Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På S-brinken av terrassen: Rundhaug. Markeringen uklar mot S der haugen går i ett med bratt-hellinga ned mot veien, klar markering ellers. Haugen er jevnt rund bortsett fra en liten jordhaug i Ø-kant som går i ett med gravhaugen. Dette synes å være fyllmasse fra gravhaugens topp som har en grop, d 1,5m, dybde 0,5m. Kanten rundt gropa er flat og trampet ned til sandjorda. Det er også gravet en del i S-kant. Dette skriver seg fra barna på miljøhjemmet som bruker haugen som lekeplass. Haugen er ellers gressgrodd og har 2 større bjørketrær på toppen. D 9m, h 1,2m.
V for Peer Gyntvegen mellom Harpefoss og Golå, SSV for Åbbortjern og i SØ-enden av høyderyggen der denne faller ned mot vegen: Fangstanlegg med 6 runde dyregraver, alle klart markerte med voll og tydelige i terrenget. Alle gropene noe gjenfylt, og med noe mindre stein synlig i voll og grop. Hele området tett bevokst med fjellskog av gran, furu, bjørk og einer. Ellers gras, lyng, mose. Grav 1 og 2, lengst N, ligger i overgangen mellom høyderyggen og flate Ø for høyderyggen. Grav 3 og 4 ligger i Ø-kant av høyderyggen, noen meter over den nevnte flata. Grav 5 og 6 lengst S i feltet, ligger inne på ryggen. Vollens br 1-3m, h 0-1m. D 2,5-3,5m, dybde 0,7-1,8m. Feltets NNØ-ligste ende ligger på 44/12, resten på 133/1,2. Se skisse.
Rundhaug. Klart markert, men synes i S og SØ å gå i ett med terrenget ned mot dyrket mark. Jevn og rund av form. Den ligger i et søkk lavere enn jordet i NV, men er meget tydelig nede fra søkket. I NV-kant er gravet en liten grop, forøvrig synes haugen urørt. I den S-lige side ligger en del stein i dagen. Bevokst med gress, osp og bjørk. D 14m, h ca 1,5m. Rundt den, spesielt i SV og NØ, ligger store rydningsrøyser. Tett i S-kant av ahguen går en gammel skigard Ø-V.
Svakt markert jordblandet gravrøys. Trer dårlig frem i terrenget. Rundkmap og større bruddstein. Gress og krattbevokst. Avflatet topp. Enkelte store bruddstein synlig i sentrum. Mål: D 6 m, h 0,3 m.
1966: 1. Uklart markert og meget utoverrotet rundaktig røys av rundkamp og noen bruddstein. Ett steinlag. Endel stein ligger i bergets Ø-skråning. Furutrær i N-kant. Litt mose- og lynggrodd. D 5,5m, h 0,3-0,4m. 3m S for 1: 2. Ditto rund røys, helt opprotet i midten med sjakt fra SØ, så røysa nå nærmest er hesteskoformet. 3 småfuruer i det indre. Tvm 4-5m, h 0,5m. De to røysene kan opprinnelig ha vært en langrøys. Påvist av Trond Magnussen, Brevik, Torsnes. Opplyst v/E. Johansen, Kråkerøy.
2022: Gravfelt, inkluderer tilsammen 2 gravrøyser. Tydelig markert, uklart avgrenset. Bærer preg av kraftig forstyrrelser. Det er i tillegg hentet stein fra røysa for å bygge en samlingsplass to meter Ø for enkeltminne 1. Den S-ligste røysa er noe oppkonstruert, og er nå hesteskoformet med åpning i S. Tidligere kartfesting lå 100 m lengre NØ. Lokalisert i SØ-del på en større flate av vardefjellet. Området er skrint, men likevel bevokst med mye furutrær som hindrer utsikt i SØ-retning.
1965: Borgområdet er forholdsvis jevnt og heller slakt mot ØSØ. Nær stupet i NV begynner en mur som buer seg mot SØ, l ca 40m. Murene er lagt opp av bruddstein og rundkamp, br 2-3m, h 0,3-0,8m. Flere steder er det brukt kjempeheller som er stilt på høykant, h opptil 1,5m i Ø-enden av muren.
2022: Forsvarsanlegg. Bygdeborgen ligger på et bergfremspring, lokalisert sentralt på en større ås. Fremspringet er orientert NØ/SV-retning, og er tilnærmet ovalformet med flat topplatå (enk.1). Borgen er avgrenset av loddrett stup i SØ, bratt skråning i NV og Ø, og går slakt ned i retning SV og NØ. Murene avgrenser platåets SV (enk.3-4) og NØ-del (enk.2). Det finnes en del nyere tids aktivitet i form av steinbrudd i område, blant annet i N-del av lokaliteten. Det ligger også en mulig heller (enk.5) like S for enk.3. Høyeste punkt er 60 moh, og det laveste punkt er 40 moh, i S, V og Ø-del. Laveste punkt i N er 55 moh. Tilsvarer en maxhøyde på 20 m. Forsvarsmuren har en totallengde på 109 meter.
Langs oddens strender, særlig i den N-lige del av odden er detfra tid til annen funnet flintavslag og redskaper. Den tørre SSV-vendte sandbakken på V-siden av odden egner seg utmerket for bosetning.
I V-del av hellingen, ned mot Tobekken, spredte funn av jernslagg, mindre biter. Noen blestergrop er umulig å spore. Stedet bevokst med gress og einer, grantrær i Ø. Spredte større stein i bakken. Opplyst ved Arne Bekkvold, 2620 Follebu.
Middelalderkirken skal ha stått på en annen tomt men også denne på Prestegården (NG 181f), trolig på det sted nede ved fjorden avmerket på ØK med rune-R, om lag 300 m sørvest for nåværende kirke: ”Den stod nede ved fjorden på et uendelig vakkert sted og var en liten tjærebredd stavkirke” (Rudi 1953).
Kirkegården var i hvert fall i bruk frem til 1690, da dagens kirkested var etablert med ny kirke. Middelaldersk del av Fluberg gamle kirkegård er ikke lokalisert og avgrenset, men bør utgjøre et mindre areal enn lokaliteten, og kirkegården frem til 1690.