Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På overgangen fra NNØ-SSV-orientert rygg til slette: Fangstanlegg bestående av to dyregraver. Lengst i N: 1. Dyregrav, virker rund. Den er lett synlig i terrenget p.g.a. lite undervegetasjon akkurat her. Markert jordvoll fra NØ til S, br ca 1,60m, h ca 0,65m. Dyregraven er svært sammenrast og gjenvokst. Den er dekket av lyng, mose og lav. D ca 2,7m, dybde ca 0,5m. Vel 6m SSØ for denne: 2. Dyregrav, virker avlang, orientert NØ-SV. Den er lett synlig i terrenget p.g.a. markert jordvoll rundt det hele, unntatt i V, br ca 2m, h ca 0,3m. Dyregraven virker svært gjenvokst og sammenrast. På jordvollen i NNØ og ØSØ vokser det bjørk, ellers er den dekket av lyng og lav. Det vokser litt gras nedi. L NØ-SV ca 3,10m, br 2,4m, dybde 0,75m. Påvist av Olav Bakken, 2543 Hodalen.
Fangstanlegg bestående av 17 dyregraver. Rekka starter i NØ på eggen av smal odde ut i Storsjøen - ved gammelt vadested - svinger så mot S langs hellinga mot vannet for å følge denne på avsats videre mot ØSØ, gjør en ny sving mot S for så igjen å dreie mot Ø og ender på brinken mot elva Hola. Nesten alle gravene er rektangulære. Halvparten er markert med jordvoll på en eller flere kanter, br 0-1,15m, h 0-0,45m.Gravene er lett synlige i terrenget, men enkelte er skjult av tett bjørkeog einerkratt. Alle er noe gjenrast og sammenvokst, 2 stykker er svært mye gjenrast, og en er påbegynt. De to lengst i Ø er avskåret av gammel vei i N, men de øvrige er stort sett godt bevart. Nesten alle gravene er bevokst med bjørk og einer på kanten av graven eller på vollen, ellers er alle dekket av lyng, mose og lav. L 2,1-4,3m (gj. 3,1m), br 1,5-3,5m (gj. 2,3m), dybde 0,25-1,25m (gj. 0,8m). Påvist av Ole K. Tingstad, 2540 Tolga.
Kant i kant Ø for eiendomsgrensa: 1. Rund dyregrav. Skåret inn i bakken i Ø voll mot V. Noe av vollen består av løsmasse. Tydelig. Brattsider mot flat bunn. Mose og lyng. Høye grantrær i V-kant. En del søppel i bunnen. D 3,5m, dybde 1,3m. 28m VNV for 1: 2. Rund dyregrav. Skåret inn i bakkehelling i Ø. Vag antydning til voll i V-lig halvdel. Spissbunnet med bratte sider. Forholdsvis gjengrodd. Mose og lav. D 2,5m, dybde 1m.
På forhøyning i SSV-enden av en liten NNØ-SSV-orientert dal, nedgravd i bakken: Blestergrop. Avlang med åpning mot VNV, br 0,5, dybde 0,25m, l 0,8m. Blestergropen er i tørrmurteknikk av flat og mellomstor stein. Veggene er rette. Gropen virker urørt, men noen få steiner har rast nedi fra SV-kant. Nedi gropen ligger det også noen små slaggbiter. Gropas kanter, åpning og bunn er dekket av lyng, mose og lav. I S-kant en del einer. Selve gropa er rundaktig, d 0,7m, dybde 0,45m. Ved prøvestikk i NØ-kant fant registratorene en del slagg. Påvist av Olav Bakken, 2543 Hodalen.
På liten grustopp midt i skogsflate og lengst Ø: 1. Rund tjæremile bygd av fin sand. Antydning til markering, men ytterkanten er tuet og ujevn. Lett synlig. Bratte sider. Midtpartiet nedsunket og flatt med flere søkk og små forhøyninger. Et V-formet hakk er skåret gjennom sidekanten mot SSØ og danner en smal sjakt. Lyng dekke og høye furutrær. D 15m, h 1,5-2m. 28m V for 1, midt på flata: 2. Rund kullgrop med voll. Vollens ytre side går jevnt over i terrenget. Ikke særlig tydelig på tross av den åpne skogsmarka. Selve gropa framtrer som en skålformet forsenkning. D 2,5m, dybde 0,6m. Prøvestikk med jordbor viste 30-40cm kullholdig sandjord.
Fangstanlegg bestående av 35 dyregraver. Rekka starter i V på brinken mot setervollen på Olasvollen, følger så avsatsene med små variasjoner mot Ø og ender på brinken mot Holoa (R03). Alle gravene er rektangulære og de fleste er orientert N-S. Alle er markert med jordvoll på en eller flere kanter, mange steder meget utflytende. Br 1,4-2,2m (gj 1,6m), h 0,1-0,65m (gj 0,4m). Gravene er lett synlige i terrenget, men enkelte skjult av tett bjørke- og einerkratt. Alle er noe nedrast og sammenvokst. I grav 2 fra V har Edvard Barth gravd en sjakt i NØ-kant, de øvrige er stort sett godt bevart. De fleste er bevokst med bjørk og einer på kanten av graven eller på vollen, ellers dekket av lyng og mose. L 2,4-4,8m (gj 3,5m), br 2,4-3,8m (gj 2,4m), dybde 0,5-1,5m (gj 1,1m). Påvist av Ole K. Tingstad, 2540 Tolga.
På tørr Ø-V-orientert rabbe, hvor den begynner å falle nedover i lia: Blestergrop, nærmest firkantet grop i tørrmurteknikk. Den er sværtovervokst av lyng og mose og vanskelig å få øye på. Kantene er så overgrodd at formen vanskelig kan beskrives nøyaktig. Veggen mot ØNØ virker lavere enn de tre andre veggene, men fordi kanten er helt overgrodd kan en ikke se om den er utrast eller har vært bygd lavere. L NNV-SSØ ca 0,8m, br ØNØ-VSV ca 0,8m. Høyden på veggene mot NNV, SSØ og VSV er ca 0,5m. Mot ØNØ ca 0,2m. En del slaggbiter ligger slengt ut rundt gropa. Påvist av Harald Sundberg, 2544 Øversjødalen.
På tørr rabbe i lia: Blestergrop. Den virker rund av form og er i tørrmurteknikk. Den ser ut som en blestergrop av Ole Evenstads modell. Den er relativt lett synlig i terrenget til tross for at den er svært overgrodd av lyng. Det skyldes at den virker som en lav haug mot N og her er kanten rotet ut og det viser at haugene i gropas N-kant består av jernslagg. NNV-SSØ ca 3m, VSV-ØNØ ca 2m, h ca 0,5m. Veggene i gropa skrår svakt innover mot bunnen. Blestergropas vegg mot ØNØ, altså nedover i lia, er lavere enn resten. Her virker det dessuten som det er lagt en kant fram og ut fra veggen. Men fordi gropa er så overvokst er det vanskelig å si noe mer om den. D nede ca 0,6m, d oppe ca 0,9m. Høyden på veggen rundt ca 0,4m. Gropa er fylt og dekket av gras i bunnen så høyt opp at veggen mot ØNØ nærmest blir borte. Påvist av Harald Sundberg, 2544 Øversjødalen.