Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
I rødmerket turistløype fra Taumevasshytta: Dyregrav. Noe ovalformet, klart markert. Bratte vegger, som er murt opp av bruddstein. En del stein har løsnet og rast ned i graven, så dybden er vanskelig å anslå. Noe kvist og mose ligger også i graven. L N-S 2,5m, br 2m, dybde 0,75m. Graven er meget lett å få øye på og ligger meget godt plassert, midt i dyretrekket. Her har før vært særlig mye rein. Opplysning om graven gitt 02.08.1982 av Kåre Suleskard, oppsynsmann for Njardarheim. I Grannen 1-1941 blir et sagn som også kjennes fra andre fangstbygder, knyttet til Suleskar: "Eldste gardane i Sirdal er Fintland og Suleskard. Fintlandsmannen åtte båe desse gardane. Det var tri døtrer etter han. Og dei skrifte arven slik at ei fekk Fintland, ei Suleskard og ei dyregravene i heidi. Ein kan enno sjå dyregraver på heidane, helst i tronge skard."
1. Rundhaug. D 18m, h 2,5m. På N-siden av haugen: 2. Hulvei, orientert Ø-V. Tydelig. Br 3m, dybde opptil 3m, l 50m. V for haugen er 25m av hulveien gjenfylt.
1. Gravrøys, diffus form. Dekket av torvmantel. D 9m, h 1,5. 20m SSV for 1: 2. Ditto røys. D 6m, h 0,75m. På eiendommen finnes flere mindre, diffuse røyser.
Feltet strekker seg SØ-NV på en flat åsrygg, minst 12 sikre røyser, der minst 6 er sikre gravrøyser. Endel mindre steinsamlinger kan være rydningsrøyser eller mindre gravrøyser. De tre største røysene har krater i toppen. Den største røysas måler 12m i dm , h 2m i h. Det kan ligge flere uregistrerte røyser mellom disse som er avmerket.
Gravfeltet er "hurtigregistrert" i forbindelse med hogst. Granskog dekker nå de fleste av gravrøysene. Det er i sør flere "rufsete" røyser med hodestorestein. Disse er tolket som etterreformatoriske - kanskje 1700-talls?. Det er ikke reregistret noe sørøst i gravfelte, og utstrekningen av gravfeltet i denne retningen er ikke helt avklart.
Gravfeltet minner om gravfeltene på Skjellingstad og Bergum.
1. Rundhaug. Krater i toppen, d 4m, dybde 1,5m. D 20m, h 2,5m. 30m SV for 1: 2. Rundhaug. D 12m, h 1,5m. 10m S for 2: 3. Rundhaug. Uklart markert. D 15m, h 1,5m.
Nordre del av kulturminnemiljø ble befart i forbindelse med hogst 25.01.2017. Ingen av gravene slik de er beskrevet med mål over ble gjenfunnet. Det ble derimot funnet en liten flat gravrøys (68636-4) på ca 5 m i dm og i underkant av 0,5 m i høyden. Gravrøysa var torvvokst langs kantene, men ikke i midten der steinene (knytneve til hodestore steiner er synlige).
Den nordøstre delen av kulturminnefeltet er tatt ut av kulturminnemiljø siden det her ble befart nøye uten å finne kulturminner.
Beskrivelse fra lokalitet:
Hulvei.
På V-siden av rv 114: 2 parallelle hulveispor, orientert NNØ-SSV. Det Ø-ligste er det korteste og ender i NNØ mot rv 114. Det V-ligste har en l av ca 100m. Veienes br ca 1,5m, dybde 0,7m. Innbyrdes avstand 2m. Dette skal være den gamle veien fra Rolvsøy til Tune kirke. Opplyst og påvist av Gerd Jørvum.
Befart mars 2026, TC, ØFK: Geometri endret noe. Godt synlige løp, og sannsynligvis også et tredje som nå er lagt inn. Digitalisert inne etter notater etter befaring og Lidar. To av hulveiene - de opprinnelig registrerte - forsvinner i sør i et område som er preget av noe forstyrrelser; påfylling og uttak. Trolig skyldes dette arbeid ifm. vedtatt reguleringsplan fra 1991. Ikke lenger synlig ca. 7 m NØ for eiendomsgrensen og ca. 20 m fra trafo.