Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Sentrum av rundkjøringa: Kullgrop/fangstgrop med vollrundt. Lett synlig. Vollen synes avskåret av veien i S, SV og V. Bratte vegger.Jordsmonnet med kull. Gran- bjørketrær vokser på vollen/ungtrær i gropa. D 5,5-9,5m, dybde 1,4m.
Lengst i S, i Ø-kant av stor stein: Bøgahi 1: Bygget opp som en svakt buet steinmur: Skyteretning mot N. L ca 1m, h 1,3m. 20m lengre NNØ: Bøgahi 2: Bygget i Ø-kant av stor stein. 2 murer: a)En butet mot S, l ca 1m, h 80cm. b)En mur i N, l ca 90cm, h 50cm. Gir dekning mot S, Ø og N. 12m lengre NNØ: Bøgahi 3: Ligger i S-kant av stein. Nedgravd grop (1,5x1m, dybde 30cm). Rundt denne, i Ø og V er bygget murer. Ø-mur, svært sammenrast. L 2m, h 0,5m. V-mur, også sammenrast. L 2m, h 0,5m. Vegetasjonen i gropa er fullstendig regenerert.
I utvaskingssonen og der oddens løsmasser raser ut i Vinstervannet ligger store mengder kokstein. I torven og ut av jordprofilen kan man plukke store mengder bein, avslag av kvartsitt og redskaper av bergart. Det er to store, vide nedskjæringer på odden. En ligger helt ute på spissen og den andre på oddens S-side, lengst i V. Foran disse to var det spesielt mye kokstein og bein. Det er mulig at dette er rester etter tufter. Martens fant en flatehugd spiss som tyder på at boplassen har en senneolitisk fase. CNR 31541a-d, CNR 56778
Lengst i Ø, i V-kant av grushaug: Dyregrav 1. NØ-SV-orientert; bygget av stein i tørrmur. Velbevart og lite gjenfylt. Det går ledegjerde V for grava. L 2,2m, br 0,8m, dybde 1,8m. 26m lengre V: Dyregrav 2. NØ-SV-orientert; bygget som 1, men totalt gjenfylt og gressbevokst. Kun øverste stein i muren er synlig. Ledegjerde fortsetter mot V. L 2,5m, br 1m. Funnet av fjelloppsynsmann Reidar Gran.
På odden var det noen grusflekker. Her ble funnet noen få flintavslag og avslag av bergkrystall. Stratigrafi: Torv, 2cm muldjord, rødbrun grus og større stein. Avslagene lå i mulden.
Opplysning fra Per Joachim Lund: Funn av skiferspiss på den østre av de to oddene på det brede neset. Undersøkt i forbindelse med vassdragundersøkelsene i 2013-2016.
På haugen og i sandtakets skjæringer i kanten av haugen lå masse slaggklumper og renneslagg. På haugen var det flere groper o.l. som viste spor etter jernvinne.
Lengst i SØ: Dyregrav 1. NV-SØ-orientert. Oval form med markert voll i V, S og Ø. Ligger på langs av Lange Haugens lengderetning og er den eneste av gravene som gjør det. L 9m, br 6m, dybde 1,6m. 30m lengre N: Dyregrav 2. Sirkulær topp og oval bunn. Ø-V-orientert. Voll i S og V. L 6m, br 6m, dybde 1,5m. 30m lengre N: Dyregrav 3. Bygget og orientert som 2, men er mer gjenfylt. Voll i S og V. L 5m, br 4,2m, dybde 1m. 100m lengre NNØ: Dyregrav 4. NØ-SV-orientert. Bygget som de andre. Tydelig spor etter rektangulær kasse i bunnen og oval topp. Voll i Ø og S. L 6m, br 4m, dybde 1,2m. 49m lengre NNØ: Dyregrav 5. Ø-V-orientert. Voll i Ø og N. Tydelig oval form. L 6m, br 4m, dybde 1,2m. 59m lengre N: Dyregrav 6. Ø-V-orientert. Voll i Ø og N. Tydelig oval form. L 6m, br 3,2m, dybde 1,5m. 100m lengre NNV: Dyregrav 7. Svært godt bevart. Klar, oval form. Tydelig spor etter rektangulær kasse i bunnen. Voll som mangler i N. Ø-V-orientert. L 7m, br 5m, dybde 1,5m. 66m lengre N: Dyregrav 8. Ø-V-orientert. Oval og med tydelig spor av kasse i bunnen. Voll i Ø. L 5m, br 3m, dybde 1,2m. Gravenes plassering på åsryggen som skjærer av landskapet på en svært jaktstrategisk måte, og deres regelmessige, ovale form gir en grunn til å tro at dette er et dyregravsystem og ikke kullgroper ol. I området er det imidlertid kanskje også spor etter jernvinne. Myren S for Lange Haugen kalles Blestremyra. Påvist av fjelloppsynsmann Reidar Gran. Geometri er lagt til i 2011. Nummerene på enkeltminner er tolket til å stemme overens med nummerene i beskrivelsen her.
Lengst i Ø og i steinur: Dyregrav 1. Svært gjenfylt og sammenrast. Oppmurt av rund stein. NNØ-SSV-orientert. Rundt graven er det en voll av stein. L ca 2m, br 1m. Ca 9m lengre SV: Dyregrav 2. Rektangulær, NØ-SV-orientert. Bygd av rund stein. Sammenrast og gjenfylt. Antydning til voll av rullestein i V-kant. L ca 1,3m, br 70cm. Ingen antydning til ledegjerde mellom de to gravene.