Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
1968: Feltet består av ca 50 fornminne, herav ca 35 rundhauger, - avdisse har 2 reiste stein rundt kanten - 4 langhauger, ca 15 bautasteiner - av disse finnes minst 5 i midten av rundhauger. De fleste haugene er uklart markert, men tydelige i terrenget. Allesynes å være steinblandede. Den tydeligste og største haugen d 11m, h 1,5m - finnes i feltets S-ende. Haugene med reiste stein i kanten ligger henholdsvis i S- og N-enden av feltet, den i Ner best bevart. Selve haugen - d 9m - kan være markert med en fotkjede, som er synlig i NØ. Med 3-6m's avstand rundt haugkanten,finnes 4 rundkamp, hvorav 1 er falt overende, resten står. Opprinnelig kan det ha vært 2 stein til. Steinenes mål: inntil 0,4x0,55x0,4m. Den andre haug av denne type har nå bare et par synlige rundkamp i kanten.Rundhaugene ellers har d 5-10m, gjennomgående 7m, h 0,25-1m, gjennomgående 0,5m. Langhaugene finnes spredt på feltet, orientering NNØ-SSV, NØ-SV, N-S og Ø-V. L 7-10m, br 4-5m, h 0,5m. Alle bautaene er falt overende eller står sterkt på hell, unntatt 2 små. Alle er bruddstein (granitt), de fleste helleformede medmer eller mindre tilspisset topp. Smalsidene til de stående/hellende steinene er orientert N-S (4), NØ-SV (3), Ø-V (2), NV-SØ (1).De 2 ståendes mål: 0,3x0,3x0,2m og 0,55x0,55x0,15m. Ellers varierer l mellom 0,35 og 3,5m, br mellom 0,3 og 1m, t mellom 0,15 og 0,4m. Mot feltets N-del finnes en markert grop i bakken, nok etter en fjernet bauta. Minst 5 av steinene står på rundhauger. Et par av disse kan ha vært dekkheller over graven. Haugene er bevokst med bartrær og lyng, bautasteinen med endelmose og lav. Fornminnene fordeler seg på hver side av en N-Sgående skogsti, de fleste på stiens V-side. Denne stien kan tenkes å være et gammelt veifar over feltet, men har ikke hulveiskarakter.
Lengst i N: 1. Rundhaug. Noe uklart markert, men tydelig i terrenget, Lagt oppe på berget. Steinblandet. Ujevn overflate med mindre bruddstein i dagen. Ser nå urørt ut. Gress- og lyngkledt. Furu i S. D 7m, h 0,8m. 16m SØ for 1.: 2. Rundhaug. Noe uklart markert, flat. Bruddstein i dagen. Urørt. Gress og lyng, furu i N, bjørkekratt i S. D 9m, h 0,4-0,8m.
Fornminne: Tuft, godt markert i øst og sør, stein i grunnen markerer yttergrensen. Uklar avgrensning i vest og nord. Går mer eller mindre i ett med terrenget. Lengde 7 m, bredde 4,5 m, høyde maks 0,3 m Ø og S. Ingen grop.
Fornminne: Dyregrav som er noe omrotet og gjenfylt med plast i bunnen, intakte voller, bevokst med blant annet høy furu, tydelige voller, sirkelrund i formen, mye stein i vollene, ikke trekull i bunnen av gropa, ytre diameter 9 m, indre diameter 6 m, dybde 1 m.
To gravrøyser på brinken ned mot Mjøsa. Røysene ligger inntil hverandre, kun med ca 1 meters mellomrom: Fornminne 1: Den S-lige røysa, den minste av de to røysene. Omlag 7,5 m idiameter og 0,60 - 0,70 m høy. Bygd av bruddstein fra over hodestore, hodestore, nevestore, samt noe mindre stein. Ren steinrøys, ikke jordblandet. Dyp plyndringsgrop i midtpartiet. Fornminne 2: Den N-lige røysa, den største av de to røysene. Omlag 12 m i diameter og 1,50 - 1,70 m høy. Bygd av bruddstein tilsvarende den S-lige røysa. Plyndringsgrop i midtpartiet. Røysa er temmelig utrast, og det synes som om det er fjernet stein sekundært i røysas Ø-del. I røysas S-ende, et lite stykke S for plyndringsgropa, er det "reist" en bauta, sannsynligvis sekundær.
Fornminne: Steinalderlokalitet. Mye skjørbrent stein ble funnet på grus strand, omringet med rullesteinstrand bakfra mot S. 6 prøvestikk ble tatt, 1 med 1 stk flint og skjørbrent stein. Alle andre prøvestikk er negative. Lokaliteten er erodert og skadet av vinteris, men lokaliteten er stor, minst ca 500 kvm.
Fornminne: Steinalderlokalitet. Mål: 2 positive prøvestikk omlag 3-4 m opp fra strandlinja (ved høy vannstand). I det sydligste prøvestikket var det skjørbrent stein, et horisontalt kull-lag et stykke ned, samt 1 mulig kvartsitt-avslag. I det nordligste prøvestikket funn av 1 avslag av brent flint. Podsolprofil, ca 0,40 m ned til steril undergrunn. Mye kullbiter like under torva i begge prøvestikkene er antagelig sekundært.
Fornminne: Steinalderlokalitet/slagg. Nespervatn er regulert med en høyestregulert vnnstand (HRV) på 418,9 meter og lavest regulert på 389,9. Hovlandsstøl II ligger ca 5 meter under HRV. Siden lokaliteten ligger i reguleringssonen (strandsonen) er alle strukturer vasket bort. Flint, brente bein, litt oker, jernnagle, noen andre jernfragmenter og en slaggklump (som er smeltet sammen med en del av ovnen?) lå sammenblandet i dagen i et område bestående av sand, småstein og litt kull. Det ble funnet sju flintavslag, hvorav tre var varmepåvirket.
Ble kontrollregistrert i november 2021, hvor mer slagg ble funnet. Polygonet ble oppdatert
Fornminne: Rundhaug med steinkiste. Markant fra N og V. Diameter 6 meter noe masse fjernet inn fra Ø (2 x 2 m), høyde ca 30 cm. Steinkiste orientert NØ-SV. Lengde ca 2 meter, bredde ca 1,1 meter. 2 stein øst for kisten kan være fjernet fra kisten. Man kan se ned i kisten i NØ enden, inn under den NØ-ligste overliggeren som stadig ligger på sin plass. Man ser innsiden av kistens langside i V. Gravhaugen består av stein og jord, og den er bevokst med gras, eik, rogn og blåbærris. Det er viktig at tømmerplassen ikke utvides mot øst, idet dette vil medføre inngrep i gravhaugen og dens fredete sikringssone. Tidligere ID 171515 er strøket fordi den var lik denne ID.