Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Fornminne: Kullgrop, ytre diameter 7 m, indre diameter 5,5 m, dybde 1 m, "ferdig avtorvet" kullgrop, kun noe vegetasjonsdekke i bunnen. Deler av vollen er fjernet i V og N ved at det er tatt ut masser. Sti går forbi i S og har ødelagt deler av vollen.
Fornminne: Kullgrop, ytre diameter 8 m, indre diameter 5 m, dybde 1 m, noe uklare, vide voller, kvadratisk bunn, vollen er avskåret av veggen i S. Ved stikking med jordbor kom det opp rikelig med trekull.
UTM32V WGS84 N:6727136,256 Ø:628559,808. Fornminne: Kullgropa har utydelige voller og kvadratisk bunn, ytre diameter 7 m, indre diameter 5,5 m, dybde 0,6 m.
UTM32V WGS84 N:6727887,492 Ø:628840,752 Fornminne: Kullgrop. Gropa er rektangulær i bunnen og har tydelige voller og rikelig med trekull. Ytre diameter 8 m, indre diameter 6 m, dybde 0,8 m.
Fornminne: Kavlebrua er ca 200 m lang og ca 1 m bred. Noen steder er kavlene synlige, ellers merkes de når en går i myra. Kavlebrua ligger i den gamle stien til Østmokoia. Alder: Jernalder/middelalder/nyere tid.
Jernvinneanlegget ligger på og rundt en kolle. Ovnen(e) har trolig ligget midt oppe på kollen og så har man kastet slagget ut derfra. Slagget som er kastet ut rundt kollen, er slagg fra gropsjaktovn. Det utkastede slagget er jordblandet. Jorda er trolig fra isolasjonsmaterialet rundt ovnssjakta. Denne typen dateres vanligvis til eldre jernalder. I N ligger det en liten slagghaug med tappeslagg, ca 1 x 1 m i tverrmål. Tappeslagg stammer fra sjaktovner med slaggavtapping og dateres vanligvis til yngre jernalder og middelalder. Det er altså to faser med jernutvinning ved dette anlegget. Rett V for kollen med jernvinneanlegget ligger det et område som trolig er en røsteplass og et malmlager. Det ligger lag av myrmalm V for anlegget i en forsenkning. Myrmalmen sees som en rød, seig masse i et 20-30 cm tykt lag.
Feltet som ligger kant i kant og S for dyrket mark, består av: 6 dyregraver, herav 5 runde og 1 oval. Sistnevnte som er den største, ligger omtrent midt i dalen, er orientert Ø-V og måler 17x7x0,5-1,8m. De runde som er traktformede og innraste, finnes S-SV og V for den største. Innbyrdes avstand 2,5-17m. Hans Østergården på Østergården, 78/1, forteller at gropene skal ha vært ulvegraver. Etter registrering i 2006 ble R69329 beskrevet slik: Ved den nordlige inngangen til et naturlig nord-sørgående pass mellom en ås i vest og en lavere kolle i øst ligger et fangstanlegg. Det består av 4 groper som ligger med få meters mellomrom midt i den smaleste delen av passet. Fangstanlegget kan antakelig dateres til jernalder-middelalder.