Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Under NØ-SV-gående kraftledning: 1. Rundhaug, klart markert i N, NØ og Ø, ellers utflytende kant. Ikke synlig p.g.a. tett kratt på og rundt haugen. I midten krater, d ca 0,75m, dybde ca 0,25m. Haugen er bevokst med furu, bjørk, or og lyng. D ca 10m, h ca 0,75m. Ca 16m VSV for 1. og i Ø-kant av gammel skolegård: 2. Rest av rundhaug? Klart markert i NV-N-Ø-S, ellers ingen kant. Ikke synlig p.g.a. kratt. Bygd av jord og sand. I midten stort krater, d 2,5m, synlig dybde 0,5m. Nå gjenfylt av mye tørr småkvist. D ca 8,5m, h sett fra Ø ca 0,4m. Ca 6m Ø for veien til Olsbu og ca 12m N for bedehusets N-vegg: Lang haug, klart markert, lett synlig. Består av sand og jord. Bevokst med gran, furu, bjørkekratt. Marka lyng- og mosedekt. Trolig ikke fornminne. Skal være storgrav fra Svartedauen. L NNØ-SSV ca 9m, br ca 2,5m, h ca 0,5m.
Ca 10 m SØ for grensesignal, ca 10 m S for bratt N-skrent, lagt direkte på berget: 1. Rundhaug. Forholdsvis klar avgrensning, lett synlig. Bratte sider. Bygd av stein og jord. Midtpartiet flatt, men ujevnt, her er en mindre forsenkning. I N og S av denne synes 2 store jordfaste blokker. Haugens S-side danner en tange ut fra midten og bryter den jevne formen. Sidekanten noe tuete og ujevn. Lyngdekke, store furutrær D 10 m, h 1,3 m Ca 30 m VSV for 1: 2. Rundhaug. Klar markering unntatt mot N-NNV hvor kanten flukter med berrabb.Delvis bratte sider. Bygd av jord og store blokker. Midtpartiet sterkt omrotet, trolig i forbindelse med fjerning av stein. Store blokker ligger godt oppe i dagen. Vegetasjon som 1. D 7m, h fra SV 1,4m. 12 m S-SSØ for 2: 3. Rundhaug. Som 1. Klar markering bortsett fra mot SSV hvor haugen ligger inntil en noe lavere bergrabb. Lett synlig, bratte sider. Midtpartiet ujevnt og flatt med 6 store jordfaste blokker usystematisk spredt rundt sentrum. Sidekanten noe tuete. Bevoksning som 1. D 11m, h 0,7m fra S, - 2m fra Ø. Grensegjerde går i retning N-S: Haug 1 og 3 samt den Ø-lige del av haug 2 ligger på 12/20, resten av haug 2 ligger på 12/1.
Rund steinsetning. Ifølge Nicolaysen 1862-1866 stod her "en kreds, omtr. 20 skridt i tvermaal, med 13 opreiste stene omkring og en større i midten". Alle steinene er nå falt ned, men er godt synlige i terrenget. Består av 15 store rundkamp, l 1-1,5m, br 0,5-1m. De største rager ca 0,5m over bakken. Avstand fra sentrum til steinene 8-8,5m. Steinenes innbyrdes avstand 3-4m. En stein i NV er sprukket i to deler. I sentrum en rundkamp, ca 0,75m i tvm, synlig h 0,3m. N for og inntil midtsteinen, spor av sjakt, orientert N-S, l ca 2m, br 0,5m. Dybde inntil 0,5m. I N-enden av sjakten en mindre rundkamp, tvm ca 0,4m. I NØ og inntil denne, en rektangulær helle, N-S ca 0,6m, br 0,4m, t 0,25m. Noen av steinene mosegrodde, de fleste lite bevokste. Området ellers er lyng- og mosegrodd. Enkelte løvbusker. Steinsetningens mål: D ca 17,5m. Dagmar Pedersen, 4520 Sør-Audnedal, fortalte at steinene før har vært mere mosegrodde. Steinene ble markert med plast ved flyfotografering 1968. Godt synlig på flyfoto 3010 K09.
Feltet består av 1 mulig tuft og angivelig ca 20 røyser, dels gravrøyser, dels rydningsrøyser, beliggende i Ø-hellingen og langs toppen av kollen. Oppe på toppen: 1. Rektangulær hustuft, klart markert i Ø, N og V. Markeringen utgjøres av steinkjede bygget av mellomstor rundkamp. Uklart markert i S. Bevokst med lyng og gress. L Ø-V ca 9m, br N-S ca 5m. 7m SV for 1. i skrånende terreng: 2. Rundrøys, klart markert. Bygget av jord og bruddstein og rundkamp i alle størrelser. I sentrum nedgravning, d 1,5m, dybde 0,5m. Her er det funnet keramikkskår fra e.ja., brente bein og kull. Bevokst med lyng. D 4m, h 0,5m. Ca 20m N for 1.: 3. Mulig åkerrein. Påvist av fylkesarkivar Torbjørn Låg, Arendal. I området ellers en mengde røyser, dels runde, dels avlange. Enkelte synes å være klare rydningsrøyser, mens andre kan være gravrøyser.
Boplassen ligger på et grusplatå like ved vannet, ca 2-3m over høyeste vannstand. Torva er slitt bort av vinden og det ble gjort funn som lå i dagen (1966). Spor etter ildsteder. Ved kontrollregistrering av lokaliteten 20.09.2006 ved Hilde R. Amundsen, Oppland fylkeskommune ble det funnet noe kokstein i overflaten i en eksponert gruslomme på flaten like overfor vannet. Ingen artefakter ble observert under registreringen. Lokaliteten synes relativt godt bevart. Undersøkt av KHM 2013/2014.
4m N for Ø-V-gående traktorvei: Rundhaug, klart markert med antydning til fotgrøft. Lett synlig i terrenget. Synes bygd av jord. Noen mellomstor rundkamp i dagen i haugens SØ-del. I midtpartiet krater, d 2m, dybde 0,8m med sjakt ut mot NV. Mose, lyng og furutrær. D 9m, h 1m.
På brinken av platået, 3m Ø for NV-SØ-gående sti til Voglumtveit og midt i tufta etter fjerna hus. Lengst S: 1. Liten rundaktig slagghaug hvor slagg er blanda med svart jord.Utflytende markering. Lett synlig fra stien da den er lite overgrodd. Delvis bevokst med tynt gras, delvis uten vegetasjon. D 1,5m, h 0,2m. Slaggen ligger inntil VNV-veggen av tufta etter et hus hvor halvråtne stokker og noen stokker fra veggen ligger på bakken. Noen steiner fra grunnmuren spredt rundt i tufta. 20m N for 1., inntil foten av lav S-vendt skrent og i nedre kant av denne: 2. Slaggforekomst. En blanding av svart jord og små slaggbiter observert under flat mark. Utstrekning ukjent.
Ytterst på Tåråneset, i en liten bukt: I: Steinalderboplass, utvasket. Funnene er fra strandsonen. Vel 3m inn for strandkanten ved I, på en flat furumo: II: 4 steinalderboplasser. Funnførende areal: 57 kvadratmeter.
Lengst i N: 1. Langhaug, klart markert og tydelig i terrenget. Orientert NV-SØ, Bygd av jord. Synes urørt. Gressbevokst. L 10m, br 4m, h 0,5m. Kant i kant og S for 1. og på brinken: 2. Rundhaug, klart markert med fotkjede av stor rundkamp fra Ø-V.Tydelig i terrenget. Synes bygd av jord og stein. Enkelte rundkamp i dagen. To forsenkninger i midtpartiet, d 1 og 0,5m, dybde 0,5 og 0,2m. Gressbevokst. D 12m, h 1,5m.
R01: Lengst NØ i kanten av dyrket mark: 1. Bunnlaget av overpløyd rundhaug. Ingen videre markering, men tydelig. Avflatet profil. Gresskledd. Noe tuete overflate, fast fjell synes i NØ. Antatt d 8 m, h 0,4 m. Haugen utgravd i 1879. Man fant 2 steinringer. Inne i den innerste fantes kull og brente bein samt leirkrukke og mynter. (Tapt). Steinene herfra ble lagt opp langs vegen ca 10-15 m S for haugen. Haugen kalles Pengehaugen. 20 m NØ for 1, lengst N på smal N-S-gående bergrabb som i Ø faller bratt av mot skjæring til rv 404: 2. Rundhaug, av humus. Uklar markering og svært lite tydelig. Avflatet profil med flatt midtparti. Tett løvkratt og gress. D 6 m, h 0,5 m. X01: S for 2 skal det finnes 2 rundhauger. Terrenget her er ujevnt med flere forhøyninger og søkk, men ingen av disse har klar avgrensning. Det er mulig en av haugene er forsvunnet i veiskjæringen. Ca 25 m S for haug 1: C25580. Enegget sverd fra vik.tid funnet i en bratt S-skråning kloss i og S for gårdsvegen. I flg. Kåre Mykland skal det like inntil funnstedet være sett en helle like under overflaten.