Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Gravfelt.
1965: Feltet består av ca 9 rundhauger. Alle er forholdsvis tydelige i terrenget særlig den S-ligstehaugen, men ikke klart avgrenset. Mer eller mindre steinblandete. 5 av haugene er lagt slik at de utnytter de naturlige forhøyninger i terrenget. En av haugene kan ha antydning til fotkjede i N (se kartskisse). Samtlige ser ut til å ha vært rotet i og er avflatet og har mindre groper i toppen. Sterkest ødelagt er haugen ØNØ for og kant i kant med den S-ligste haug. I dennes topp er en avlang grop, 3x1,5m. Eieren, Yngvar Stene, fortalte at han som gutt hadde gravd i den sammen med en venn (ca 1920). De fant en "steinoppbygging" med et lite kammer, hvor det var et leirkar med brente bein. Karet gikk i stykker, og funnene er må tapt. Alle haugene er gresskledte og bevokst med enkelte furu- og løvtrær.
Plassering av haugene i feltet, sml kartskisse: 6 hauger så og si kant i kant i feltets SV-del og på kronen av bergkollen. De er de største og tydeligst markerte. 7m Ø for disse 2 mindre hauger.Den 9. haugen ligger 5m N for de to V-ligste haugene i feltets SV-del. D fra 4-5m til 11-12m, h 0,5-2m.
Under overflaten S for bergkollen skal det finnes heller eller stein på 0,6m's dyp. Eieren mener at de ikke kan være kommet hit på naturlig måte.
Fornminne: Jernvinneanlegg. Lengst Ø og midt i skogsvegen ses et 1 x 1 m stort område med brent sand og kull. Mulig ildsted eller esse. Lengst V ses restene av en slagghaug midt i skogsvegen. Tappeslagg. Diameter 1 m. Det ligger mye slagg N og SØ for vegen også. Kant i kant og N for S-re halvdel av skogsvegen ses ytterligere en slagghaug. Orientert NØ-SV, lengde 3,2 m, bredde 1,8 m, høyde 0,2 m. NV og kant i kant med denne slagghaugen ses et søkk i bakken: mulig ovn. Her kjennes steiner på 10 cm dybde under torva. R1 var svært vanskelig å plassere nøyaktig på kart i mangel av karakteristiske trekk i terrenget som kunne gjenfinnes på kartet. Avviket i forhold til riktig plassering kan være opptil 50 m.
Gravhaug.
1965: Rundhaug. Tydelig i terrenget, ikke klart markert. Utnytter bergryggen og ligger på kronen av denne. Jordhaug, enkelte stein iblant, avflatet på toppen. Urørt? Grov stein fra jordet er kastet opp på den i N og Ø. Gresskledd, kratt i N og langs Ø-kanten. Sandholdig muldjord. D 12m, h 1,5m.
90m NV for denne: Mulige rester etter ditto haug. Jordansamling oppå på svaberg, enkelte større steiner i sentrum. Her fordypning. Haugens tvm 5m, h 0,3m.
1. Rundhaug. Temmelig klart markert. Lite søkk i både NV- og SØ-siden. Ellers trolig urørt. Gress- og lyngkledd. Småkjerr, gran og furu. D 7-8m, h 1m. 5,5m SV for 1.: 2. Langhaug. Klart markert. Urørt? Stor furu i toppen (med revehi under?) L N-S 9-10m, br 4-5m, h 0,75m. Ca 8m V for 2.: Langhaugliknende forhøyning med søkk på midten. Fjell står imidlertid helt opp - derfor naturdannelse. L N-S 6,5m, br 3,5m, h 0,5-0,75m.