Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
8. Fangstgrop. 222g (SSV), 60 m fra endepunkt på delvis gjengrodd kjerrevei opp på N-/NNØ-siden av Vihammeren. På brinken ut mot Rognholtet i juvet ned mot Kvennbekken. Stor og tydelig grop med voll på 3 sider. Bratte sider mot spiss bunn. Grantrær i gropa, ellers lyng- og mosebevokst. Ligger i svakt hellende lende med tett granskog. Utsikt sperrert av skog. Indre diameter 2,75 m, ytre diameter 4 m, dybde 1,2 m.
14 fangstgroper påvist i Tynset kommune. Gropene er registrert en for en. Gropene er nokså ensarta i form og størrelse. De har relativt tydeligfirkanta bunn, men rund nedskjæring, med tverrmål ca 3-5 m mellom nedskjæringene. Dybden varierer, med maksimum 1,5 - 2 m. Lave voller løper rundt deler av gropene. Gropene som ligger i helling har voll i nedkant. Om man følger en kartfestet ØK:CM 101-45-3 og tydelig sti som svinger opp øst for sætra, er gropene greie å finne. Når terrenget flater ut etter stigningen ligger "grop 1" rett til venstre for stia. 12 groper ligger videre vestover i et daldrag kantet av myrer og berg. To groper ligger utenom dette systemet; på hver side av et myrdrag lenger øst og nordover fra sætra. Den ene gropa her ligger også rett ved siden av (vest for) en markant sti. Et par av gropene ligger helt i myrkanten, og er delvis fylt med vann. Gropsystemet har vært kjent av lokale utmarksbrukere i "all tid". Det ligger i et område hvor det tidligere ble drevet omfattende slått- og beitebruk, og hvor vegetasjonen fortsatt bærer preg av dette.
14 fangstgroper påvist i Tynset kommune. Gropene er registrert en for en. Gropene er nokså ensarta i form og størrelse. De har relativt tydeligfirkanta bunn, men rund nedskjæring, med tverrmål ca 3-5 m mellom nedskjæringene. Dybden varierer, med maksimum 1,5 - 2 m. Lave voller løper rundt deler av gropene. Gropene som ligger i helling har voll i nedkant. Om man følger en kartfestet ØK:CM 101-45-3 og tydelig sti som svinger opp øst for sætra, er gropene greie å finne. Når terrenget flater ut etter stigningen ligger "grop 1" rett til venstre for stia. 12 groper ligger videre vestover i et daldrag kantet av myrer og berg. To groper ligger utenom dette systemet; på hver side av et myrdrag lenger øst og nordover fra sætra. Den ene gropa her ligger også rett ved siden av (vest for) en markant sti. Et par av gropene ligger helt i myrkanten, og er delvis fylt med vann. Gropsystemet har vært kjent av lokale utmarksbrukere i "all tid". Det ligger i et område hvor det tidligere ble drevet omfattende slått- og beitebruk, og hvor vegetasjonen fortsatt bærer preg av dette.
14 fangstgroper påvist i Tynset kommune. Gropene er registrert en for en. Gropene er nokså ensarta i form og størrelse. De har relativt tydeligfirkanta bunn, men rund nedskjæring, med tverrmål ca 3-5 m mellom nedskjæringene. Dybden varierer, med maksimum 1,5 - 2 m. Lave voller løper rundt deler av gropene. Gropene som ligger i helling har voll i nedkant. Om man følger en kartfestet ØK:CM 101-45-3 og tydelig sti som svinger opp øst for sætra, er gropene greie å finne. Når terrenget flater ut etter stigningen ligger "grop 1" rett til venstre for stia. 12 groper ligger videre vestover i et daldrag kantet av myrer og berg. To groper ligger utenom dette systemet; på hver side av et myrdrag lenger øst og nordover fra sætra. Den ene gropa her ligger også rett ved siden av (vest for) en markant sti. Et par av gropene ligger helt i myrkanten, og er delvis fylt med vann. Gropsystemet har vært kjent av lokale utmarksbrukere i "all tid". Det ligger i et område hvor det tidligere ble drevet omfattende slått- og beitebruk, og hvor vegetasjonen fortsatt bærer preg av dette.
I forbindelse med at Hamar kommune skal bygge gang/sykkelvei langs Fv 117 på strekningen mellom innkjøringen til Vidarshov og fram til Hejllum, ble det den 26.10.98 og 27.10.98 foretatt arkeologisk registrering. Området som ble undersøkt bestod av dyrket mark tilhørende 11/1. Det ble sjaktet på V siden av veien. Da undersøkelsen ble foretatt i et område rikt på kulturminner, se vedlagte overflateregistrering av Lars Pile, virket det sannsynlig å gjøre funn av automatisk fredete kulturminner under flat mark. Undersøkelsen ble utført med traktorgraver stilt av Hamar kommune, teknisk etat. Det ble gravd 4 sjakter, alle orientert tilnærmet N-S. Sjakt 1: Sjakten målte 112 x 2,5 m ble gravd til en varierende dybde ned mot 50 cm og bestod av matjord over brun morene. Det ble funnet 1 kokegrop. Fornminne: Kokegrop, ligger 80 m S for N enden av sjakta, 10 m V for fv 117. Den inneholder kokstein og trekull. I ytterkanten i V er det et tynt lag med rødbrent jord. Sjakt 2: Sjakten målte 15 x 2,5 m bestod av 40-50 cm av matjord over lys morene. Det ble ikke funnet noen strukturer. Sjakt 3: Sjakten målte 21 x 2,2 m og besto av 30 cm med matjord over lys morene. Det ble funnet en tynn linse med matjord ispedd kullflekker. Sjakt 4: Sjakten målte 20 x 2,2 m og bestod av 30 cm med matjord over lys morene. Det ble funnet en tynn linse med matjord ispedd kullflekker. Konklusjon: Det ble gjort funn av 1 kokegrop, som er et automatisk fredet kulturminne. Denne ligger innen for traseen for gang og sykkelveien og det må derfor foretas en arkeologisk undersøkelse her før anleggelsen av en gang/sykkelvei. Det eksisterer også mulighet for at øvrige strukturer skjuler seg i området mellom fv 117 og sjaktene. Det ble ikke gravd her da dette området er dekket med småbusker og oppkastet åkerstein. Kim H. Ødegård, Løten, 28.10.1998