Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Fornminne: Steinalderlokalitet (v/stor stein/heller, på begge sider av steineni nordøst og sydvest). Inntil steinen (nordøstre side) ble det tatt 3 prøvestikk. Alle var funnførende, brente bein, trekull, avslag av flint og kvarts. Skjørbrent stein. Helleren er her ca 1-2 m bred, ca 6-7 m lang, høyde:skråner utover v/ca 2 m. Nokså åpen. Brukt til oppbevaring av div. båtutstyr i nyere tid. På sørvestre side av steinen ble det tatt 1 prøvestikk. Funn av brent bein og flintavslag/fragment + trekull. Steinen danner her en heller på ca 3 m bredde, ca 5-6 m lengde og høyde på 1 1/2 m. I dag er begge sider av helleren lagt opp med stein og brukt som "redskapsbod". Ingen vegetasjon.
Fornminne: Steinalderlokalitet. På en ca 8 x 8 m åpen flate med en stor stein i N, 3 prøvestikk blei tatt. I et prøvestikk ble det funnet flint, bl.a. en mikroflekke. De to andre prøvestikkene var negative.
10 m SV for skillegjerdet mot 39/5, 34: Fornminne: Svær flyttblokk, 10 x 7 m V-Ø, høyde 4 m. I kloss med blokka enkelte lauvkratt. Dets topp ble fundament for en tyskerstilling under krigen, tilbake finnes en betongplate 4,5 x 4,5 m. Tradisjon: "Ei gong Tor kom seilans udfor Sævia, fekk han sett ein vete i heian ovanum Kallebor; han kom stigans der. Tor hopt'i lann på Steinodden å treiv den støste steinen han kunne finne å heiv ette veten. Han traff inkje. Steinen datt ner bagum Slevdal å e nå oddestein for fire gare: Slevdal, Vinni, Høue å Mebor. Han heite Torsteinen den da i d. Veten såg at Tor kom i lann. Han treiv øu den støste steinen han kunne finne å slengde ette Tor. Han traff kje han hellor. Steinen datt ner udanfor Langågr, å ligge jyst i sjipte imellum jore å marka. Dei gamle i 1890-åran sa 'an heite Verjesteinan. Dei fleste nå seie Versteinen."
Fornminne: Haug (gravhaug). Haugen fremstår som en halv sirkulær forhøyning i terrenget. Den er således skadet av en kjerreveg i vest. Her ligger det plassert store steiner som kan tilhøre kjærnen av haugen. Haugen er forøvrig klart avgrenset og synlig i terrenget. Resterende del av haugen ligger innenfor golfbanen og er bevokst med "kort" gras og en bjørk. Diameter 9,40 m, høyde ca 1,60 m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet bestående av en gravrøys. Røysa er tidligere, i 1979, registrert som rydningsrøys.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Fornminne: Gravrøys, fremstår som en markant forhøyning i terrenget og er godt synlig. I vest blir røysa avgrenset av en fjellrygg. Formen er oval og oppbygningen består av kun stein av varierende størrelse. Røysa har en stor plyndringsgrop i sentrum. Her står det forøvrig et stort løvtre. Diameter N-S 20,40 m, Ø-V 8,90 m, høyde ca 1,80 m.
Fornminne: Gravhaug. Lagt inntil sør siden av en bergknaus. Rundhaug, tydelig markert i nord. Bevokst med gress og flere småbusker/eikebusker. En del stubber (haugen har vært "trimmet" pga kraftledningen). En bjørk i N-enden. Diameter ca 10 m, høyde mellom 0,5-0,8 m. Haugen er trolig bygget av jord, ingen synlige steiner i dagen. Tatt ut masser i haugens sørlige/SV-del; gropa måler ca 1,5 m Ø-V og 3,5 m N-S. Muligens lite søkk i haugens sentrum; vanskelig å se pga nedhogget tre/kvist.
Fornminne: Vei. 3 m V-for og parallelt med flyplassveien: 3 parallelle hulveier, orientert NV-SØ. Utstrekning mot V er 17 m. Lengde 73 m, bredde 4,5 m, dybde 0,65 m. Veiene brytes av en treneringsgrøft, orientert ca Ø-V.
Lokalitet bestående av to gravrøyser samt en steinsamling som muligens er rester etter en røys. Avgrensningen på nr. 3 er omtrentlig, steinsamlingen er svakt definert.
I forbindelse med utvidelse av fylkesveien forbi Belland, ble det avdekket et område på sørsiden av eksisterende vei. Utvidelsen av veien er på ca 3,5 m. Området ble avdekket med maskin av maskinfører Odvar Berntsen (bl.a vært med på restaureringsarbeidet av gravhaugene ved Lyngdal kirke).Det ble meldt i fra til Fylkeskonservatoren at det var blitt funnet trekullrester. Fylkeskonservatoren, ved Cathrine Thorstensen kom dagen etter at arbeidet var startet, den 1. oktober 1996, og det ble da registrert et ildsted med trekull og skjørbrent stein. Ildstedet/kokegropen måler ca 80 x 80 cm. Steinene her har en diameter på ca 10 cm. Det ble ikkeavdekket nærmere, og den massen med jord som hadde ligget over ble fylt tilbake. Anleggelsen av veien krever kun at det øverste matjordlaget blir tatt vekk. Det ble derfor bestemt at kun de massene som måtte fjernes skulle tas vekk. I resten av sjakten var kun de øverste 30-40 cm med matjord tatt vekk, og det lå igjen et ca 10-15 cm tykt matjordlag, noen steder mer enn 25 cm. 1 m SØ for ildstedet/kokegropen ble det registrert en seinstreng. Steinens størrelse er mellom 20-25 cm i diameter. I jordmassene som var tatt opp ble det funnet to flintbiter (aks.nr. 049/96).