Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
1968: 1. Langstrakt røys. Meget dårlig markert, men godt synlig i terrenget. Bygget av bruddstein. Umulig å finne antydning til gravkammer, steinene er rotet utover. Røysa er noe mosegrodd. L ca 15m, br ca 3m, h 0,4m. Ca 20m SØ for 1.: 2. Do langstrakt røys. Bygget av ujevn bruddstein. Antydning til gravkammer i N-del. Dette er den best bevarte av de to røysene. L 20m, br 4m, h 0,4m. Begge røysene er orientert NØ-SV. Mellom røysene 1 og 2 ser det ut til å ha ligget to små rundrøyser. Disse er imidlertid så dårlig bevarte at det er umulig å si noe om størrelse og utstrekning. Røysene kan være utkastet fra 1. og 2., men begge to ser ut til å ha hatt selvstendige sentre. Steinene er meget overgrodd av mose og lyng. På toppen av en liten knaus, ca 25m SØ for 2.: 3. Rester etter rundrøys. Denne kan ikke bestemmes m.h.t. utstrekning da steinene er helt utkastet og brukt til å bygge en liten mur. Murens mål: L ca 2m, h 0,6m.
2021: Gravfelt, inkluderer 3 gravrøyser. Området er meget forstyrret, og det går en større grusvei gjennom feltet, orientert SV/NØ-retning. Avgrenset av grusvei i SV og parkeringsplass i N. Veien var ikke her tidlig på 60 tallet, men kom trolig i begynnelsen av 70-tallet. Dette har nok påvirket 1968-beskrivelse. Likevel stemmer ikke 1968-beskrivelse med dagens status. Enkeltminne 1 er trolig ikke en langrøys, noe som kan skyldes parkeringsplass. Enkeltminne 3 ligger NV og ikke SØ for enkeltminne 2. Denne skal også ligge på en liten knaus, noe den ikke gjør. Har topografien endret seg grunnet vei (?). Røysene mellom 1 og 2, hvor det kan ha ligget to små rundrøyser er trolig fjernet grunnet grusvei. Det ble ikke observert en mur. Gravfeltet er skjøttet, og det ligger to kvisthauger, i V for enkeltminne 3 og N for enkeltminne 2. Det er også satt en sittebenk N for enkeltminne 2. Samtlige røyser har mindre metallskilt der det står "gammel gravhaug må ikke røres".
Sta lok. På den ytterste pynt av det flate myrlendte neset fant man ved provestikk under vassdragsregistreringen sommeren 1980: T 20205: Redskapsavfall av kvartsitt, samt trekull.
Fornminne 1-2: Røysfelt. Røysene er rydningsrøyser, på hogstflata er de ødelagt av markbereding, noen få er intakt i V kant av flata. Inne i stor granskog er røysene intakt. Ca 15 m V for Tjernslimyrveien ca 60 m i N retning og 75 m igjennom skog, se skravert felt på kartet.
Fornminne: Kullgrop, kvadratisk. I gropa blåbærlyng, mose og gress. Markerte voller. På voll i S to store graner og en bjørk. I V stor furu. I N liten sti. Ytre diameter 7 m, indre diameter 4 m, dybde 0,50 m.
Helleristningsfelt.
1860/70-tallet, gruppe A: Et skip og 16 huller straks i S for husene.
Gruppe B: En veltet skute og 58 huller straks i S for husene.
1930-tallet, gruppe A: Berget som ristningen fins på, skråner temmelig jevnt mot V med en helling på omkring 20 grader. Ned mot veien brytes det slik at det her blir en ca. 1/2 meter loddrett vegg. Bergarten er en grov granitt med lys, spettet overflate som ofte gjør det vanskelig å se i dagslys. 1 skipsfigur og 39 skålgroper.
Gruppe B ligger 5-6 meter SSØ for gruppe A. Feltet er nå sprengt sund slik at en ser bruddflate i en stor bue fra Ø til S og SV. Herved må ihvertfall skipsfiguren være blitt sprengt bort. Rimeligvis også en del groper. Av sikre groper konstatertes i alt 59 groper.
Gruppe C: En enslig skålgrop på et enslig berg på Ø-siden av veien ca. 30 meter SSV for våningshuset. Ligger rett på andre siden av gjerdet for gruppe A.
2017: Flere konsentrasjoner med ristninger på V- og S-siden av et større knausparti S på gårdstunet.
Gruppe A: En skipsfigur og 32-68 skålgroper på en VNV-vendt skråflate på V-siden av knauspartiet. Berget har en svært forvitret overflate.
Gruppe B: 7-8 meter SSØ for gruppe A, ved høydedragets høyeste punkt, ble det gjenfunnet 27-40 skålgroper. Knausen ender i sprengkanter mot S og Ø, her har trolig flere figurer gått tapt. Bergskjæret ble kun delvis eksponert og det kan ligge flere skålgroper skjult under torva.
Gruppe C: Skålgropa beskrevet på 1930-tallet, ble ikke gjenfunnet, det meste av berget her er overgrodd av torv. Ut fra beskrivelsen bør ristningen ha ligget noen meter N for gruppe A. I samme området har tidligere grunneier på gården observert en skipsfigur, beskrevet som 2-4 meter NNV for gruppe A.
Ca 50 m S for grav 415: Dyregrav oval, godt markert. Furuer rundt på voll. Hvit mose, tyttebærlyng og stubbe i Ø. En del kvist i grava. Ytre diameter 7,50 m, indre diameter 5,50 m, dybde 1,00 m.
Ca 50 m SV for grav 439: Kullgrop, rektangulær, oval voll, store furuer på vollkant. I grop i V en stor furu. Grønn og hvit mose og noe kvist i gropa i V. Ytre diameter 8,50 m, indre diameter 5,00 m, dybde 0,70 m.
Fornminne: Kullgrop. Rektangulær med tydelige voller. Flat bunn i gropa. Stor furu på vestre voll. Gropa er lett å se. Mål: indre bredde 4,40 m, ytre bredde 8,40 m, dybde 0,90 m.
Fornminne: Kullgrop, kvadratisk med tydelige voller. Flat bunn. To graner på S voll. Noe bjørk og furu på N voll. Lett å se. Mål: indre bredde 4,90 m, ytre bredde 8,30 m, dybde 0,60 m.