Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På en avlang, NV-SØ orientert, sandflate mellom vika i SV og liten, ca 3m h bergkammer i NØ fant Terje Finndreng, eier av 17/3: Skraper av flint og 14 flintavslag. Funnet ble gjort omtrent 1974. Lå dagen. Dette ble overlatt til Henrik Brokke, 3853 Vrådal som tok sakene med til Universitetets Oldsaksamling. Skraperen ble beholdt og avslagene returnert til finneren. Disse er senere gått tapt. Prøvestikk forskjellige steder viser spredte furu av trekull. Noe kull kan være av nyere dato da stedet er en fin telt- og rasteplass. Funnstedet påvist av finneren.
I Ø-hellingen på små koller og høydedrag og i hugstfeltet ligger 5 gravrøyser. 4 er klart markerte og tydelige i terrenget. Alle er bygd av hodestore rundkamp. De er sterkt overtorvet, bevokst med mose, gress og lyng. 1. Rundrøys. D 8m, h 1,5m. 60m NNØ for 1: 2. Rundrøys. Forsenkning i midtpartiet, tvm 2m, dybde 0,4m. D 8m, h 1,8m. 90m NØ for 1: 3. Oval røys, orientert N-S. L 8m, br 6m, h 0,6m. 75m NNV for 1: 4. Rundrøys. Forsenkning i midtpartiet, 2x1x0,5m. D 8m, h 1,8m. 30m NNØ for 1: 5. Rundrøys. Lite tydelig i terrenget og uklart markert. D 6m, h 0,5m.
På den flate odden ca 5m N for vannet: Rundrøys, lett synlig og klart markert unntatt i V. Består for det meste av jevnt store bruddstein 0,2 - 0,4m i tvm, men også noen få større med tvm opptil 0,7m. I midten stor plyndringsgrop, nærmest krater 1,2 x 1m i bunnen, d i overkant ca 3m, dybde ca 1,5m. Kullrester i jordmonnet i gropen. Utgravd også i siden mot N, da det her er en forsenkning 2,5 x 1,5 x 0,5m. Mot V utkastet i et belte br 6m, l ca 2m. Steinene lav- og mosebevokst. D ca 10m, h 1,5m.
I hellingen ligger 6 røyser som alle er klart markerte, unntatt nr 6. De er tydelige i terrenget. Består hovedsaklig av mellomstor rundkamp og bruddstein. Bevokst med gress og mose. Lengst i V og inntil dyrket mark: 1. Rund røys. D 4m, h 0,4m. 15m Ø for 1: 2. Rund røys. D 5m, h 0,4m. 8m SSØ for 2: 3. Rund røys. D 5m, h 0,4m. 13m NNØ for 2: 4. Rund røys. D 5m, h 0,4m. 12m NV for 4: 5. Rund røys. D 5m, h 0,3m. 9m V for 5: 6. Rund røys. Uklart markert. Tvm 5m, h 0,3m 1, 3 og 4 kan være gravrøyser. De er helt runde og har lik form.
MUNKEBY KLOSTER. STA. MARIA, STA. BRETTIVA (klosterkirke), gnr. 51 (=303) Munkeby (Levanger sogn). Klüwer noterte i 1823, etter å ha foretatt en oppmåling av stedets ruiner, brønner og fiskedam på (gnr. 303) Munkeby, at “Efter gamle Sagn skal dette Kloster være ødelagt ved Ildebrand; formodentlig ikke længe før Reformationen”. Klosterkirken står i dag som ruin. Eldste skriftlige omtale av dette cistercienserklosteret er i 1475 (Monasterij in Munchaby, DN XVII:1105), men arkeologiske undersøkelser har vist at kirken bør være ferdigstilt rundt 1150/60, at den ble utvidet på 1170-tallet, brant på slutten av 1100-tallet, ble gjenoppbygd i 1470-årene og revet etter 1589 da kirken ble bestemt nedlagt. Kirken hadde rektangulært grunnplan der koret utgjør den østre delen av bygningen. Ut for korpartiet, mot nord og sør, er det små kapeller. Bygningen ble murt i bruddstein med marmorkvader i veggåpninger, nisjer og trolig utvendige hjørner. Murverket er romansk med liggende bruddstein i tette skift og flat pinningsstein. Da det er stor sannsynlighet for at de omtalte Monasterij in Munchaby (DN XVII:1105), Sancte Bretteue kirke i Skaugn (1533, OE s. 62, 83) og Munckebye kircke (1589, Thr.R. s. 53) er samme sak, er det samtidig rimelig å slutte at klosterkirken fra rundt 1470 til nærmere 1600 fungerte som kapell eller anneks med sporadisk betjening. Det må samtidig bety at munken Stefanus` forsøk på 1470-tallet på å gjenoppbygge klosteret for en kommunitet mislyktes, og det kan videre antyde at selve kirkebygningen ikke har ligget i fullstendig ruin i tiden mellom slutten av 1100-tallet og 1470. Både Rygh og Hallan har vist at det jordegodset som ble lagt til cistercienserklosteret på Tautra ved opprettelsen i 1207 i all hovedsak besto av gårder og gårdparter som kan lokaliseres til Skogn, og at de fleste av disse igjen hører til i Frol og de øvrige sogn rundt Munkeby. Hallan finner ingen annen rimelig forklaring på dette enn at Tautra ved opprettelsen i 1207 tok over det godset som hadde hørt til et cistercienserkloster på Munkeby. Dermed kan det med rimelig sikkerhet fastslås at Tautra overtok som cisterciensernes kloster i Trøndelag etter at anlegget på Munkeby var blitt nedlagt, og dermed at sistnevnte i 1207 ikke lenger var et operativt kloster (Brendalsmo 2006:593ff m/ref.). Dedikasjonen er etter et brev av 1488 (DN V:938) samt det forhold at samtlige kirker ved cistercienserklostrene var dedisert Maria. Petersen (1926:49) registrerte følgende fornminner på Munkeby: “Det er notert 7-8 gravhauger her, hvorav en meget stor, litt oppe i marken øst for husene på Søndre Munkeby. I en liten haug nede ved klosterruinen er funnet et økseblad fra yngre jernalder, som nu oppbevares i museet i Stockholm”. Dette kan være et gravfunn, fra gården By der klosteret ble bygd. (Kildegjennomgang til registering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70)
Eldre beskrivelse:
Cistersienserkloster, ruin av kirken synlig, men klosterbygningene ukjente. Klosteret opprettet før 1180 og evt. nedlagt 1207 når klosteret på Tautra ble grunnlagt. Gjenstandsfunn viser dog fortsatt aktivitet på stedet. Tautra overtok eiendommene til Munkeby og Munkeby fungerte deretter som en avlsgård under Tautra. Kirken i bruk som sognekirke frem til 1589. 1813 observerte L.D. KlÜwer tufter etter klosterbygninger på S-siden av kirken samt en stenlagt vei langs elven. Munkeby ikke arkeologisk undersøkt før en begrenset utgr. i 2005. Området høyt prioritert av kommunen i reiselivssammenheng, plan for tilrettelegging med parkeringsplass og stier.
480m VSV for R18, på en NØ-SV-gående morenerygg. Rektangulær dyregrav, orientert NØ-SV. Markert med voll fra N-S, br 1,5m, g 0,5m. Mål: 3,5 x 3,5, dybde 1,3m.
På en kupert terrasse: 1. Rundrøys. Uklar form i NV-NØ pga påkastet åkerstein.Tydelig i terrenget. Består av rundkamp i alle størrelser. bevokst med løvtrær, gress og mose. D 8m, h fra S 1m. 1m SV for 1: 2. Rundrøys. Klart markert og tydelig i terrenget. Materiale og vegetasjon som 1. D 7m, h 0,7m. 0,5m V for 2: 3. Rundrøys. Som 2. D 5m, h 0,4m.