Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Feltet består av 2 sikre og 8 usikre gravrøyser. De 2 sikre gravrøysene er jevnt runde, noe flate. De har klare antydninger til fotkjede av middels og store bruddstein, og er klart markerte. Den ene er bygd av små og middels rundkamp og bruddstein, den andre av middels og store. Begge er noe jordblandet. Urørte. Gras og mose, lauv- og grantrær. D 11 og 12m, h 0,8 og 0,9m. De 8 usikre gravrøysene er runde eller avlange. Ganske uklart markerte. De er bygd av små og middels rundkamp og bruddstein, ubetydelig jordblandet. Alle er urørte; denstørste - d 10m, h 0,8m NV i feltet - påfylt en del åkerstein. Bør kanskje regners som sikker. Sparsom vegetasjon på alle, noe mose. Antas å være rydningsrøyser. De usikre røysenes tvm 2-4m, h 0,4-0,7m. De 2 sikre røysene ligger på N-siden av dyrket mark, likeledes den største av de usikre. Resten ligger i lauvskog på S-siden av samme åker.
Lengst NØ, i delet mellom de to eiendommene: 1. Rundrøys av middels til stor rundkamp og bruddstein. Klart markert. Røysa er sterkt omrotet og overflaten er ujevn. Langs delet som markeres med et gammelt gjerde av ståltrå, står det igjen en "steinrygg", orientert NNØ-SSV, som fortsetter SSV-over fra røysa i et steingjerde, l 2m. Røysa er noe overgrodd av lav. I SV-delen er det et par einerbusker. D 8m, h 0,5m. 8m VNV for 1 på åsens V-brink: 2. Rundrøys av tildels stor rundkamp. Klart markert, flat og i ett lag? Noe omrotet, endel stein ved foten av en liten skrent i V. Mose og lav, i S- og V-kant einerkratt. D 5m, h 0,4m. 10m S for 1, langs delegjerdet og på begge sider av dette: 3. Rektangulær langrøys, orientert Ø-V. Klart markert. Bygget av middels til stor rundkamp og bruddstein. Endel omrotet. I Ø-enden er det et større hull, SSØ-NNV 2m, ØNØ-VSV 1m, dybde 0,3m. 3m lengre Ø er det en forsenkning 2x2m, dybde 0,3m. I N-kant av dette er det to større bruddstein. I V-enden er det en større blokk, l 1,2m, br 1m, h 0,6m. Mosegrodd, en del mindre gran- og furutrær. L 23m, br 4m, h 0,3-0,6m. 1983: Gravfeltet befart i forbindelse med planlagt husbygging. Planen ble godkjent, da husets SØ-hjørne vil ligge ca. 22 m NV for den nærmeste røysens fot, med et felt av enerbusker som skjerming mellom.
Feltet består av 6 rundrøyser. 5 er klart markert, herav 3 med fotkjede av middels og stor bruddstein, vesentlig kalkstein. En er klart markert mot N og V, mer i ett med terrenget mot Ø. Røysene er bygd av middels og liten rundkamp og bruddstein, noe jordblandet. 3 røyser er flate, 3 mer toppete. De to minste er urørte, de andre skadet. I røysa lengst ØSØ i feltet er det en forsenkning i midten, d 3m, største dybde 0,5m. Mindre forsenkning i SSV-kant, l 3m, br 1m, dybde 0,3m. 8m VNV for forannevnte, røys med forsenkning i midten, d 4m, dybde 1,2m. Feltets V-ligste røys har spor etter forsenkning, l 4,5m NV-SØ, br 1,2m, som antagelig er gjenfylt med stein, nå største dybde 0,5m. 30m Ø for forannevnte, røys med forsenkning i V-del av toppflaten, l 3,5m Ø-V, br 1,2m, dybde 0,5m. Ganske stor kalksteinsblokk i forsenkningen. Alle er en del gras- og mosebevokste. Største røys, lengst SØ i feltet: D 12m, h 1m. Minste røys: D 3,5m, h 0,5m. To store og en liten røys på hver eiendom.
Borgområdet består av en NNØ-SSV-gående bergrygg og et platå på 35 x 50 m. Lengst i N faller berget bratt av i et stup. Her er ingen spor etter murer. Følger man terrenget videre S-over, faller det bratt av mot Ø og V. I V ligger, 5m under den N-S-gående fjellrygg som danner det indre borgområdet, en "hylle" som er noenlunde flat. I S-kanten av denne hyllen er det nokså grei adkomst, og her er lagt opp en steinmur av delvis stor stein.Steinmuren som er mosegrodd, starter i V inntil fjellryggen, går 20m ØSØ-VNV, h 0,5-2m, br 5-6m. Mye steinrast utover berget i S. Muren er ellers også noe omrotet. Fra murens Ø-ende og videre NØ-over faller terrenget bratt av fra hyllen til borgens N-ligste parti. Her er ikke mulighet for brønn i borgområdet. Borgen virker svært vanskelig å bestige fra N, Ø og V. Med muren inntakt, også vanskelig å innta fra S. Borgområdet er lyng- og mosegrodd, noen furutrær og løvtrær. Johs Haddeland, 4480 Kvinesdal forteller at da han var ung, var muren mye høyere, " og så ut som en mur".
På bergplatå på ryggens S-ende, 4m N for hovedhuset: 1. Rundrøys av middels og stor rundkamp. Avrundet og tydelig markert. Selve røysen har ingen vegetasjon, men omkring vokser det gress, lyng og furutrær. Den er skadet ved to kratere, ett i N og ett i S, d 3m, dybde 1m. D 11m, h 2-2,5m. 36m SSV for 1, på et litt lavere bergplatå: 2. Rundrøys av middels og stor rundkamp, avrundet, tydelig markert og omgitt av gress, lyng, furu- og bjørketrær. Den er skadet ved et krater i S-enden, d 5m, dybde 1,5m. D 12m, h 2-2,5m.
Samlingen består av 3 hauger som ligger i svakt hellende terreng. Lengst V: 1. Rundhaug. Ganske klart markert. Sterkt steinblandet med middels og små rundkamp og bruddstein. Urørt. Jevnt avrundet. Grasbevokst. Trestubbe på toppen. D 4m, h 0,6m. 18m NØ for 1.: 2. Rundhaug. Ganske klart markert. Sterkt steinblandet med liten og middels rundkamp og bruddstein, samt noen større bruddstein av kalkfjell. Urørt. Ganske jevnt avrundet. Grasbevokst, en gran og ett lauvtre. D 4,5m, h 0,6m. 9m NØ for 2.: 3. Rundhaug. Ganske klart markert. Bygd av jord, en del steinblandet. Urørt. Jevnt avrundet. Frodig grasvegetasjon. Busk på toppen. D 7m, h 1,5m. 2 av haugene, 1. og 2. er noe usikre som fornminner. Kan være rydningsrøyser.
1974: Lengst i N, på en liten bratt bergkolle: 1. Rundrøys av middels og små rundstein, uklart markert pga utkasting i S og SV. Flat fordi steinene ligger i ett lag. Bevokst med lyng, gress, mose og løvbusker. Mer enn halvparten av røysa er utkastet. D 4m, h 0,3m. 10m V for 1 og i skogbunnen: 2. Rundrøys av middels og små rundkamp, nokså klart markert, svakt avrundet, lite synlig i terrenget og godt dekket av torvmose, barnåler og kongler. Dessuten bevokst med 2 store grantrær. D 6m, h 0,5m.
2023: Gravfelt, inkluderer 2 gravminner. Tidl. 1974-beskrivelse stemmer ikke overens. Kartfesting ble kun flyttet ca.20 m i retning NØ, og i dette område er det ingen bergkolle. Her finnes en større markert gravrøys (enk.1) med en diameter på 14 m. Det finnes en mulig gravrøys (enk.2) tre meter lengre V, som er forstyrret av hogst og traktorvei, orientert N/S-retning. Er denne nyregistrert, og finnes gravminnene fra 1974 et annet sted i område?
Feltet består av 1 langhaug, 5 rundhauger og ca 10 rundrøyser. Langhaugen er klart markert. Bygd av jord blandet med middels og store runkamp og bruddstein. Mest bruddstein. Jevnt avrundet, toppet. Urørt. Grasbevokst. Av rundhaugene kan 3 anses som sikre og 2 som usikre. De sikre er klart markerte, bygd av grus og jord, til dels sterkt steinblandet. En er bygd omkring en større jordfast blokk i NV-del av haugen. Haugen lengst Ø feltet har antydning til fotkjede mot S og Ø. Alle er urørte, men en haug er noe avflatet i V-del av overflaten. Grasbevokste, noe kratt. De usikre haugene er uklart markert, en er noe uryddig SØ-kant med "vik" inn i Ø-kant. De er steinblandet. Begge er urørte. Grasbevokste. Anses som usikre p.g.a. uregelmessig form og uklar markering. Røysene er alle usikre. Uregelmessig form og til dels uklart markert. Bygd av steiner av varierende størrelse,noe jordblandet. Alle er urørt. Grasbevokste. Noe lauvkratt. I feltets Ø-lige del er det synlig et grasbevokst steingjerde. I feltets NV-lige del, to hustufter, av stein side om side, noe grasbevokst. L 8 og 9m. Br vanskelig å bestemme. N for hustuftene, ved SV-siden av gårdsveien, to mindre røyser av brent porøs stein, 1-10cm i tverrmål, blir kalt koksteinsrøyser. Er grasbevokste, vanskelige å se. Mål: Langhaug: L Ø-V 9m, br 4,5m, h 1,1m. Sikre rundhauger: D 3-7m, h 0,6-1m. Usikre rundhauger: D 4 og 4,5m, h 0,5m. Røysene: D 3-6m, h 0,5-0,9m. Kristian Elton har funnet en saks av jern på dyrket mark S for feltets NV-lige del. Nok fra nyere tid. Saksa oppbevares på gården. 1 rundhaug med fotkjede, 2 usikre røyser, gjengrodd steingjerde og koksteinsrøysene ligger på 137/1, resten på 138/1.
1974: Lengst i N på bergkolle: 1. Rundhaug, jord- og steinblandet; stein av middels størrelse. Jevnt avrundet og tydelig markert med fotkjede. I torven på toppen ligger en flat steinblokk av nærmest trekantet form, l 0,8m, br 1m. I haugens S-kant og langsmed denne ligger en tilnærmet rund steinblokk, l 1,5m, d 0,8m. Bevokst med gress, lyng, busker, einebærbusker og furutrær. D 7m, h 0,6m. 6m S for 1, på bergfremspring: 2. Rundrøys av middels stor rundkamp, avrundet, delvis markert med fotkjede. Bevokst med torv, gress og noen små furutrær og rognebærbusker. På N-siden ser det ut som et krater, d 0,7m, er gjenfylt med stein. D 7m, h 0,9m. 7m S for 2, på bergfremspring: 3. Rundrøys av store og mellomstore rundkamp. Uregelmessig overflate; S-lige halvdel er høyere enn den N-lige, kan være fordi stein er fjernet. Bevokst med torv, gress, lyng og eikekratt. D 6m, h 0,6m. En del stein som måler 0,5-1m ligger omkring på åkerholmen, mest i ansamlinger, men også i rekke. Noe egentlig system er det ikke mulig å se.
2021: Gravfelt, inkluderer 3 gravhauger. Ligger på en N/S-gående knaus, avgrenset av dyrket mark i alle retninger. Bevokst med tett barskog, der flere er dødt. Det skal etter planen tynnes ut i område og samtlige hauger ble markert. Haugene er lave og bevokst med lav vegetasjon. Mellom enkeltminne 1 og 2 ligger det flere hodestore og større steiner.
I SSV-kant av skogen: Rundhaug. Klart markert, går noe jevnt med bakken i Øog SØ, men er ellers tydelig avgrenset. Sterkt steinblandet. Det er nylig gravet i toppen på haugen, men den var tidligere urørt. Bevokst med lauvtrær og kratt. D 9m, h 0,9m. Haugen kan være noe tvilsom som fornminne.