Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Feltet som ligger høyt og fritt på et bergplatå, består av: 4 RUNDHAUGER og 4 LANGHAUGER. Platået er sterkt overvokst, og de fleste haugene virker derfor uklart markert. De fleste har også søkk eller krater i midtpartiet. Over platået i retningen NØ-SV går det et steingjerde som markerer grensen mellom 72/4 og 72/5. Lengst i Ø og på platåets S-kant: 1. RUNDHAUG. Klart markert og tydelig i terrenget. Bygget av jord og stein. Urørt? D 8m, h 0,5m. Kant i kant og SV for 1: 2. RUNDHAUG. Klart markert, men noe utydelig i terrenget på grunn av sterk gressvegetasjon. Bygget av jord og stein. D 7m, h 0,5m. Kant i kant og S for 1. Delt av nevnte steingjerde: 3. LANGHAUG. Klart markert, men utydelig i terrenget på grunn av sterk gressvegetasjon. Bygget av jord og stein. 6m S for 3 og likeledes delt av steingjerdet: 4. RUNDHAUG. Klart markert og tydelig i terrenget. Bygget av jord og stein. Urørt? D 10m, h 0,75m. På 72/5, 5m NV for 4, S for og kant i kant med 3: 5. LANGHAUG, orientert N-S. Uklart markert og utydelig i terrenget. Sterkt overgrodd av gress. Bygget av jord og stein. L 11m, br 4m, h 0,5m. V for og kant i kant med 5, og på platåets V-kant: 6. LANGHAUG, orientert Ø-V. UKLART Markert og utydelig i terrenget. Bygget av jord og stein. L 8m, br 3m, h 0,5m. 3m NV for 6: 7. RUNDHAUG. Uklart markert og utydelig i terrenget. Bygget av jord og stein. D 10m, h 0,5m 2m Ø for 7 og kant i kant med 5: 8. Langhaug, orientert N-S. Uklart markert og utydelig i terrenget. Bygget av jord og stein. L 10m, br 4m, h 0,5m. Haug 1 og 2 som ligger Ø for gjerdet, ligger på 72/4, mens haug 3 og 4 deles av steingjerdet og ligger derfor dels på grunnen til 72/4, dels på grunnen til 72/5. Haug 5-8 ligger på 72/5. 2003: Området er ekstremt tett tilgrodd. Så og si utilgjengelig.
Minst 3 gravrøyser.
2017: Identifisert 3 gravrøyser. Under beskrivelsen til enkeltminne nr. 3 antydes det at "...røysene er noe usikre som fornminne..." , det er de ikke. Det kan være flere røyser, særlig Ø for nr 2 er det to jevne konsentrasjoner som er vanskelig å studere nærmere på grunn av kraftig einervekst.
1988: Feltet består av 18 tufter (nr. 1-7 og 15-24) og ca. 6 båtopp-trekk (nr. 8-14). Feltet følger formen av bukta i Ø. N-delen ligger i tett blandingsskog og bunnvegetasjon som gjør det vanskelig å identifisere tuftene. S-delen av feltet ligger åpent til på begge sider av N-S-gående sandvei og er lettere å identifisere. Kartskisse 1 og 2 er basert på registreringen i 1988, med supplement foretatt på bakgrunn av nyreg. i 1990. Nummereringen går frem av kartskissene. P.g.a. bevoksningen starter nummereringen lengst i S hvor tuftene er lettest å
påvise. Det skal bemerkes at Kartskisse 1 ikke er spesielt korrekt når det gjelder N-S-utstrekningen.
2025: Hvalertuft-lokalitet, inkluderer 15 tufter og 2 båtstøer. To tufter (enk.1-2) er fjernet, og her ligger det nå en innkjørsel. Det er kun to båtstøer (enk.8 og 12) som fremtrer tydelig. De øvrige båtstøene (enk.9-11 og 13-14) kan muligens skimtes, men uklare. Disse er derfor kun kartfestet etter 1988-beskrivelse. Med unntak av enk.23 viser samtlige hvalertufter seg tydelig i terrenget. Det finnes et område V for enk.4-7 med flere større og over mannsløft tunge steiner. Like N for dette er det en innkjørsel, og V og NV for enk7 blir benyttet til parkering. Område bærer ellers preg av hytteaktivitet, V for veien. Her finnes det bla. et lengre steingjerde, oppbygd av rundkamp.
I S-kant av bergdraget: Rundhaug. Klart markert mot SØ-S, noe utflytende mot NV. Lite tydelig i terrenget. Meget flatt midtparti. Steinblandet. Liten forsenkning NØ for sentrum. I kanten mot SV, møllesten på steinfot. Bevokst med trær, kratt og lyng. D 10m, h 0,7m.
10m V for endepunktet av tømmerveien fra Røysland i Røyslandslia: 1. Rundrøys, klart markert og lett synlig i terrenget. Bygd av mellomstor og stor rundkamp. Midtpartiet utkastet, Ø-V 3,5m, br 1,5m, dybde 0,4m. Steinene mosegrodd. Grantrær. D 6m, h 0,6m. 1m VSV for 1: 2. Rundrøys, klart markert og litt synlig i terrenget. Bygd av mellomstor rundkamp. Mosedekke 1 stor gran. D 4m, h 0,5m. I området S for røysene finnes flere steinansamlinger. Opplyst ved Ånund O. Rysstad, 4692 Ryssland
Ca 6m Ø for gammel kjerrevei til Stigemo, og ca 10m V for Byglandsfjorden: Rundrøys, klart markert og tydelig i terrenget. Synes oppbygd av små og mellomstor rundkamp. Forsenkning i midtpartiet, d 2m, dybde 0,2-0,5m. En del stein utkastet i røysas SV-del, 1x0,5x0,3m. Røysa er dekket av barnåler, bevokst med lyng og bartrær. D 9m, h 1,3m. Påvist av fylkesarkivar Torbjørn Låg, Arendal, 12.10.1983. Se 6920 X01 på samme g/bnr.
Beskrivelse fra lokalitet:
1m SV for veien Åraksbø - Storstraumen: Varp. Oppbygd av mellomstor og stor rundkamp og bruddstein. Steinene noe mosegrodde. D 2,5m, h 0,75m. Gjenfunnet etter opplysninger fra Thor Greibrokk. 40m NNV, i veikanten: En reist stein med rektangulært tverrsnitt. Rimeligvis grensestein.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Hentet fra innberetning datert 1.10.1984: ......På vestsiden av fylkesveien, se vedlagte kartutsnitt, ligger et varp, reg. nr. 6920 C19 R2. Utbedring av veien var her foretatt forbi kulturminnet, Utbedringen fulgte tidligere trasé og kulturminnet var ikke blitt skadd. Ved samtale tidligere på dagen med overing. Nilsen ved Aust-Agder Vegkontor fikk jeg høre et lokalt sagn om den såkalte Ellingstjønn-mannen. Dette lød noenlunde som følger: En mann fra Ellingstjønn som reiste til Amerika var før reisen blitt spådd at han aldri ville vende tilbake i live. Etter noen tid kom han likevel tilbake til bygda og gikk oppover mot Ellingstjønn langs veien som altså går der traséen går idag. Da han kom til den siste svingen sør for Ellingstjønn og for første gang kunne se gården, døde han. Varpet ligger nøyaktig hvor man får det første synet på Ellingstjønngården.... Varpets diameter er 2-2,5 m, h. 0,75 m.......
I utvasket sand og grus ble det funnet: 2 flintavslag, 1 kvartsavslag. Boplassen ligger under vann ved h.r.v. 1 flintavslag innlevert ved Sigmund Uleberg, 4684 Ose, 12.09.1984. Aks.nr 84/210. Oversendt avdelingskonservator 06.11.1984.