1984: Fornminne 1: Gravrøys lengst i NNØ, form rund, godt markert og tydelig i terrenget. Bygget av stein med fotkjede rundt. Ikke gressbevokst, men steinene mosegrodd. Mål diameter 4,5 m, høyde 0,5 m. Skade 1 x 1 m og 0,6 m dypt krater midt i grava. Flere utkastede stein rundt. 3 m S for fornminne 1 og ytterst på raskanten ned mot riksveien: Fornminne 2: Rest av gravrøys, godt markert, bygget av stein, mosegrodd. Mål 1,5 m x 1,5 m. Skade: Gravrøysa har trolig vært større, i det røysas SØ-del er utrast ved utbedring av veg. Høyde 0,3 m. 5 m SØ for fornminne og ytterst på raskrent ned mot riksveien, med en telefonstolpe midt i grava: Fornminne 3: Rund gravrøys, noe uklart markert, gressbevokst. Bygget av stein. Mål: Diameter 3 m, høyde 0,3 m. Skade: Gravrøysas SØ-del er rast ut ved utbedring av riksveg. Telefonstolpe midt i grava.
1984: Gravrøysa lengst i SØ er litt skadet ved en utbedring av riksveien, som er skjedd etter 1964. To mindre gravrøyser: 1,5 m i diameter, høyde ca 0,3 m, kraftig mose- og gressbevokst, ligger mellom de to gravrøysene som ble registrert i 1964.
4 Gravrøyser, 4 runde gravrøyser innenfor et område på 60 m lengde, retning NØSV, 20 m bredde. Røysene 1 og 2 er de nordvestligste. De ligger tett ved hverandre 20 m NV for riksveien. Begge har utflytende grenser, diameter 6-8 m, høyde 1/2 m, med kratere i midten. Røys 3 ligger 40 m SSV for disse to og 10 m NV for riksveien, lett synlig fra veien. Diameter 8 m, høyde 1/2 m, med krater i midten. Røys 4 som er noe usikker, ligger 7 m S for foregående. Denne røys er trolig helt ødelagt av en telefonstolpe som er reist i midten. Diameter 6 m, høyde nå knapt 1/4 m. Alle røysene er bygget av stein, nå mosegrodde men ikke overgrodde med torv.
Fornminne 1-?: Steinsetninger. Iflg. melding til Tromsø Museum: "Oppe i Syltevikaksla ligger en hel del ringformete oppbygninger i terrenget. De ligger akkurat slik at begge adkomster til Syltevik kunne bevoktes og avsperres". Stedet ble ikke besøkt ved registreringen, og man kan derfor ikke avgjøre hva det hele dreier seg om. Rimeligvis er denne lokalitet identisk med "Svartneset" (Hamningberg R2), men sikkert er det ikke..
2025: Høyst sannsynlig fangstanlegg med bogasteller ut ifra beskrivelsen. Kategori endret. Antagelig handler det om fangstanlegget på de øverste strandvollene ned mot Ytre Syltevik. Geometrien flyttet dit og synlige skyteskjul lagt til lokaliteten. Det er nok flere strukturer enn de synlige i ortofoto. Må kontrolleres i felt.
Innberetning i top.ark. fra Johan Nielsen, Hamningberg, til J. Slettebo datert sommeren 1955 forteller: "Samme sted [Ytre Syltevik] skal findes en del reinfangstgjerder, bestaaende af halvrunde stengærder ved kanten af rund nedgravning. Der findes ingen gærder mellem groperne."
Beskrivelse fra lokalitet:
samling fornminner, rundaktig steinlegning, rundhaug av j.bl.sand, steinholdig
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lengst mot N: 1. Rundaktig noe uregelmessig steinlegning av stor og middels bruddstein, enkelte rundkamp. En del mindre stein synlig i midtpartiet. Noe større bruddstein i ytterkantene. Meget uklart markert, nesten ikke synlig i terrenget. Kan være bunnlaget av utkjørt røys. Meget overgrodd av gresstorv, noe mose. Mål: Diam 8 m, h 0,2-0,3 m. Usikkert fornminne. Kan være tilfeldig røysansamling, åkerstein. 5 m S for 1: 2. Rundhaug av jordblandet sand, meget steinholdig, vesentlig rundkamp. Svakt avrundete sider, tidl. trolig ganske flatt midtparti. Klart markert, antydning til fotgrøft mot Ø og SØ. Dårlig synlig i terrenget. Sterkt rasert to større, oval, sammenhengende forsenkninger i Ø og V for det trolig urørte midtpartiet, L 2,5-3 m, b 0,75-1,5 , d 0,3-0,45 m. En del stein synlig gjennom den tette gresstorvvegetasjonen. Noe småeiner og småbjørk i sidene. Mål: Daim 9 m , st h 0,5 m.
Fornminne: Hule, er vanskelig å se før man er på kloss hold pga. utspringende bergvegg og ras foran åpningen. Hulen er åpen mot VNV og vender altså delvis mot havet, delvis mot Sylteviksaksla. Utenfor åpningen er en ca. 10 m l. , ca. 1,6 m h. rashaug. Over åpningen skråner fjellet innover. Åpningen er ca 17 m høg. Innover kommer først et ytre "rom", ca 15 m innover under den steilt skrånende bergvegg. Høyden er nå redusert til ca 3 m. Taket går nå horisontalt ca 25 m innover. Den ytre del har gulvet dekket sort jord, og en del nedfalte blokker. Den indre del har gulv av små og mellomstore rullesteiner. Midt i hulen er denne ca 5 m bred, ytterst ca 3 m bred, innerst avsmalnende til den sprekkeformete avslutning. Total lengde fra rasvollens ytterside til hulebunnen er 50 m. Sommeren 1971 grov Andreas Bakke, Kirkenes, et hull i gulvet omtrent midt i hulen, ca 0,3 x 0,3 m stort. Jorden var sterkt oppblandet med beinrester av fisk, fugl og mindre dyr. Dypest fant han trekull. Skisse av hulen, se ekstra blad i registreringsboken.
2019: geometri lagt inn ihht beskrivelse. Er identisk med 140741-1. Må kontrolleres i felt.