Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Jernvinna består av en klart markert rund haug med langaktig grop inntil SØ-kanten. Haugen har en traktformet grop i midten, d ca 0,8m, dybde 0,3m. Haugen er bevokst med løvkjerr, et par grantrær, einer. Haugens d ca 1,5m, h ca 0,5m, ca 0,8m målt fra bunnen av gropa. Gropas l NØ-SV ca 1m, br 0,5m, dybde ca 0,5m. Ingen stein synlige i haug eller grop. Håkon Sætre fortalte at da hans bror Erling Sætre pløyde opp marken ca 20m Ø for jernvinneplassen kom han på en ganske stor slagghaug. Den er nå nedpløyd og er ikke lenger synlig. Samme Håkon Sætre fortalte også at på svabergene Ø og NØ for vinna tørket de torv tidliger. Påvist av Odd Sætre.
På tvers av bergkollen går det en mur NV-SØ. Muren er grovt lagt opp av bruddstein. Den er 0,5m lang, 0,4m bred og ca 0,15m høy. På begge sider av denne muren og ca 3-4m fra denne ligger det en del stein. Dette kan være rester etter murer, men det er nå umulig å si med sikkerhet om den muren som nå er synlig, har dannet veggen mot SV eller mot NØ, eller om det har vært en delemur. Størrelsen på tuften kan da heller ikke anslås med sikkerhet. Ca 6m Ø for muren og i hellingen på berget der det faller av mot den dyrkede marken i Ø: Et par "stabber" av stein som fjøset i sin tid sannsynligvis har stått på. Påvist av Rolf Langangen, Eidanger.
Kvadratisk tuft. Klart markert. Muren er lagt opp av små rundkamp, men det er også benyttet et par svære rundkamp. Muren er ca 0,7m bred og 0,3m høy. I seinere tid er det kastet en god del rydningsstein inn på tuften, og da også muren er nedrast, kan tuften være første øyekast se ut som en rydningsrøys. Men ved nærmere ettersyn ser man tydelig de opprinnelige murene. Tuften er bevokst med bringebærbusker og et par mindre løvtrær. L Ø-V 9m, br 7m.
Heller som ble delvis utgravd av Sverre Marstrander sommeren 1940, jfr. Viking 1946. Typologisk datert til Dolktid, altså Senneolittikum (ca 2300-1800 f.Kr.). Helleren ligger 24 meter over havet ifølge artikkel i Viking 1946, side 116. Etter befaring ved Telemark fylkeskommune i området, kombinert med oppgitt høyde over havet og beskrivelse av plassering samt bilder i Vikingartikkel er helleren lokalisert. Den lå tidligere inne som punkt et stykke lenger nordvest.
Helleren som har åpning mot Ø, luter så meget utover at den danner tak over det meste av kløftas bunn. Foran åpningen ligger noen store steinblokker. Området innenfor dråpefallet dekker ca 20 kvadratmeter. Kulturlaget som består av et tett svart, fett jordlag, er inntil 0,95m tykt.Hellerens mål: I åpningen: ØNØ-VSV ca 10m, dybde fra dråpefall til bunn: 2-2,5m.
Funn katalogisert under C 27078.
På V-brinken av flaten og 15m Ø for Øyerns Ø-bredd:1. Rundrøys. Klart markert. Bygd av mellomstor rundkamp og bruddstein. N-S-gående krater i midtpartiet, 5x3x1,5m. I dettes N-ende et par vide groper. Røysa er lav- og mosebevokst. I NV dødt tre som hviler inntil en helle, 1,5x0,5x0,1m. Omkranset av bartrær. D 11m, h i Ø 0,8m, i V 1,6m. Lavere nede og ca 3m N for 1 og på NV-brinken av flaten: 2. Rundrøys. Uklart markert og lite synlig. Materiale som 1. I midten grop, d 2m, dybde 0,2-0,5m. Furu i midten, lav og mose. D 6m, h i Ø 0,2m, i V 0,7m. På selve flate og ut mot N-brinken, 2,5m Ø for 1: 3. Langrøys, orientert N-S. Markering og materiale som 2. Lite synlig. Urørt. Kjerr og mose. I kanten noen løvtrær. L 14m, br 5m, h 0,5m.
1968: Åsen som utgjør den SV-ligste del av et større åsdrag, markerer seg i landskapet på lang avstand pga sin toppede form og sine steile sider. Den faller bratt av i avsatser mot SV, S og SØ. Mot NV-N er hellingen nokså slak, og mot N finnes det kun en markert men lett forserbar avsats før selve borgplatået. 20m S for trig.punktet begynner en mur som går i omtrent samme høyde, 5-10m nedenfor åsens topplatå og langs dens V-side i ca 50m's lengde. HovedretningNV-SØ. Muren dreier så noe V- og nedover i den slake VNV-hellingen - l 20m hvor den støter til et NØ-SV-gående murparti som følger en markert, mindre, halvsirkelformet avsats. Muren på denne avsatsen svinger opp og NØ-over hvor den støter inntil fjell og hovedmurens NV-ende. Det nevnte murparti danner derfor en slags forborg og avgrenser et område NV-SØ 30m, NØ-SV 10m. Videre NV-N-over faller åsen nokså bratt av, men ikke brattere enn at det har vært behov for sperringer. Ingen registrerbar mur finnes, men avsatsene i berget kan ha vært sperret av feks tømmerstokker. Åsens N-side er som nevnt lett forserbar. Her er det et NNV-SSØ-gående søkk med slak helling mot NNV. Den naturlige oppgang til borgen har kanskje vært her. I SSØ-enden av søkket finnes en klart markert, men nokså nedgrodd murstump, l NØ-SV 5m. Ca 6m NØ for denne og på den andre siden av en lav knaus er en forsenkning mellom bergrabbene. Her går en forholdsvis tydelig jordvoll med noen få oppstikkende steiner. Den er nokså klart markert mot N, mot S - mot det indre området går den så og si i ett med terrenget. L Ø-V 9m. Åsens Ø-side er til dels lett forserbar, men ingen klar mur eller sperring kan sees. Murene består hovedsaklig av store blokker på opptil 2m's l. Partivis, særlig mot S-enden, finnes mur av mindre steiner, bruddstein og enkelte rundkamp. Murene er for det meste sterkt utraste og derfor lite fremtredende. De er også nokså sterkt nedgrodde, unntatt der store blokker er brukt. Nuværende murbredde inntil 5m, ytre h 0,2-0,5m. Det indre borgområdet er småknauset. Inntil N-kanten av knausen med trig.punkt, myrsøkk med frodig vegetasjon, l NNV-SSØ 7m, st. br 4m. Kan være brønn. Eiendomsdelet går N-S over åsen. SØ-hellingen tilhører 204/9, resten av åsen 205/10.
2022: Forsvarsanlegg. Kolle, lokalisert sentralt på en større ås. Kollen er orientert NV/SØ-retning, og er tilnærmet ovalformet med flat topplatå. Ifølge 1968-beskrivelse skal det ligge en mur V for trig.punkt, og i denne skråningen ligger det mye spredt hodestore steiner som ikke danner noe oppbygd mur. Ser mistenksomt ut som natur. Topplatå er ca. 80x20 m med panorama utsikt. Beliggenheten virker tilfeldig uten sikre tegn på at dette er en bygdeborg. Murens plassering, ifølge 1968-beskrivelse, er ulogisk plassert i en bratt skråning. Lok.avg. ble topografisk avgrenset. Høyeste punkt er 259 moh, og laveste punkt er 240 moh. Tilsvarer en høyde på 19 m. Forsvarsmuren ble ikke gjenfunnet.
Feltet består av i alt minst 13 sikre hauger. Av disse er 2 langhauger og resten rundhauger. Foruten disse 13 haugene ligger flere andre formasjoner markert som mer eller mindre tydelige groper. Disse kan muligens ha vært gravhauger. Lengst Ø i feltet ut mot gårdsveien ligger 2 rundhauger som nå er nesten helt ødelagt, det er bare krateret som er skikkelig markert. Likedan ligger det lengst V i feltet 2 rundhauger som er gjennomgravd, den ene er nesten helt utslettet, mens det av den andre er bevart to skalker mot N og S. Resten av haugene er alle klart markert, men det er rotet mer eller mindre i alle sammen. Det er altså ingen urørt haug i hele feltet. Lengst Ø i feltet er haugene bare bevokst med gress, ellers er alle sammen bevokst med litt gress og med til dels tett løvskog. Begge langhaugene er orientert Ø-V. L 11-15m, br 5m. Rundhaugene har d fra 6-11m og h fra 1-2m, bortsett fra de 2 førstnevnte haugene lengst Ø i feltet som har en h på ca 0,2m. De mulige gravhaugene som er markert som groper har d fra 0,5-1,5m og dybde på inntil 0,6m. Ca midt i feltet ligger 4 rundhauger som alle har tydelig fotgrøft. En av haugene har også bro i N- og S-kanten. Gjennom feltet går en hulvei i retning Ø-V, br ca 2m. Veien kan følges fra en driftsvei Ø for feltet og V-over gjennom oreskogen. Etter ca 40m kan det se ut som om veien deler seg i to, en VNV-over og en VSV-over. Etter en 10-15m blir hulningen svært utydelig. Hulveien følger stort sett N-siden av fjellet.
Lengst i N: 1. Rundhaug. Temmelig klart markert. Gjennomskåret av et kutråkk som går Ø-V gjennom Ø-delen av haugen. Haugen er temmelig flat. Bevokst med or og rogn. D 8m, h 0,5m. 2m SV for 1., i en skråning: 2. Rundhaug. Klart markert. Urørt. Bevokst med bregner og løvtrær. D 7m, h 0,3-1m. 15m SV for 2.: 3. Mulige rester av rundhaug. Halvbuet forhøyning N-Ø-S og en liten grop i midten. Bevokst med gress og løvtrær. D 6m, h 0,5m.
På en liten bergknatt: Rundaktig røys. Uklart markert. Består av stor og mellomstor bruddstein. Den er svært utrast særlig i S og V. Bevokst med einer og furu. D 15m, h i V 1m, i Ø 0,5m. Ved kontroll 19.07.1995 v/H. Gløstad ble det oppdaget at røysen var feil plassert på kartet.
Selve haugen er svakt oval med lengderetningen NNV-SSØ, 14 x 12 m, og 2-2,5 m høy. Noe uregelmessig i plan. Sidene er bratte, særlig mot N der kua tydeligvis har tråkket frem en del stein. Siden mot V virker noe skadet. Mot Ø er siden avrundet. Mot S går det en forsenkning langs midten av haugen. Denne skal ha stått skarpere før og skal være spor etter roting. Nokså klar markering, minst klar mot S. I overflaten stikker det fram stein av ulik slag, både runde og kantet, med største mål opptil 70 cm. Noen store steiner (med størstemål over en meter) ligger et par-tre meter S for haugen (Stalsberg 1983). Schøning oppgir (1910:38) uten nærmere beskrivelse: "I Skovene, under Veis mellem Løføya og Stuedalen, saaes adskillige Kiæmpe-Høie og Steenrøser,...". Kan være samme haug nevnt av Irgens Larsen (1927): "Mellem Lauvøy og den nedlagte setervoll Brøttvoll, et stk. fra sistnevnte, ligger på vestre side av hovedveien og like ved denne en middels stor gravhaug med fordypning i midten.- Nær ved stedet, på den motsatte side av veien, ligger en løe på en ryddet plass." Videre oppgir Petersen (1937) ved Spøneset/Spøddnesengan: "1937 så jeg her ved den søndre side av veien, mellem veien og elven, en ganske stor rundhaug, ca. 12 m i tverrm., temmelig utgravd." Hansen (1873:14) omtaler også Spøneset: "...paa Spødnæset, hvor der mindst er en 6-7 temmelig store [hauger] tæt sammen; der er nu voxet store, tykke Graner paa dem, som omslutte dem med fine vældige Rødder."