Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
11.7.2017 I forbindelse med Intercity-traseen ble det gjennomført arkeologiske undersøkelser. 7 prøvestikk ble gjennomført på området hvor det tidligere var funnet flint ved prøvestikking. Alle var negative. Tidligere funn kan være fra id 40827- boplass fra steinalderen som ligger mot sørvest. Gammel punktmarkert geometri ble beholdt.
Original tekst:
På en mindre flate, ca 50m NV for steinalderboplassen, 018683, ble det funnet flint ved prøvestikking. Det er uklart om dette funnet egentlig tilhører den store boplassen eller representerer en ny lokalitet.
Steinalderlokaliteten ligger i et NV-SØ-gående søkk som avgrenses av kollehøydepunkt i Ø, og av stigningen opp mot Skotåsen i V. Lokalitetsarealet faller slakt mot SØ. Ved prøvestikking ble det funnet flint.
Lengst i N: 1. Rundhaug. Klart markert. Bygd av jord og rundkamp. NØ-siden av haugen er skåret av p.g.a. dyrking. I SV-kanten ser det også ut til å være tatt bort litt av haugen. Ellers urørt. Haugen er gressbevokst. D 6m, h 1m. 5m S for 1.: 2. Haug, trolig opprinnelig rund. Bygd av jord og rundkamp. N-halvdel fjernet, bare S-delen står igjen. Denne delen er også en del ødelagt i S-kanten. Her en del rundkamp i dagen. Haugen er gressbevokst. Lønn i S-kant. D 8m, h 1,5m. Begge haugene ligger på en N-S-gående knaus. På en annen bergknaus ca 20m Ø-ØSØ for 2.: 3. Rundhaug. Temmelig klart markert. Steinblandet. Kanten noe uregelmessig. Urørt. Gresskledt. D 5,5m, h 0,3-0,4m. Ca 1m NNØ for 3.: 4. Rundhaug. Klart, men uregelmessig markert. Steinblandet. 4 stein i dagen i Ø-kanten (fotkjede?). Overflaten meget ujevn, noe avflatet i NØ-delen; avlang, grunn forsenkning i NV-siden. Midtpartiet urørt. Gresskledt. D ca 10m, h 0,5m. Opplyst v/Rolf Langangen, Eidanger.
Samling gravhauger - 2 hauger som har vært del av et større felt. Beskrivelse: Haugene ligger på hver side av myren. Etter Lossius 1882, s 61, skal det ha vært 7 hauger her. Johs Dahl (1941) har reg. 9 hauger her. Flere hauger har trolig blitt oppdyrket her, og i dag finnes det igjen bare 2 hauger. området synes å være en del av et større gravfelt på Skarstad, og må således sees i sammenheng med R 1, R 2, R 3 og R 4, 9032 AR 18.
Gjelder R42-R44 avmerket på plankart. Åkerterassene må beskrives som godt markerte. De er tungeformet og følger topografien på stedet. Noen av terassene har rydningsrøyser i nedkant. (Soner med terasser er skravert på reguleringsplanen).
B. Uklar volldannelse/uklar bunn. Ikke lett synlig/overvokst med trær. Kan være kullgrop. Mål: 4x4,5m, dybde ca 0,5m. C. Relativt klare voller/traktformet bunn. Mål: 3x3m, dybde 1m. D. Overgrodd. Ikke lett synlig i terrenget. Vollen er tydelig på nært hold. Varierende dybde som flater ut mot Ø. Rektangulær i grunnriss. Stor nok for elggrav. Mål: 6x8m, Varierende dybde. Ø-V ca 1m. E. Relativt lett synlig i terrenget. Meget lav og lite markert voll. Skogbevokst voll i V. Stubbe i bunnen. Kvadratisk til rektangulær i form. Mål: 4,5x5m, dybde ca ca 0,5m. F. Tilnærmet rektangulær; traktformet mot V; uklar overvokst bunn. Ikke spesielt markert voll som er bevokst med trær. Mål: 6x7,5m, dybde 0,5m.
Art endret fra fangstgrop til kullgrop i forbindelse med arkeologisk registrering 2022.
Lett synlig i terrenget; relativt klare voller. Noen trær i gropa. Mål: 5x5m, dybde 1,5m