Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Fornminne: Steinalderlokalitet. Det ble funnet skjørbrent stein langs hele rullesteinsstranda. Det var spredte forekomster av skjørbrent stein langs hele stranda, men med noen tettere konsentrasjoner. Det ble også funnet skjørbrent stein stedvis i erosjonskanten. Det var en større andel funn av skjørbrent stein på den østre delen av lokaliteten. Det er mulig at noe av dette kan ha kommet fra åkeren, men dette gjelder ikke de funn som ble gjort i erosjonskanten.
Fornminne: Steinalderlokalitet. Det ble funnet skjørbrent stein langs hele rullesteinsstranda. Det var spredte forekomster av skjørbrent stein langs hele stranda, men med noen tettere konsentrasjoner. Det ble også funnet skjørbrent stein stedvis i erosjonskanten. Hoveddelen skjørbrent stein ble funnet i vestre del av lokaliteten.
Fornminne: Steinalderlokalitet. På stranden ble det funnet skjørbrent stein. Moderate mengder med spredt skjørbrent stein langs hele stranden. Skjørbrent stein ble også funnet i erosjonskant. Ett stykke kvartsittavslag ble også funnet i vannet. Lokaliteten kan fortsette innover under gresset mot V, dersom lokaliteten er mye større en det angitte.
Beskrivelse fra lokalitet:
1995: Flintavslag, 4 stk, funnet ved overflateregistrering i åker. 1997: De påviste flintkonsentrasjonene ble videre arkeologisk undersøkt for å avgrens steinalderlokaliteten. Ved prøvestikking og sålding av massene (dyrka mark), ble det påvist ytterligere funn i fire prøvestikk (9,53,55,60). Avslag av røykkvarts (med bruksretusj), leirkarskår og kulturlag under matjordlaget, var noen av funnene.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinalderboplass.
På en knaus: Rundrøys. Klart markert. Bygd av bruddstein. Røysen er svært utkastet, slik at steinene nærmest danner en ring og knausen som den ligger på, er godt synlig i midten. Steinene er ikke bevokst. D 7m, h 0,5m.
Helleristningsfelt.
1995: Minimum 3 skip, tydelig hugget på lavt N-vendt bergskjær.
Ca 7 m mot SSØ finnes en moderne innhuggning av seilskip.
2017: Helleristninger hugget på 2 små svaberg i hage med en del berg i dagen, ellers gressplen og gruslagt parkeringsplass. Det er nyere tids ristninger og moderne borehull i berget flere steder.
Gruppe A: 3 skipsfigurer på en VNV-vendt flate på V-siden av det V-ligste bergskjæret i hagen. Berget har en grov, forvitret overflate og stedvis tykke lag av lav, og figurene er utydelige med flere diffuse detaljer.
Gruppe B: 2 små skålgroper på et flatt, lite bergskjær i flukt med bakken ca. 8 meter Ø for gruppe A. Ristningsflata ligger i en gruslagt parkeringslomme og er preget av avskallinger og stor slitasje.
Fornminne: Kullgrop, er kvadratisk i bunnen med tydelige voller, ytre diameter 8,3 m, indre diameter 4,0 m, dybde 0,8 m. Gropa inneholder blant annet et par gamle trestubber i vollen.
Fornminne: Kullgrop, ytre diameter 7 m, indre diameter 5 m, dybde ca 1 m, noe utydelige voller, tydelige mot S. Gropa er noe oppfylt med hugstavfall, trolig kvadratisk i bunnen, trekull.
Fornminne: Brukar? og kavler. Ø for bekken synes ei "røys" med oppstablet stein som kan minne om et gammelt brukar. V for bekken kan en se tre lag med trekavler, korsvis stablet, under mosen. Det kan se ut som en gammel ferdselsveg har krysset bekken her. Det er ikke registrert spor etter veg eller sti i tilknytning til anlegget.