Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På brinken i skjæringen mellom jordeskrenten og skrenten ned til skogssøkket: Rundhaug. Klart markert i SV-NV-kant. Lett synlig. Ø-kant av haugen er gravd bort, antagelig gått med i planeringen av jordet. Haugens V-kant går i ett med skrenten. Haugen består av jord og stein. Nedgravning i midten av haugen, d ca 2m, synlig dybde 0,5m. Gropen er fylt opp med noen få middelsstore-, og resten knyttnevestore runde stein. De er helt uten lav og mose, og ser ut til å ha blitt lagt der nylig. Haugen er bevokst med kratt. I V og SSØ-kant, store lauvtrær. I bunnen gress og bregner. D 8m, h ca 1,3m i SV.
Ca 5m N for huset: Rundhaug. Klart markert og lett synlig. Består av jord og stein. Noen mosegrodde stein delvis i dagen rundt om på haugen. Haugen er bevokst med bjerketrær. Gress og strå i bunnen. Haugen synes urørt. D ca 12-14m, h ca 1m. En bygdevei skal ha gått like Ø for gården og svingt mot N.
Oppgangen til borgen finnes på åsens S-SØ-side gjennom et temmelig bratt, trangt, lite pass. Øverst og N-ligst i dette ligger en mengde stein veltet på hver side. De danner en hel mur, bestående av løftestein eller større. Muren - nr.1 - fortsetter på brinken av det indre borgområdet og på hver side av inngangen. Her er den ganske godt bevart. Samlet l 30m, br 1m, h 1m. Fra N-NV lar åsen seg bestige, dog med vanskelighet. Sperring har derfor vært nødvendig her. På N-NV-brinken av det indre borgområdet finnes mur 2, som går i en halvsirkel langs brinken, er noe utrast, men ellers godt bevart. Samlet l 35m, h 1m, opprinnelig h bortimot 2 m. Det indre borgområdet består av et temmelig jevnt platå. Mål N-NNV-SSØ 80m, Ø-ØNØ-V-VSV 40m. Delet mellom 59/4,5,10 og 89/1,2,4 går i retning NV-SØ over åsen, slik at inngangen og S-muren tilhører 59/4,5,10, N-muren 89/1,2,4.
I N-kant av jordet ut mot bilvei som ble ferdig i 1981: Mulig rundhaug. Vanskelig å finne markeringen pga tett vegetasjon. Ganske lett synlig. Muligens beskåret i N-kant da veien ble bygget. I S kant beskåret av en gammel hestevei som var gjengrodd da jordet ble dyrket opp i 1980. Nå er det kastet en del stein og stubber opp på haugen. Johan Langved som påviste haugen, fortalte at det var et søkk i midten i haugen med en sjakt mot Ø. Søkket er umulig å finne igjen nå pga materialet som seinere er kastet opp på haugen. Haugen ser ut til å bestå av jord og stein. Stor flat steinblokk synlig i N-kant ved veigrøften, mål 1,2 x 1 x 0,35m. Haugen er meget sterkt bevokst med lauvtrær og kratt. Gress, mose og lyng i bunnen. D ca 13m, h ca 1,5m. Ca 30m V for denne haugen skal det ha ligget en annen rund haug som ble utplanert i forbindelse med veibyggingen. Ingen gjenstander ble funnet. Haugen besto av grus. Haugen lå på delet mellom 99/1 og 99/4.
På en åkerholme: Rundhaug, klart markert og lett synlig. Haugen består av jord og bruddstein og rundstein av forskjellig størrelse. Omtrent midt i haugen en rund forsekning, d 1,5m, dybde 0,5-0,7m. Mosegrodde steiner i dagen i fordypningens side, store steinblokker midt i fordypningen, 0,6 x 0,6 x 0,4m. I fordypningens S-kant oppkastet haug bestående av jord og stein. Haugen er bevokst med kratt og gress. D 10m, h 1,6-1,7m. Påvist av Johan Langved.
Inne i skogholtet: 1. Rundhaug, uklart markert og lett synlig. Består av jord og stein. Fordypning i midten av haugen i Ø-V retning, l 4m, br 1m, dybde 0,3-0,5m. Haugen skråner slakt nedover mot N og Ø. Brattere mot S og V. Haugen er bevokst med bjørk og einer. Lyng og gress i bunnskiktet. D 10m. Ca 18m SSV for 1: 2. Rundhaug, klart markert og lett synlig. I Ø-kant spor etter fotgrøft, br 0,4m, dybde 0,1m. Haugen består av jord og noe stein. 2 synlige stein befinner seg omtrent midt på haugen, ca 0,4 x 0,3 x 0,2m. Fjellgrunnen er synlig i V, S og Ø. Meget svak fordypning i midten, uregelmessig. Bevokst med einer og lav. Lyng i bunnsjiktet. D 6,0m, h 0,6m. Ca 10m SØ for 2: 3. Rundhaug, klart markert bortsett fra i S. Lett synlig. Bygd på N-S-gående rygg. Består av stein og jord. Meget steil bergskrent mot Ø. Forsenkning i midten, d 1,0m, dybde 0,6m. Haugen er bevokst med en stor furu, einer og noe kratt. Lyng, gress og mose i bunnskiktet. D 11m, h ca 1,5m.
På bjørkekledd forhøyning, nærmest en øy omgitt av åkre: Gravhaug, klart markert unntatt i SV og S, kanten er delvis dekket i NØ av rydningsstein. Lett synlig i terrenget, men noe skjult av bjørkekratt. Haugen synes å være oppbygd av rundkamp og jord. I sentrum og ut mot SV og S er det gravd et stort hull. Steinen herfra er lempet ut mot SV og S. L NV-SØ ca 5,5m, br NØ-SV ca 3,1m, st dybde ca 0,75m. Haugen virker ellers urørt. Den er dekket av bjørk og bjørkekratt, einer, lyng, mose og gras. Enkelte stein i dagen. D ca 11,5m, h 1,5m. Påvist av Torgeir E. Hålien, 2973 Ryfoss.
Dekkende ryggens høyeste punkt i SSV og lagt over en NØ-SV-gående senkning, ca 8m NØ for SSV-brinken: 1. RUNDRØYS. Toppet. Klart markert. Bygget av 0,25 - 0,7m lange bruddstein og noen rundkamp. Av bruddsteinene er en del helleformede, den største ca 0,7 x 0,4 x 0,15m. Toppen noe avflatet. Her ubetydelig grop, d ca 1m, dybde 0,4m, som sannsynligvis ikke går til bunns. En del stein fjernet fra Ø-siden. Steinene ubetydelig mose- eller lavgrodde. I V-kanten en gruppe høystammede osper, i N-NØ-kanten småfuruer og einer, i i Ø-kanten 1 stor forgrenet eik, i SSØ-kanten 1 stor furu. D ca 10m, h i Ø ca 1m, i V ca 1,7m. 3m SØ for 1 og på en liten flate ut mot ryggens SØ-brink: 2. REKTANGELFORMET OPPMURING, orientert NØ-SV. Markert med en inntil 1m h, 0,4m t mur av bruddstein og fint tørrmurt. SV-hjørnet delvis og SØ-veggen i hele sin lengde utrast. I N mot NV-hjørnet en 0,8m br åpning. Steinene er ubetydelig lavgrodde. Bunnen i det indre dekket av løv og barnåler, bevokst med en lyngtust. Inntil innsiden av SØ-veggen stor dobbeltstammet furu. Utvendig mål: l 3,4m, br 2-2,2m. Steinene til oppmuringen er uten tvil tatt fra røysen. Sannsynligvis jaktstilling. Påvist 29.05.1985 av Gunvor Hæstad, Sævik, 4772 Hæstad. GRAVRØYSENE 5697 D010 R10 og R15 på 88/5, R14 og R16 på 88/1 og R17 på 65/2: Samtlige, unntatt R17, ligger ca 10moh. De er sannsynligvis knyttet til en strandlinje ca 5m høyere enn i dag. Dengang gikk det et sund fra Kjellevika i SØ over Fløndalstjønn og videre i NNØ-lig retning til Vålane. Mellom tjernet og Vålane har det vært trangt. Ca 150m NØ for N-enden av tjernet har sundet hatt en arm Ø-over for så å fortsette N-NNØ-over i nok et trangt sund som via Saulekilen har munnet ut i Vålane, ca 50m ØSØ for det foregående. Røysen R17 synes også å være orientert mot denne sjøveien. Den synes å ha vært plassert med utsyn mot den fuktige senkningen på bergryggens Ø-side og ikke mot V-siden, hvor en knatt stikker opp og stenger for innsynet til den. Se kartutsnitt BM 004-5-1, hvor 5m's koten er uthevet. 01.06., 06.06.1985, E. Skjelsvik.
Lokaliteten består av to gravhauger som ligger sør for gården Hovum vestre (gnr. 99/2). Gravhaug F1 ligger inntil enebolig og er del av opparbeidet hage. F2 ligger sørøst for F1 inntil bær/frukthage.
Kontrollregistrering 2017:
To gravhauger beliggende med drøye 40 meters mellomrom. Mellom de to gravhaugene er det dyrket mark, plen og bebyggelse. Ny beskrivelse er gitt til gravhaugene sammen med geometri.
Lokaliteten består av en gravhaug som ligger på V-sida av høydedraget og inntil V-veggen av villaen: Rundhaug, klart markert, jord- og steinblandet. Gravminnet er ca. 9 m i diameter og ca 1 ¿ 1, 2 m høy. Gravhaugen er vanskelig å avgrense i østlig og sørlig halvdel på grunn av huset i øst og tett vegetasjon med busker i sør. Gravhaugen har en tydelig fotkjede i vestlig halvdel, lagd av stor kampstein. Gravhaugen ligger direkte på berg og er mer markert i nordlig halvdel enn i sør. Gravhaugen er avflatet på toppen og fungerer som inngangsparti til huset. Gravhaug er i stor grad er ødelagt av moderne bebyggelse. Hele inngangspartiet til huset ligger på toppen av haugen, med selve huset bygd inn i østlig kant av gravminnet. Ved dokumentasjon i 2006 var det foretatt nylig graving i nordøstkanten av gravminnet. Ved dokumentasjonen i 1980 skal det sør for gravhaugen ha vært en steinpakning bestående av større og mindre rundkamp. Denne ble ikke gjenfunnet i 2006, men det er i senere tid bygd en platting sør-sørøst for gravhaugen som muligvis er plassert der steinpakningen angivelig skal ha ligget. Gravhaugen må nok ses i sammenheng med gravfeltet R79869 som ligger rett øst for huset.