Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På moreneryggen: Steinalderboplass med noe usikker avgrensning. I N-kanten av haugen går det vei V-over fra Sterringi. I øvrige retninger er det myrlendt terreng. Boblassen ble først påvist av Jakob Brekken, Vågåmo.
På den delen av sletta som vender mot Gjerdingsåi og noe nærmere bilveien enn Finna: Rundrøys, noe uklrt markert pga lyngvekst, men likevel tydelig i terrenget. Bygget av middels og stor rundkamp. I sentrum er et noe utkastet krater, d 1m, dybde 0,3m. Bevokst med dvergbjerk, lyng og reinlav. D 5m, h 0,5m.
På en knaus og lagt på berg: Rundrøys, klart markert i Ø, N og V, ellers noe utflytende i kanten. Tydelig og lett synlig i terrenget. Jordblandet. I midten fordypning, d 1,25m, dybde ca 0,3m. I dag noe gjenfylt av lauv og trebiter. Røysen er bevokst med noen einer, ellers dekket av gras. D ca 5,5m, h ca 0,5m. Lokalt omtalt som gammel potetbu.
Rundhaug, ikke klart markert, ikke synlig i terrenget p.g.a. kratt. Bygd av jord og stein. I midten overgrodd krater, d ca 2m, dybde ca 0,75m. Ellers er haugen avskåret i SØ og Ø av skogsvei. H på skjæringskanten ca 0,3m. I NNV et stort grantre, ellers er haugen unntatt i Ø og SØ dekket av bjørk og furukratt. Hele haugen dekket av lyng, ormegras og gras. En del nedhogd bjørkekratt er lagt opp på haugen og dekker bl. a. krateret. D ca 9m, h sett fra Ø ca 0,75m, h sett fra V ca 1m. Ca 30m NV for haugen og lavere i lia: Rund steinansamling, overvokst og nesten dekket av gras. D ca 2m, h ca 0,2m. Trolig ikke fornminne.
Lengst i NØ: 1. Rundhaug, flat pen avrundet form. Ganske klar markering. Bygd av av sandjord. Virker uskadd bortsett fra ett lite søkk i N-kanten, l 1,5 m, br 0,5 m, dybde 0,25 m. Frodig gressvegetasjon. Noen løv- og granbusker. D 8,5 m, h 0,7 m. 5 m SV for 1: 2. Do. rundhaug, men med rund forsenkning i midtpartiet, d 1,5 m, dybde 0,3 m. Trolig spor etter fotgrøft, men vanskelig å avgjøre på grunn av frodig gressvegetasjon og kvisthaug. D 9 m, h 0,8 m. Kontroll 03.07.1985 ved M-L B Sollund: Området oppdyrket. Pløying foretatt helt inn til foten av haugene.
Rester etter rundrøys. Bygd opp omkring liten bergrabbe ytterst på brinken mot SSØ. Bygd av mellomstor rundkamp og bruddstein. En del større rundkamp markerer kanten mot N-NV og delvis mot S. Deler av røysa er helt fjernet, og her er berget i dagen. Sentrum ser ut til å være intakt. Det er lagt over en bergsprekk med oppstikkende berg som vegg mot S. Selve graven kan derfor være urørt. Bartre i SV, ellers lyng og lav. D 9-10m, h 0m.
På en NØ-SV-gående, markert rygg: Rundrøys, klart markert. I S, SØ og Ø stein i dagen i kanten. Fotkjede? Bygd av rundkamp og sand. Sterkt opprotet i midten utover mot VSV-siden. Stein fra midten er lagt på kanten i NV. Mål på opprotingen: D ca 2m, dybde ca 0,5m. Gravd i ved flereanledninger. Røysen er bevokst med 2 store gran, ellers grasdekket. D 8m, h 0,75m. Påvist av Tore Risdal. På ryggen ellers finnes flere rundaktige, steinblandede forhøyninger. Disse har imidlertid ingen særlig klar avgrensning og er uten tvil naturdannelser.