Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
1: Kullgrop, kvadratisk. Ytre diameter ca 7,20 m, indre diameter ca 4,90 m, dybde 0,90-1,0 m. 2: Kullgrop, kvadratisk. Ytre diameter ca 6,50 m, indre diameter ca 4,20 m, dybde ca 0,60 m. Begge gropene har kull i kantene.
Skålgropfelt.
1998: Beliggende i Ø-kant av kulturbeite: 2 skålgroper på bergrabb som går NØ-SV og er 6 m lang og 1,5 m bred. Skålgropene ligger V-vendt og midt på bergrabben. D ca 3 cm, dybde ca 1 cm og 0,5 cm.
2023: To små skålgroper på et lavt, NNØ-SSV orientert bergskjær i skogkanten på Ø-siden av en slette i skogen omgitt av løvtrær og kratt. Gropene er hugget relativt sentralt på berget, på den øvre, slake delen av en VNV-vendt flate. Diameter 3-3,5 cm, dybde 0,3-0,7 cm.
Hulvei. Veien starter i S ca 3 m N for Dælibekken. På S-siden av bekken sees ingen spor etter veien. På dette sørligste punktet er veien 6 m bred, skrå sider og har flat bunn, dybde ca 1 m. Herfra deler veien seg i to far, ett går NNV, det andre går NNØ. Faret som går NNV, er ca 4 m bredt, skrå sider, flat bunn som er ca 0,5 m bred, dybde ca 1 m. Faret går ca 30 m NNV, før det svinger mot NNØ og går ca 25 m før det møter det andre faret igjen. Denne siste strekningen er grunnere og ikke så tydelig. Det andre faret som går NNØ er ca 4 m bredt, opptil ca 1,5 m dyp, skrå sider i flat bunn på ca 0,5 m bredde. Dette faret er ca 30 m langt før dt svinger mot N 120 m. Etter ca 35 m fra S i dete faret, er det en liten avstikker opp mot NØ. Ca 5 m lang, og forsvinner oppe på platået. Dette sørligst partiet går opp en sørvendt skråning fra bekken. Det er bevokst med gress, kratt og løvtrær. Der de to farene møtes, fortsetter veien mot NØ, den kan følges ca 20 m. Her er veien ca 5 m bred, skrå sider, flat bunn med en bredde på ca m 1, dybde ca 0,5 m. Denne strekningen er oppe på platået. Gressbevokst, enkelte løvtrær. Her blir veien borte, men den gjenfinnes etter ca 25 m i samme nordøstlige retning, og da i en lengde på ca 10 m, bredde ca 3 m, dybde ca 0,3 m. Skrå sider, flat bunn, bredde ca 1 m.
Kontrollregistrering 2017:
Den opprinnelige beskrivelsen er fortsatt dekkende for slik kulturminnet fremstår i dag. Delen av veifaret som ligger på platået var vanskelig å gjenfinne da det her er mye vegetasjon og gråorkratt. Der veien forsvinner oppe på platået er det gravd ned en kum, denne kummen kan ha skadet veifaret. Det er den sørlige delen av lokaliteten som er befart, her er lokalitetsavgrensingen noe justert da veifaret strakk seg noe lengre sørover enn opprinnelig lokalitetsavgrensning tilsa.
Den gamle Bispeveien som Biskop Jens Nilsen fulgte på en visitasreise i 1594 er det fortsatt spor etter fra N-siden av Bråten til V- og nedenfor Grorudenga. Veien fortsetter videre NV-over langs foten av Annikahaugen (se under 113/1,13) over Hellerud, Kirkeby til vadet over Loma ved Jonsrud nedre opp til Jonsrud øvre (se under 102/1) og derfra inn i Krokskogen hvor traseen visstnok har hatt et litt annet forløp enn den nåværende gamle veien. Veien Ø-over fra Grorudenga-Bråten er mere usikker. Johan Halvorsen, Jarveien 6, Jar mener den har gått over Muren og kommet ned Kølabakken mellom Stein og Øverland. En stump av den gamle veien me den gamle broen er ennå bevart SØ for den nåværende veien og Øverland forsøksgård. Pga kulturminnene på Burud Og Jonsrud, som ligger inntil veien, må man formode at den går tilbake til forhistorisk tid. L SØ-NV ca 1950m.
Kontrollregistrering 2017:
Veganlegget Bispeveien er registrert med to idnr, id 69518 og id 78561, men bør sees som et sammenhengende veifar.
Hulvei, enkeltminneid 69518-2, er kontrollregistrert, sammen med sørøstre del av Bispeveien id 69518-1. Det krysser en strømlinje i nordøstlig-sørvestlig retning over veifaret.
Dyregrav, rund. På bremmen mellom åker og skrent mot bakevje i elva. Markert med svært tydelig voll rundt det hele. Lett synlig. Jevnt, ru skålformet grop. Bratt sidevegg mot flat bunn. Gravd ned i fin silt grunn. Overvokst av store bjørker, 2 graner og lavkratt. Mål: D m voll 14m, indre d 9m, dybde 1,7m. Dyregrava er beskrevet som gravhaug i bygdebok for Åsnes. I nærheten av nåværende gårdstun skal det tidligere ha ligget en ulvestue. Fjernet. Opplysninger ved hr. Harald Hunsager.