Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Rund dyregrav med voll. Klart markert. Selve grava er tett bevokst med bjørk, lyng og mose. Furu og gran langs vollen i S- og NV-del. D 2,5m, dybde 1m. Vollens br 1,5-2,5m, h 0-1m.
I strandkanten nedenfor odden ligger det et blesteranlegg. Det er funnet store konsentrasjoneer jernslagg spredt utover. Blesteren synes å være en stor hellegryte. En steinhelle, 0,3 x 0,3m, stikker opp av torven. Dette er en av endehellene i et anlegg som har målene 2 x 1m. De øvrige hellene er dekket av torv. Prøvestikk i hellegryten brakte for dagen trekull og slagg.
Skålgropfelt.
1998: 4 skålgroper beliggende på en avsats på Ø-siden av en markert bergrygg. Diameter 5-6 cm, dybde 0,3-0,9 cm. Tydelig og dypt hugget. Beskrevet som forvitret fjell i 1980.
2017: 4 skålgroper på en liten avsats langs Ø-siden av en knaus N på en liten åkerholme. Åkerholmen er den S-ligste av flere små åkerholmer like N for den store åkerholmen kalt Tutehaugen.
Avsatsen er ca. 50 cm bred og strekker seg ca. 3,5 meter i retning N-S før den går over i en bredere hylle i N. Ristningsflata ligger 60-70 cm over bakkenivå og er nærmest horisontal, men heller svakt utover mot Ø. Skålgropene er hugget på en N-S orientert rekke, 1,7 meter lang. En av gropene er oval i formen. Tverrmål 5-6,5 cm, dybde 0,2-0,8 cm.
Helleristningsfelt.
1998: På en avlang bergflate er det hugd til sammen 90 figurer.
På flaten finnes 8 skipsfigurer og 3 skipslignenede figurer. Kun ett skip har mannskapsstreker, og alle er enlinjete. I tillegg finnes 1 fragmentarisk/ufullstendig sirkelkors, 2 ubestemmelige figurer (kalt solstativer i eldre terminologi), 3 linjer og 76 skålgroper hvorav 3 består av flere sammenhugde groper.
2017: 2 grupper med helleristninger på et lavt bergskjær helt SØ på åkerholmen Tutehaugen, 5 meter N for åkerkanten. Berget er SØ-re del av et større bergmassiv, og ligger rett Ø for en høyere, mer markert knaus. Ristningsflata har en svak helling ned mot S og ligger delvis i flukt med bakken. Mye av berget er overgrodd av torv.
Gruppe A: 8-11 skipsfigurer, 3 sirkelfigurer, 69-80 skålgroper og 2 udefinerte figurer på en NØ-SV orientert, smal bergflate S på feltet, delvis tildekket av torv. Berget har generelt en jevn, glatt overflate, men med noen avskallinger. Feltets utstrekning er 2,8 meter N-S og 0,8 meter Ø-V.
Gruppe B: 1 enkeltliggende skipsfigur på en slakt S-vendt flate 2,2 meter NNØ for gruppe A. Figuren ligger på samme bergflate som A, men ligger noe over bakkenivå og ender i en 40 cm høy kant 35 cm Ø for skipet. Berget her har en grovere, mer forvitret overflate.
Helleristningsfelt.
2019: 2 grupper med ristninger N på en lang, NNØ-SSV orientert bergrygg i dyrket mark. Bergskjæret ligger i en liten, Ø-vendt helling og bergets overside går omtrent i flukt med bakken på V-siden, men faller ned i en bratt, ca. 2 meter høy vegg mot åkeren i ØSØ. Berget har generelt en forvitret overflate med mye avskallinger, og flere av figurene er skadet.
Gruppe A: 1 tydelig skålgrop hugget på en horisontal flate på øvre del av bergskjæret, 8-9 meter S for bergets N-ende og 1,2 meter V for rydningssteinene som ligger sentralt på berget.
Gruppe B: 2 skip, 1 spiralfigur og 8-14 skålgroper på nedre del av bergskjærets bratte, ØSØ-vendte skråflate. Den S-ligste figuren er hugget 3,2 meter V for skålgropa i gruppe A.
Skålgropfelt.
1998: 5 skålgroper spredt utover et stort, N-vendt svaberg. Diameter 7-11 cm, dybde 1,5-5 cm. I 1990 ble det registrert 6 groper på stedet.
2017: 5 skålgroper på et N-S orientert bergskjær på et gammelt gårdstun mellom flere bolighus. Bergskjæret er kraftig overgrodd av lav og mose, og delvis tildekket av en hagebusk og det kan skjule seg flere ristninger S og NØ på knausen. Berget har en forvitret overflate med flere avskallinger.
Skålgropene er hugget på øvre del av bergskjærets N-re halvdel, på en flate som skrår svakt ned mot N og NV. Den S-ligste av gropene har et moderne borehull i bunnen. Skålgropene er store og tydelig hugget med diameter 6-10,5 cm og dybde 0,5-2,6 cm.
Beskrivelse fra lokalitet:
16.09.1994: Løsfunn av flint i nygravd grøft. I kanten av jordet var det gravd en lang grøft opp til et nybygget hus (i 94-95). Antagelig en V/A-ledning. I de oppkastede massene ble det plukket omtrent 25 stykker flint. Boplassen ble ikke avgrenset, vanskelig å si noe om lokalitetens utstrekning uten videre undersøkelser. Det ble ikke observert noen strukturer i sjakteveggen, opprensing ikke mulig. 21.04.1995: Ved kontroll for stikkledning 1, ble det ikke observert gjenstandsfunn/kull/eller andre strukturer. Derimot ble det gjort flere løsfunn av flint i overflaten på den pløyde åkeren: 2 kjernefragmenter, 3 ryggflekker, 5 flekklignende avslag, 2 mulige plattformavslag, 12 avslag av flint, 1 avslag med mulig brukspor, 1 krakelert brent avslag, 1 mulig emne til pilespiss.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Betydelig mengde løsfunn av flint fra undersøkelseri både 1994 og 1995. Løsfunn fra dyrket mark og fra oppkastede masser etter grøftegraving. Endelig avgrensing på lokaliteten ikke foretatt.
Mellom elva og rv 43 ligger 2 bratte, markerte åser som skilles av et Ø-V-gående skar. Den sørligste av disse antas å være bygdeborg. Åsen er frittliggende med stupbratte sider i Ø-S-V. Fra disse sidene er det omtrent umulig å komme opp på toppen. Fr N og NV er det mulig å nå toppen, men det er krevende. Platået på toppen består av små glattskurte svaberg og skar. Vanndam finnes østligst på platået. Ifølge Samuel Gysland er det vann i denne kilden selv i tørre perioder. Adkomst fra NØ til de to toppene: I senere tid er det laget vei fra riksveien og inn til bergfoten. Derfra går en sti som er meget tydelig, delvis med hulvei karakter i vestlig retning. Den ender i en N-S-gående jordvoll. Herfra går det ingen tydelig sti opp mot Borgåsen. Det finnes ikke murer som bekrefter at dette er en bygdeborg.