Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På en lang stor overflate, ca. 50m S for gammelt hus (?) ved Kjellerød gård. Lokaliteten kunne godt store deler av overflaten, ca. 3-4000 kvadratmeter, eller være helt ned til ca. 25 kvadratmeter. Et prøvestikk ga to stykker flint og noe skjørbrent stein. Sand og grusjord.
På N-S løpende overflate mellom knauser på toppen av åsen. Fin regelmessig overflate. Lokalitet kunne dekke hele overflaten eller bare smådeler av den. Et prøvestikk ga tre stykker flint og en liten skjørbrent stein. Sand og grusjord.
Edv.J.Havnø forteller fra sine besøk på Vega, 1923 og 1925, om et gravfelt på Tøften, bestående av 5-6 gravhauger, og et gravfelt i 1925, er truet av nydyrking. Området er i dag dyrket, og det er ingen synlig spor etter gravene. Enkelte forhøyninger vises i enga, men dette er stikkende bergskjær. Havnø forteller også om to små nedgrodde røyser på "Grindhaugens" topp. (Denne grenser opp til området som kalles Toftan (Toften) i NØ). Her står nå en høgspentmast (nr 547) og det er ikke mulig å registrere annet enn enkeltsteiner ved prøvestikking. Opplysninger om lokalitetsnavn ved Anna Larsen. Foto : Stenvik 1, bilde 33
7m NØ for N-gående avkjørsel fra rv 215 inn til myrområdet, kant i kant med veiskjæring til denne og lengst N: 1. Rund kullgrop med kraftig voll. En del stor rundkamp sees i ytterkant av vollen. Lett synlig. Bratt vegg mot ujevn bunn. Trolig etter prøvestikk eller graving i seinere tid. Mose, reinlav og lyng. Furutrær langs kanten. D 4,5m, dybde 1,3m. Ca 40m SV for 1., på S-sida av rv 215 og i veiskjæringa til denne: 2. Kvadratisk kullgrop med kraftig voll som gjør den synlig fra veien. Bratt vegg mot flat bunn. Vegetasjon som 1. Mål: 3,5x3,5m, dybde 1,2m.
I Ø-kant av furumoen og lengst Ø: 1. Rektangulær, N-S orientert kullgrop med kraftig voll som gjør den svært lett synlig. Bratte vegger mot svakt bua bunn. Noe sammenrast i V-sida. Lyng og mose. En furu i Ø-sida og langs vollen. L 3,5m, br 3m, dybde 1,4m. Ca 50m VNV for 1., på en liten forhøyning i furumoen: 2. Kvadratisk, N-S orientert kullgrop med tydelig, noe ujevn voll i V-sida. Ø-halvdel går i ett med grusbakken. Bratt vegg mot skålforma bunn. Jevn og pen. Reinslav, mose og lyng og noen furutrær. Mål: 3x3m, dybde inntil 1,5m. 3 (1995) 1 overgrodd slagghaug
På toppen av grusryggens flate topplatå: Kvadratisk, N-S orientert kullgrop med vag voll. Lett synlig. Bratte vegger mot firkantet, flat bunn. Reinslav, mose og lyng. Noen furuer langs kanten. Mål: 3x3m, dybde 1,3m.
Inne på grusmelens flate topplatå: Kvadratisk, N-S orientert kullgrop med voll. Lett synlig og klart avgrensa. Bratte vegger mot skålforma bunn. Lyng, mose og høye furutrær. Mål: 4x4m, dybde 1,7m.
Ø-brinken av terrassen, der den faller av i et Ø-gående dypt dalsøkk mot elva. Stor, naturlig gruahaug. Ligger blandt flere lignende hauger som går ned i søkket.