Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lengst NØ: 1. Rundhaug av steinblandet jord. Klart markert, jevnt avrundet. Grunn forsenkning i midtpartiet, d 1,5m, dybde 0,2m. Berørt av åkerkanten i N. Her går også et Ø-V-orientert gjerde. Gresstorvdekke. I S-kant av haugen er det tre jordfaste blokker, i midtpartiet en og i Ø-kant en. De er inntil 1m lange, 0,7m brede og 0,4m høye. D 10m, h 0,7m. Kant i kant og V for 1: 2. Rundhaug, klart markert unntatt i N hvor den er overskåret av åkerkanten. Flat form. Gresstorvdekke. I V-kant er det en større blokk, trolig fraaktet dit fra åkeren i senere tid. D 5m, h 0,25m. 3m SV for 2: 3. Ditto rundhaug, ujevn overflate. Stor steinblokk i midtpartiet, l 1,4m, br 1m, h 0,3m. Et par mindre blokker i NØ-kant. D 10m, h 0,3m. 3m SV for 1: 4. Langhaug, NNØ-SSV-orientert. Klart markert og med avrundede ender og rygg. Overflaten er noe ujevn, spor etter graving? Noe stein er synlig; i S-enden en større jordfast blokk, l 1m, br 0,7m, h 0,5m. I N stikker tre andre blokker fram. Gresstorvdekke, noe bregner. L 15m, br 6m, h 0,6m. Fra haug 1 og retning SSV går det et noe merkelig steingjerde. Det er markert med stor rundkamp, bredden varierer fra 3 til 5m. Nærmest haugen er mellomrommet mellom steinrekkene påfylt stor stein, kanskje i nyere tid. Ca 4m SSV for haugen er det en åpning, br ca 2m, så fortsetter gjerdet 15m i samme retning.Her er mellomrommet mellom steinrekkene "brolagt" med mindre stein. Gjerdet er smalest lengst borte fra haugen. Største høyde, ca 0,3m. De fredede kulturminnene ble påvist av Kåre Navestad, gårdens eier 1974.
På brinken: Rundhaug av sterkt steinblandet sandjord. Klart markert, Ø-V-orientert sjakt inn i haugen fra V, l 4m, br 1,8m, dybde 0,5m. I og omkring sjakten sees en del stein, mest rundkamp. I N-kant av sjakten, en større, spiss Ø-V-orientert bruddstein, l 1m, br 0,4m, tykkelse 0,1-0,2m. Gresstorvdekke, løvkratt. D 9m, h 0,7m.
Sept. 2020: Beskrivelse rimelig ok, geometri endret med noen få meter.
Rundhaug av sandjord, noe steinblandet. Nokså klart markert unntatt i N hvor den går mer i ett med terrenget. Sterkt rasert, i N er den utplanert ved anlegg av hage. Dessuten er hele midtpartiet utgravd, d 4m, dybde 0,3m. Påfylt noe ris og kvist, vesentlig i Ø. Gresstorvdekke, løvkratt. D 7m, h 0,4m. Litteraturen nevner 2 hauger. Den andre er trolig forsvunnet ved hageanlegg.
1974: På toppen, på S-enden av bergkollen: Gravrøys av middels og små bruddstein og rundkamp. Røysa er ødelagt ved bygging av landsteder i nærheten, og derfor er kun enkelte stein tilbake. Tvm. 6m.
2024: Gravrøys. Utydelig markert, uklar avgrenset. Tildekket av kraftig mose og lyng. Enkelte hodestore og større rundkamp kan skimtes innimellom moseflak. Bevokst med et mellomhøyt furutre i S-del. Ser ut til å kunne være kun ett lag. Like ovenfor går det en strømme ledning, orientert V/Ø-retning. Røysa ligger lokalisert på en lav bergknatt med god panorama utsikt. I dag er utsikten hindret av trær, men grunnet strømledningen er det utsikt i retning V og Ø. Diameter: 6 meter. Høyde: 0,3 meter.
På bergpartiets høyeste punkt, på den V-lige av de to koller: Rundrøys av stor og middels rundkamp. Nå med uregelmessig markering, sikkert som følge av utkasting såvel på bergkollens topplatå som nedover skrentene. I NØ er det et krater med plankebiter som kan være rester av barns lek, d 1,5m, dybde 0,6m. Bevokst med gress, einerbær- og løvbusker samt furutrær. D 9-10m, h 0,5-0,8m.
1965: Lett adkomst til borgområdet fra N gjennom en slak li. Her fins en formur av forholdsvis små bruddstein og enkelte rundkamp. Den går i en l av 45m i retning VNV-ØSØ. Den begynner i hovedmurens NV-ligste hjørne og ender i et lite stup i borgområdets Ø-lige kant. Muren er noe utrast og nedgrodd. Br opptil 2m, h opptil 1m. I muren fins 2 åpninger, begge ca 2m brede, en åpning ca 10m SØ for murens NV-lige hjørne, og en 17m ØSØ for denne. Gjennom den siste åpningen tydelig tråkk. 12m SV og opp for formuren: Hovedmuren. Den går i VNV-ØSØ-lig retning fra et 7-8m høyt stup på borgområdets NV-lige hjørne til en høy, bratt fjellskrent i Ø. 20m SØ for NV-hjørnet tydelig åpning i muren, ca 1m bred, hvor det går et tråkk. Et 7-8m høyt stup avgrenser borgområdet mot V. På toppen av dette følger muren i retning NNØ-SSV i en l av 60m. Midt på, hvor det er et skar i berget, har muren vært særlig kraftig, men er nå sterkt utrast. Muren svinger i SØ-lig retning fra borgområdets VSV-lige hjørne i en l av 20m til et høyt, bratt fjell som avgrenser borgområdet mot SV.Mot SV og S, hvor kollen har bergavsatser og bratte fjellskrenter, fins en liten formur, 20m lang, som går iretning VNV-ØSØ. Den er bygget av forholdsvis små bruddstein og er sterkt utrsast. Br 3m, h 0,5-0,7m. 20m NNØ og opp for denne, igjen hovedmuren. Den har hatt et avbrekk mot SV, hvor bratte fjellstup; den begynner igjen midt på borgområdets avgrensning mot SV og går 35m i SØ-lig retning hvor den ender i et høyt, bratt fjellstup. Dette avgrenser borgområdet mot Ø. Fra borgområdets NØ-lige hjørne går hovedmuren i en l av 50m i retning N-S, hvor kollen faller av i bergavsatser mot Ø. Muren, som nesten er sammenhengende rundt hele borgområdet, er bygget av ikke særlig grov bruddstein. Den er, hvor det er mulig, lagt på bergknauser. Muren er særlig godt bevart mot Ø. Mot N og V synes den å ha vært særlig kraftig, her også godt bevart, noe utrast, men lite overgrodd. Den er i dårligst forfatning mot SV og S. Her har også muren vært av mindre dimensjoner enn på de andre sidene. Murene heller innover. Br 2-4m, h opptil 1,5m. Selve borgområdet som måler N-S ca 75m, Ø-V ca 75m er svært kupert med mange bergrygger i dagen. På borgområdets NØ-lige del et myrsøkk med fordig vegetasjon og mulighet for oppsamling av vann. Dette er også mulig i et lite myrsøkk på borgområdets SSV-lige del. Området har særlig godt naturlig vern bare mot Ø i den SØ-ligste del av borgområdet. Ved foten av kollens Ø-lige side går et lite dalsøkk i retning N-S. Det samme er tilfelle på kollens V-lige side.
2023: Forsvarsanlegg. Bygdeborgen ligger på en kolle, lokalisert på en ås. Kollen er orientert N/S-retning, og er tilnærmet ovalformet på flat topplatå (enk.1). Borgen er avgrenset av loddrett stup i S og Ø, og bratt skråning i V og N. Hovedmuren (enk.2) avgrenser platåets NV, N og NØ del, mens en parallellmur (enk.3) ligger like nedenfor i skråningen. Det finnes også en mur som avgrenser platåets S del, og like nedenfor ligger det en parallellmur (enk.4). Borgen har god utsikt i retning Drammenselva i NØ, Ø og SØ. Høyeste punkt er 248 moh, og det laveste punkt er 220 moh i N, V og S. Laveste punkt i Ø er 230 moh. Noe utfordrende å avgrense i S del. Tilsvarer en maxhøyde på 28 m. Forsvarsmuren har en totallengde på 234 meter.
Helt på kanten av furumoen der denne faller bratt av mot V, kant i kant og N for gårdsvegen: Rundhaug, klart markert. Dyp, vidt krater i midten, d 5m, dybde 1,5m. Haugen er bevokst med lyng, mose, litt lauvkratt og furutrær. D 9m, h 0,7m.
Temmelig klart markert rundhaug, delvis steinblandet. I V kant er haugen overskåret av store granrøtter, og under disse finnes lagdelt fjell. Rundkamop og brudstein synlig i haugens sider. Gressbevokst og omringet av store graner i S og V. På kronen ne fordypning, br 1 m, dybde ca 0,25 m. Noe masse fjernet i Ø-kant. Endel overgrodd rundkamp ligger henslengt på flate rett Ø for haugen. Haugens mål: DIam 6 m, h 1 m.
Lengst i N: Rund haug. Klart markert. Steinblandet. Et stort krater i midten, d 8,5m, dybde 2m. Det er bare kransen av haugen som står igjen nå. Mot SV er en del av kransen borte. En NV-SØ-gående vei skjærer her igjennom haugens omkrets. I kransen av haugen og i området omkring den stikker det opp en del store rundkamp og bruddstein. Haugen er bevokst med gras og bjørk. D 15m, h 0,4m. Støtende opp til denne haugen i S: En halvsirkelformet fordypning avbrutt av vei i SV. Uklart markert og lite synlig i terrenget. Bevokst med gras. D ca 5m. Svært usikker, men kan være en ødelagt gravhaug.
Ved kontroll 2014 var det vanskelig å avgjøre om det var noe igjen av haugen i det hele tatt. Det er et stort inngrep i landskapet, nå mer som en mer regulær firkantet inngraving inn i det som kan ha vært gravhaugen. Isåfall er det gravd inn fra siden dypere enn steril og det er ikke noe synlig igjen av haugen. Kontroll 2016: Kun rester av haugen igjen, i form av kransen av haugen, som mot SV er fjernet, trolig på grunn av gårdsveien som skjærer gjennom her. Gamle jordbruksredskaper plassert i midten av haugen. Geometri ikke innmålt i felt, men tegnet på bakgrunn av LIDAR. Enkeltminne nr.2 er ikke gjenfunnet.
1965: Adkomst til Murfjellås ad sti i SV-lig retning fra Holte, 170/5, gjennom en forholdsvis slak li. Lett adkomst til selve borgområdet fra N. Ca 100m N-NNV for høyeste punkt på åskollen går en mur i retning Ø-V. Denne deler åsplatået. Terrenget der muren ligger, er plant, med enkelte bergrygger. Muren ender i bratte bergstup både mot Ø og V. Muren er bygget av bruddstein av forskjelligstørrelse. På toppen av muren er lagt store bruddstein, opp til 1,25 lange, på tvers av lengderetningen. Der det er mulig, er bergrygger utnyttet for å gjøre muren høyere. Muren er godt bevart og lite nedgrodd. Den skrår innover mot det indre borgområdet. L ca 120m, br opptil 3m, h 0,5-1,2m. Mot V faller området av i bergavsatser. Disse er avstengt av svære bruddsteinblokker. Det er mulig at inngangen til borgområdet har vært her. Borgen har naturlig vern mot Ø, S og V. På V-siden faller åskollen bratt ned til et dypt, trangt drag, som følger foten av åskollen i N-S-lig retning. Mot S og Ø faller åskollen i bratte fjellstup ned mot hoveddalen. Det indre borgområdet som måler N-S ca 330m, Ø-V ca 175m, består for det meste av berg med tynt jorddekke, bevokst med furu og enkelte løvtrær. En ikke særlig dyp kløft skjærer gjennom borgområdet. Den begynner i borgområdets V-side og går i NNV-SSØ-lig retning. Kløften vider seg ut på toppen av borgområdet. Her er et myrsøkk med frodig vegetasjon.
2023: Forsvarsanlegg. Bygdeborgen ligger på en kolle, lokalisert på en større ås med god utsikt over dalen i Ø. Kollen er orientert N/S-retning, og er tilnærmet ovalformet med noe kupert topplatå (enk.1). Borgen er avgrenset av loddrett stup i S, bratt skråning i V og Ø, og går slakt ned i retning N. Muren (enk.2) avgrenser platået i N-del. Det renner en bekk ned åsen, orientert V/Ø-retning. I SØ og Ø går Splitelva som renner ut i Bingselva i Ø, som igjen går videre inn i Drammenselva. Høyeste punkt er 301 moh, og det laveste punkt er 235 moh, i Ø-del. Laveste punkt i N, V og S er 270 moh. Tilsvarer en maxhøyde på 66 m. Forsvarsmuren har en totallengde på 68 meter.