Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På elvebrinken. Rundrøys, meget utpløyd. Tegner seg som en forhøyning i terrenget. Gressbevokst. D 15m, h 0,5-1m. Mellom denne røysa og kirken var det tidligere flere røyser. Disse ble fjernet i 1920-årene.
Ca 25m SV for Ø-lige skoggrense mot sandstranda langs Otra: Rund kullgrop uten voll. Klar avgrensning og tydelig. Skålformet bunn. Lyng og mose. D 1,7m, dybde 0,6m.
Rundrøys. N-halvdel nokså dårlig markert. Bygd av rullestein av varierende størrelse - små til temmelig store. En sti går tvers over røysa. Urørt. Bevokst med et par bjerketrær. D 7m, h 0,5m. Tilleg Akershus fylkeskommune, 2013: Kontrollregistrering av lokaliteten viste en feil i plasseringen av lokaliteten. Korrekt plassering målt inn med GPS og korrigert i Askeladden.
På terrassens Ø-brink: Rundrøys, klart markert og lett synlig i terrenget. Bygd av små og store rundkamp. Midtpartiet utkastet, d 3m, dybde 1,5m. Steinene noe mose- og lavbevokste. Bjørk i sentrum. D 8m, h 0,75m. Opplyst av Olav B. Langeid som mente at området rundt røysa tidligere var dyrket mark. Han mente det fantes åkerreiner som viste dette. Området er nå sterkt gjengrodd.
Skjørbrente stein - kullag - mulig kokesteinsgrube. Kullprøve uttatt. Skjørbrente stein og kullflekker lokalisert på pløyet mark. De påfølgende prøvestikk viste stor forekomst av kull og skjørbrente stein i det ene tilfelde (C14-2). I det andre (C14-1) (Jonas Grundberg) var det meget kull og brent leirlag -muligvis et gulvlag.. Kullprøver ble uttatt i begge tilfellene. Platået er naturlig avgrenset av en dal med bekk mot øst og den gamle veien til Ulefoss i vest. Veien har muligvis hatt karakter av et vadested (overgangssted) ved sørenden av platået, da bekken her tilsynelatende har sitt "utspring". De to lokalitetene er avmerket med rødsprayede "stiks" i åkerkanten således at finnes som det rettvinklede hjørne i den imaginære trekant som de to "stiks" og lokaliteten danner. Se tegning.