Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Fornminne: Gravhaug, virker som en ren jordhaug. Ingen tegn til inngrep. Jevn i formen, lett synlig fotkjede.
Rund haug, 19 m N-S, 17,5 m Ø-V, ca 1,2 m høy.
Beskrivelse fra lokalitet:
Flat, lavtliggende bergrabb
Beskrivelse fra Enkeltminne:
På høyeste pkt av bergrabben: Rundrøys av middelstor rundkamp. Klart markert sidekant, avflatet sideprofil og jevnt avrundet midtparti som er noe torvdekket. Tydelig og lett synlig. Gras og enkelte einebusker langs sidekanten'Mål: Diam 8 m, h 1,2 m fra V.
Rundrøys. Klart markert og tydelig i terrenget. Består av små rundkamp og større bruddstein. Noe av steinen antagelig påført i nyere tid. N-delen av røysa er omrotet og delvis fjernet. Bevokst med noen løvtrær langs kanten i NØ-S. Steinene er noe mosegrodde. D 5m, h 0,7m.
Id 75650 er inkorporert i denne rapporten fordi de 3 kullgropene naturlig hørte sammen med dette jernvinneanlegget. Fornminne: Jernvinneanlegg av tydelig tappeslaggstype fra yngre jernalder/ middelalder bestående av 2 slagghauger med en avstand på ca 5 m. Den største slagghaugen i vest har målene; ca 12 x 8 m i diameter, ca 0,50 - 0,70 m høy. Den minste slagghaugen i øst har målene; ca 6 x 6 m i diameter, ca 0,20 - 0,30 m høy. Slagghaugene er overgrodd med mose og lyng. Mellom slagghaugene er det en flate; sannsynligvis er verkstedsplassen med ovn(er) bevart under torva her. 3 kullgroper er lokalisert like Ø og NØ for anlegget og har høyst sannsynlig tids- og funksjonssammenheng med dette. Det er forøvrig flere kullgroper i området, men noe lenger fra anlegget. Kullgropene er ikke nærmere beskrevet, men er avmerket som enkle prikker på ØK-kart. Jernvinneanlegget er klassisk for sin type og er meget godt bevart. Egnet til formidling. ID 48719: T. B. Nakkerud: Arkeologisk registrering i Eidskog. Årsrapport 1982. Reg nr 46. Eidskog Museums- og Historielag. Skotterud 1983. Beskrivelse: På SV-siden av skogsveien ligger 2 groper, en på hver side av stien. Den Ø-ligste har d 7m, dybde 1,6m. Disse er trolig dannet fordi det er tatt grus herfra til veien. I VSV-hellingen, 19m SSV for gropene: 1. Dyregrav. Tvm 4,5m, dybde 0,8m. 50m SØ for gropene og inntil SV-siden av skogsveien: 2. Dyregrav. Tvm 4,5m, dybde 0,8m. 12m SSØ for 2: 3. Dyregrav. Tvm 4m, dybde 0,6m. 54m SØ for 3: 4. Dyregrav. Tvm 4,9m, dybde 0,6m. Lokaliteten var avmerket på høyden NV for 69030, men representerer nok samme kulturminner. På høyden ble det ikke funnet kulturminner.
Rundrøys, bygd av rundkamp. Overflate jevnt hvelvet. I Midten ligger en delvis skjult flat helle (L 1,5 m, br 0,5 m) rett avsluttet i begge ender. Ellers sees to små krater i sentrum med diam på 1 og 1,5 m. I nyere tid er det bygget en skytterstilling (1x1 m, dy 1 m) antakelig for jakt på sjøfugl. Røysa synes llers urørt. Mål: Daim 20 m, h 2-2,5 m.