Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
1955: Jens Storm Munch ledet arkeologiske utgravinger av gravminner som stod i fare for å gå tapt i grustaket.
1956: Et område på 4,5 mål ble fjernet for vegetasjon og torv. Over 100 sikre og ca. 20 usikre flatmarksgraver kom til syne.
1958; 21 flatmarksgraver undersøkt.
1964: Feltet består av minst: 16 steinsetninger, 4 røyser, 12 bautasteiner.
1. Steinsetninger.1 avlang steinsetning, resten er mer og mindre sirkelformede, bygget hovedsakelig av bruddstein. Disse har d 2,58m, h på steinene er 0,3-1,5m. Antall steiner i hver ring mellom 2-8, hvorav det gjennomsnittlig er veltet 1-4 steiner. I en del av steinsetningene er 2-3 steiner fjernet. Avstanden mellom steinene er 0,7-3m. Endel av steinene er overgrodde og vanskelige å se. Avstanden steinsetningene i mellom er 3-36m. Området innenfor steinsetningene er gjennomgående plant, og en del tre-, gress- og mosebevokst. Det er minst 3 usikre steinsetninger på feltet.
2. Røysene er runde. To av dem er jordblandet. De finnes hovedsakelig i feltets SØ-del. 2 ligger på grensen mellom skogen og sandtaket. Fra samtlige, liten utsikt. De ligger på en bergrygg med tynt grusdekke.Materialene er rundkamp, de er delvis bevokst med henholdsvis bar- og løvtrær, lyng og mose. En av røysene i feltets Ø-kant har et krater med målene, l 4m, br 2m, dybde 1m. D 3-10m, h 0,3-1,1m.
3. Bautasteiner. Av disse er det 4 enkeltstående, mens de øvrige synes å ståpå rad. Hver rad består av henholdsvis 2-3 steiner. Avstanden mellom dem, 3-5m, h 0,3-0,9m. Materialet som er brukt er hovedsakelig bruddstein. På dette feltet finnes utvilsomt flere fortidsminner skjult under torven. Videre finnes det på moreneryggen mye tilfeldig stein spredt utover som også kan markere graver.
1972-73; C14-prøver fra noen av gravene datert ved NTH i Trondheim (DF 475). Grav 31 ble datert til førromersk jernalder (lab.ref.: T-1212), grav 159; førromersk jernalder (T-1213), grav 52; førromersk jernalder (T-1440) og grav 41 datert til vikingtid (T-1439). Se under enkeltminnene for nærmere beskrivelser.
2010: 3 av gravene (2 runde og 1 trekantet steinpakning) fra Gunnarstorp er rekonstruert ved ruinene i hagen på Borgarsyssel Museum. Dette er trolig Munch`s grav nr. 70, 71 og 72.
2011: Tilgjengelighet/tilrettelegging; parkering i tillegg til skilt/informasjon.
2021: Gravfelt, inkluderer 32 gravminner, 2 bautastein og 2 hulveier. Gravfeltet har vært igjennom en større utgravning på 50 og 60-tallet, og disse er nå «fjernet». Det ble opprettet en ny lokalitet (ID 275885), og samtlige av de pårørte gravminnene ble flyttet fra ID 69656 til 275885. Dette innebærer at over 150 enkeltminner ble slettet fra denne lokaliteten (ID 69656) da disse ikke hadde geometri, samt tilhører nå ID 275885. Se hendelse for oversikt.
Lagt direkte på berget: Rundrøys av vesentlig bruddstein. Jevnt avrundete sider, flatt midtparti. Klar markering bortsett fra i V-NV. Utydelig i terrenget. I midten antydning til rund forsenkning. I N-lige kant enkelte flate bruddstein synlig, muligens avskalling fra berget. Sparsot gressdekke, noe lyng og mose. Tett lauvbuskas i N og Ø. Mål: d. 10 m, h. 0,7 m. Usikkert fornminne kan være bergknatt dekket av grus, gresstorv og enkelte tilfeldige bruddstein. V.lige halvdel på Sannan 82/25,61. Ø-lige halvdel på Skaret 82/26,27,32
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet bestående av en steinalderboplass.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Boplassen ligger i et lite søkk, en smal forsenkning omgitt av lave bergknatter opp høydedragets V-side. Boplassarealet er bevokst med tett granplanteskog. Ved registreringen ble det funnet flintavslag i 2 prøvestikk. Stikk A: 1 vanlig avslag. Stikk B: 1 mikroavslag.
På høyeste punkt av NNV-SSØ-gående bergknaus: Rundhaug. Klart markert. Bygd av jord og stein. Enkelte stein synlig i dagen. I Ø-kanten stikker fjellet fram. Haugen er avflatet på Ø-siden. Forsenkning med åpning mot N i toppen av haugen, l 4m, br 1,5m, dybde 0,5m. Haugen er bevokst med gress, lyng, mose og løvtrær. D 9m, h 1-1,2m. Haugen kan ha dannet seg ved forvitring av bergknausen og derfor være usikker som fornminne. Opplyst v/Rolf Langangen, Eidanger.