Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lengst i NV: 1. Rundhaug. Klart markert, steinblandet. Urørt. Gressbevokst. D 4,5m, h 0,3m. 2. Ditto haug, noe firkantet. Urørt. Gressbevokst. Einer i NØkant, furu i VSV-kant, hvor det er en svak forhøyning. Tvm 8m, h 0,5m. 15m SSØ for 2, under VNV-ØSØ-gående steingard og på grensen mellom barskogen og dyrket mark: 3. Ditto rundhaug. Urørt? Ikke mulig å konstatere, da steingarden går over toppen på haugen. Bevokst med kratt og gress. D 7m, h 0,5m. Haug 3 ligger på delet mellom 3/2 og 4/19, resten på 3/2. Haug 2 kan virke som en hustomt, derfor noe usikker som fornminne. --1975: Haugene dekket av en 1,5m høy dynge av rydningsstein. --Okt. 2008: Rydningssteinene dekker fortsatt feltet, og det er tydelig at området kontinuerlig brukes til samlingsplass for stein og diverse avfall. Dyngen er over 2 m, og det det er umulig å lokalisere gravhaugene, og trolig er de sterkt skadet. Det vil kreve mye arbeid å fjerne massene over gravfeltet.
Lokaliteten består av 23 kokegroper, 24 stolpehull, 5 nedgravninger, 3 lag med ukjent opprinnelse og en kullflekk. Registreringen viste at flere av strukturene er sterkt skadet av jordbruk, og kun det nederste laget er bevart blant et flertall av anleggene.
Felt med 4 skålgropsteiner: Fk. 4/1 = Gropastein, ligg nær selet på Hovlandstølen, 690 m o. h. Tjuge groper. Fk. 4/2 = Gropastein, ligg 1 1/2 m O for fk. 4/1. Fem groper. Fk. 4/3 = Gropastein, ligg øvst på stølsvollen. Ei grop. Fk. 4/4 = Gropastein, ligg 8-10 m nedanfor fk. 4/1-2. Fem groper. Fk. 4/1-4 granska 1955 (Egil Bakka).
Stein med groper. Gropene er nå ikkje synlege. Steinen var før dørhelle for eit hus i eldste tunet, som låg i bakken like ved, på øvre sida av vegen, 150-200 m NO for fk. 1. Her er framleis synleg to tufter, gravne tolleg djupt i bakken.
Beskrivelse fra lokalitet:
Heller med naturlig tak.3 x 4 m. Synlig oppmuring av stein og torv på tre sider. Høyde 10-70 cm.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Heller med naturlig tak. synlig oppmuring av stein og torv på tre sider. Høyde 10-70 cm.
Oval/avlang røys på 11,5 x 6,5 meter, og med en høyde på 1,5-2 meter. Røysen består i toppen av rundkamp på om lag 20 cm i diameter (lite eller ingen potetstein), mens steinene langs kanten måler om lag 40 cm. Disse danner delvis en randsteinsrekke. Et lite søkk i toppen på om lag 0,5-1 meter i diameter og en dybde på 30 cm kan være spor etter et sammenrast kammer, eventuelt forsøk på plyndring.
Helleristningsfelt.
1990: Feltet omfatter 33 figurer, primært av skip med og uten mannskapsstreker, men det er også registrert mulige dyremotiv (fugler?). Ristningene er prikk-hugd i en lav, bratt bergflate. Berget er av svakt brun-rød sandstein av finkornet kvalitet. Både huggeteknikk, bergtype og beliggenhet gjør til at feltet skiller seg fra de øvrige helleristningslokalitetene i Østfold.
1993: På en bergflate 3 meter sør for ristningsflata ble det funnet ytterligere 4-5 figurer. Disse består av et skip og en dyrefigur, samt uferdige figurer, men er tolket som resente/falske ristninger.
2016: Ristningene er hugget på flere lave bergflater med nærmest loddrett helling mot V. Berget består av myk sandstein og ristningsflatene ligger inntil hverandre langs en skogssti.
Gruppe A omfatter 34 skipsfigurer eller deler av skip og 3-4 udefinerte furer. Figurene er hugget tett sammen på en 3,2x0,3-0,6 meter stor flate, med tydelig prikkhuggingsteknikk. Flere av skipene er hugget over hverandre, og mange er usedvanlig små.
Gruppe B omfatter tre skipsfigurer av samme prigghugde type som i A. Figurene er hugget spredt utover en bratt flate like N for gruppe A.
Gruppe C består av to grunne skipsfigurer hugget under hverandre S på en en tilsvarende bergflate like N for B.
Gruppe D ligger ca. 3,5 m S for gruppe A og omfatter moderne etterligninger av helleristninger. 3-4 skipsfigurer og en dyrefigur er hugget på en litt større, V-vendt, skrå flate. Figurene har vært tildekt, men ligger nå i dagen.
Rundhaug. Klart markert med fotkjede av 0,5m l rundkamp. Steinblandet. Utplanert. Urørt? Bevokst med gress, løvkratt og løvtrær. D 15,5m, h på S-siden 0,5m, går i ett med terrenget ellers. Fru Marta Hestevold, som påviste haugen, opplyste at den så lenge hun har kjent til den - siden 1930-årene - har hatt samme utseende som i dag.
Beskrivelse fra lokalitet:
Mulig gravrøys
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Oval gravrøys, mål: 9,5 m N-S og 6,0 m Ø-V, høyde: 1,0 m. Røysa er dekket av fugletuer og et tynt torvlag. Det er 4-5 synlige steiner, og røysa er kun godt markert mot S-SØ-Ø. I sør er det berg i dagen som steinene i røysa slutter seg inntil. 20 cm i fra kant mot sør står en reist stein. Det er to innganger til dyrehi i nord.
Beskrivelse fra lokalitet:
Hustuft fra yngre steinalder
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Nedgravd tuft med voller, ytre diameter: 8,0 m, indre diameter: 3,0 m, og tufta er 0,3 m dyp innvendig. Tufta er noe utydelig mot øst, og har en åpning mot sør som er 1,0 m bred.