Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Gravfelt med minst 6 fornminner, hvorav 4 rundhauger, 1 rundrøys og 1 oval røys. Røysene i NV-del langs ryggen av den VNV-ØSØ gående bergkollen. Langrøysen lengst mot SØ, orientert ØSØ-VSV. Rundhaugene på grusterrasse i SØ-del av feltet. Blandt disse feltets største fornminne, d. 22 m, h. 2,25 m. Røysene bygd av middels og stor rundkamp. Uklart markert, dårlig synlig i terrenget. Nokså flatet ryggparti, virker noe omrotet. haugene nokså tett samlet. Bygd over grusbladet steinholdig modjord. De fleste ganske klart markert. Bortsett fra den største, alle dårlig synlig i terrenget. De mindre med svakt avrundet profil virker urørte. Den største kan betegnes som "Trinnhaug". Nærmest flat ytterside. Midten klart markert, pen avrundet profil, ganske bratte sider, d. 10 m. Kraterformet forsenkning i midtpartiet, med bred sjakt ut mot kanten i S. Vegetasjonen tett gresstorvdekke med lauvskog. Røysene dekket av tett grere skogbunnsbegetasjon, lyng og mose. Mål: Rundhaugen, røys: d. 8-22 m, h. 0,5 - 2,25 m. Langrøys: l. 10 m, br. 7 m, h. 0,9 - 1 m. Et par mindre ujevne forhøyninger i terrenget omkring kan være fornminne. Tett vegetasjon og ujevnt terreng, hindrer skikkelig oversikt. Like Ø for feltet, stor fredet eik, metallplate og riksvåpen. Stifar passerer gjennom fletet. Området utlagt til friareal.