Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
1964: Feltet består av minst 15 gravminner: 4 jordblandete røyser, 10 lave røyser eller steinlegninger,alle runde og 3 reiste stein, som opprinnelig kan ha tilhørt en rund steinsetning. Videre finnes det mellom gravminnene en rekke runde groper. Minnesmerkene grupperer seg på begge sider av "Kongeveien" (1269 E10 X06). 2 jordblandede røyser og de reiste steinene på SV-siden, resten på NØ-siden. 3 av de jordblandede røysene har mindre groper i toppen, resten av fornminnenes midtpartier synes urørt, men det er mulig at et par av røysene/steinlegningene representererbunnlaget av røyser. Denne fornminnetypen finnes hovedsaklig i feltets midtre del. En er lagt om to jordfaste større rundkamp. Steinlegningenes d 4,5-10m, h 0,2m. De jordblandede røysene måler gjennomgående 4-10m, h 0,3-1 à 1,5m. Feltets største røys i feltets SSV-lige utkant holder 15m i d og 1,5m i h. De tre reiste steinene befinner seg lengst i NV inntil veien. Den som står nærmest veien, består av 2 reiste rundkamp som vender flatsiden mot S, står med 2m's avstand og måler 0,5x 0x4x0,35m. 4m SSV for disse finnes en omfallen, noe tilspisset rundkamp, l 1m. I periferien av området som disse steinene avgrenser, er hvertfall et par tuer som kan skjule opprinnelig reiste stein. Under bakken ligger utvilsomt flere fornminner. Gropene, alle runde, måler inntil 3m i d og i dybde inntil 0,5m. 10m Ø for feltets SØ-ligste haug, dyregrav, d 6m, dybde 1m. Kommentar til R21, se X05 under Bodal østre, 1026/3.
1970; Området ble befart av E. Skjelsvik, rådmann B. Skau, kommuneingeniør Persson mfl. den 05,05,1970 i forbindelse med utbygging av boligfelt i området. Det ble besluttet at det skulle sjaktes gjennom et par av meoreneformasjonene, for å stadfeste om det var fornminner eller naturdannelser. Karl Vibe-Muller skulle foreta utgravingene. (ØFK, 02.01.2011; RAPPORT?)
1984/85: Tillegg 1985. Kontroll v/ G. Liestøl 02.12.1984. Gravfelt III: Området er bebygd. Kun 1 røys er intakt, den største i det opprinnelige gravfeltet. Den har 2 krater. D 15m. 10m SØ for denne, mulig en rest av gravrøys.
2004: Områdeavgrensingen er utvidet mot SV og Ø. 9 gravrøyser og bautasteinene er fjernet og villaer er bygd i NV del av feltet. 5 gravrøyser ble gjenfunnet.
2016 (mars): Flere befaringer fra ØFK; Csisar, Gjesvold, Johansen, inkl. en befaring med RA og KHM. Det er flere steilegninger/rester etter røyser enn de 5-6 registrerte. Disse er nå innmålt og lagt inn. Trolig er det disse som er beskrevet som "rester av røyser" av Hartvig.-J. i 1918(?), hauger 46-49.
2025: Gravfelt, inkluderer 9 gravminner. Flere av røysene ligger på brinken, og avgrenset av slak skråning i retning NØ. Bauta (enk.15-17), grop (enk.18) og gravminner (enk.11-14) er ikke gjenfunnet og kartfestet. Det var kun midtre del som ble kont.reg. ifm. med innmelding av hulvei (ID 334681). Mellom enk.2 og 3 ble det observert et belte med hodestore og noe tyngre stein som ikke var innmålt. Trolig er dette to gravrøyser/steinlegninger (enk.9-10). Enk.4 bærer preg av hageavfall. Område i Ø er ikke kont.reg. og trolig ligger enk.2 noe feil. Terrenget er bevokst med barskog, og flere områder er det tildekket av lav vegetasjon.
1964: Gravfelt - nå for det meste ødelagt. Etter beskrivelsen av det store feltet på denne gården har man begynt på SØ-siden av Rokkevn og registrert fra N(1269 E10 R14) mot S. På NV-siden av veien har registreringen foregått fra S mot N, altså 1269 E10 R12, 15, 16. Iflg Griegs innb 1936 i (UO top. ark.) er feltet på NV-siden av Rokkevn mest ødelagt av grusgraving. Det ser nå ut til at fornminnene nr 31 (33) - 53 er mer eller mindre borte. De var antagelig mellom R16 og R14's N-lige kant. Av disse fornminner kan nå identifiseres: 1. Rundrøys. Forholdsvis klart markert. Bygd av rundkamp hvorav bare bunnlaget er igjen, SV-siden overskåret av Rokkevn. D 12m, nåv h 0,2m. 40m N for 1: Rund forhøyning. Temmelig uklart markert. Steinblandet. Bare mindre rullestein i dagen. Urørt. Mosegrodd. Gravhaug? D 5m, h ?,2 m. 2m VSV for foregående: 2. Rund røys eller steinlegning.Temmelig uklart markert. En større rundkamp i dagen på Vsiden. Gressbevokst. Tvm 3m, h 0,2m. 25m NV for 2, og på N-enden av raet inntil Rokkevn: Ø-skalk av rund forhøyning. Steinblandet, gressbevokst. Gravhaug? Tvm 12m, h 0,5m. Forhøyningen ligger på 1023/4, resten på 1023/2.
2004: De 2 gravminnene som lå nærmest veien er nå fjernet. Området er veldig tilvokst. Det ligger 2 uklart markerte forhøyninger innenfor det området som er avmerket på kartet. De ligger i N-delen. Det er også bygd flere hus innenfor det avmerkede fornminnefeltet.
2023 (Feb.), befart av Viken fk, TC: Opprinnelig beskrivelse rimelig ok. To enkeltminner målt inn (1 og 2). Nr. 3 er usikker, og ble ikke målt inn. Nr. 4 (utenfor avgrensningen, inntil veien litt lengre mot nord) er vanskelig å si om er siste rest av gravrøys. "Ø-skalt av rund forhøyning" stemmer greit, men tilnærmet fullstendig ødelagt, om dette har vært et gravminne. Blanding av rest eller oppkastet stein inntil veikanten. kun 1-2 m bred, i en lengde lengde på 10 m. Ser mer ut som stein langs veikanten enn rester av røys. Fremstår ganse rett, og ikke så avrundet som en kunne forvente av kanten av en røys.
2025: Gravfelt, inkluderer 2 gravminner. Tidligere samsvarte ikke 1964-nr. med enk.nr. Dette er nå ryddet opp i, se hendelse. Enk.1-2 ligger riktig i forhold til tidl. beskrivelse. Enk.3 fikk omtrentlig kartesting jf. beskrivelse, mens enk.4 skal ligge 25 m NV for nåværende avgrensing av gravfelt. Det har nylig vært hogst i S-del, og enk.1 er omkranset med kulturminnestubberi N, Ø og S. Like N for enk.1 er det nå skjemmet av en kvisthaug. N-del har fortsatt bevokst med skog, og enk.2 fremstår urørt.
Steinen, en stor blokk, er høyest på midten med helling ned mot N og S og bratt fall mot V. Øverst i hellingen mot Ø ligger 4 groper tett sammen, den største måler ca 6cm i diam, den minste ca 4cm, den er lite tydelig. Ingen av gropene er særlig dype. 80cm N for den tydeligste av disse gropene ligger nok en tydelig grop, og 25cm N for den igjen en utydelig grop.
Rundhaug. Noe uklart markert. Ingen stein i dagen. I toppen krater, d ca 3m, dybde ca 0,4m. Haugen er i utkanten bevokstmed 6 større grantrær, ellers sparsom vegetasjon. Tykt barnålteppe. Knausen er utnyttet slik at haugen ruver godt. D ca 7m, h ca 0,6m. Påvist av Kristian Schjerven.
Feragen II: Steinalderloklaitet på et nes NNV for Øya, på dets høyeste parti ca 3 m over sjøen. Funn ved prøvestikking (T 19291 - boplassfunn). Artefaktene ble plukket ut fra tydelig konsentrasjon, der man også så enkelte kullbiter. Et par avslag ble også funnet i prøvestikk noe lavere på neset. Også her spor av kull. Lokaliteten er i stor del urørt. Befaring av K. Pettersen, sept. 1982: Funn av slått kvartsitt øverst i utvasket strandparti, samt noe innpå torvdekket mark (T 20447). Indikasjon på at lavereliggende deler av lokaliteten likevel er noe utvasket.
1964: 1. Rester av gravrøys. Forholdsvis tydelig i terrenget. Bygd av rundkamp. En sektor er fjernet i N og resten står igjen som en del av en sirkel. Mose- og gresskledd. D 7m, h 0,2m. 10m ØNØ for 1: 2. Ditto røys. Urørt. Overgrodd med mose, 2 graner på toppen. D 5m, h 0,2m. 3. Samling stein. Uørt. Mosegrodd. Tvm 4m, h 0,2m. 9m VSV for 3: 4. Steinansamling. Lagt opp som steingjerde. Det N-S-gående gjerde går over steinansamlingen. Mosegrodd. L N-S 7m, h 0,3-0,4m. Mellom feltet og Gyrifoten, grusgroper. Her kan forøvrig røyer nevnt i ØO ha ligget. Tillegg jan. 2011 (ØFK); --02.08.1979 ble området befart av Universitetets Oldsaksamling i forbindelse med fradeling av tomt gnr.1023/bnr.38. Det ble konkludert med at fradelingen av tomt på det aktuelle sted ikke ville berøre faste fornminner. --I følge H. Johnsens befaring i 1916 (grunnlaget for ØO), skal det i skogen ved Gurifoten, på nordsiden av Raveien, være levninger av flere gravrøyser. 1. Aldeles bortkjørt gravrøys, kun noen steiner på bunnen, seks skritt i tverrmål. 2. Levning av gravrøys, bortkjørt, ni skritt i tverrmål. 3. og 4. Gravrøys, bortkjørt, fire skritt i tverrmål. 5. - 7. Ubetydelig levning av røys. 8. Gravrøys, stor, ca. 1,75 m høy og 57 skritt i omrkrets. Mot øst er den del stein kjørt vekk, ellers hel. 9. - 10. Levninger etter bortkjørte gravrøyser. I følge NIKU`s kontrollregistrering 14.06.2009, ble det funnet mengder med sten i grunnen, men det lar seg ikke gjøre å påvise det beskrevne stengjerdet eller de beskrevne røyser. Se forøvrig skisse av gravrøysene, av H. Johnsen under registrering i 1916, under "vernestatus"-fanen på lokaliteten. Trolig har gravfeltet med røysene strukket seg østover mot husene på Gurifoten, og rester av gravminnene kan fortsatt være inntakt under markoverflaten.
Rundhaug. Klart markert. Steinblandet. Antydning til fotgrøft, br ca 0,5m. Haugen er vid og avflatet på toppen, med tydelig spor etter graving. I haugens SV-kant noe masse fjernet ved veianlegg. Bevokst med gress og lyng, gran- og bjørketrær. På toppen en stor maurtue. D 8m, h 0,7-0,9m. Delet mellom 122/4 og 123 går over haugen i retning NØ-SV.
1964: 1. Rester av røys. Helt utkastet. Overgrodd med lav og lyng. 15m S for 1: 2. Ditto røys. Helt utkastet. Lyng og mosedekket. Rundkamp. 20m S for 2: 3. Ditto røys. Tydeligere enn de foregående, lyng og mosedekket rundkamp. Grantre vokser i midten, furutre i N-kanten. D 5m, h 0,5m. 30m SV for 3: 4. Ditto røys. Meget utkastet. Med større rundkamp hvor noen er sprengt i stykker. Lyng-, mose- og bartrebevokst. Dimensjoner vanskelig å fastslå. Fra alle røysene er det fjernet stein, fortalte Harald Skjeltorp som påviste dem.
Kullgrop, klart markert. 10 m S for dyrket jorde. Mye små vegetasjon rundt gropa Utv. mål: 8,2m, innv. mål: 2,6m, dybde: 0,9m, innvendig grunnplan: 2,1x2,1m.