Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
10m NNV for terrassekanten: 1. Rundhaug. Klart markert og tydelig i terrenget. Bygd av jord og stein. Forsenkning i midtpartiet, 4x1x0,8m. Bevokst med lyng, mose og kratt. D 14m, h 1,5m. 17m Ø for 1: 2. Rundhaug. Uklart markert, men en del rundkamp markerer kanten i S-SV. Lite synlig i terrenget. Mer stein i denne enn i 1. Bevokst med kratt og gress. D 5m, h 0,3m.
På SØ- og SV-spissen av neset, i grusbakken, ble det ved registrering 1986 funnet 6 små avslag av flint, 1 jaspisavslag og 1 kvartsavslag. Lå i dagen. Steinalderlokaliteten ble kontrollregistrert den 03.07.2000 ved arkeolog Hilde Amundsen i Hedmark fylkeskommune. Bakgrunnen for befaringen var en stor storm i Osen den 30.06.2000. Stormen førte til velt av mange trær, derav på Osnset og på selve steinalderlokaliteten. Mange og store rotsystemer var rykke opp av undergrunnen, med medfølgende omroting av jordmasser. Ved registreringen viste det seg at kulturminnet delvis var beskadiget av stormen. I alt fire store furutrær var falt over ende på lokaliteten. I rotveltene og i gropa under var det omrotete lag, opprinnelig podsol. Her var deler av steinalderlokaliteten eksponert. Det ble funnet kokstein i samtlige fire rotvelt. I kun et av rotveltene ble det funnet et artefakt. Samtlige funn ble gjort i blekjordslaget i rotveltene/gropene under og har sannsynligvis opprinnelig ligget i dette øvre laget. Nærmere beskrivelse av de enkelte rotveltene følger: Rotvelt 1; Ca 20 meter nord for NØ-hjørnet av brun hytte, i retning vannet. Mye kokstein eksponert. Rotvelt 2; Ca 7 meter sør for rotvelt 1. Noe kokstein eksponert. Rotvelt 3; Ca 6 meter øst for NØ-hjørnet av brun hytte, i retning vannet. Mye kokstein eksponert. Rotvelt 4; Stort rotvelt ca 16 meter øst for SØ-hjørnet av brun hytte, i retning vannet. Mye kokstein eksponert og funn av 1 artefakt; et krakelert/brent flintavslag/mulig kjerneavslag med cortex. Det ble ikke foretatt arkeologisk undersøkelse utover denne observasjonen og innsamling av artefaktet. Med unntak av forsiktig skaving med graveskje i overflaten, ble det ikke gravd dypere inn i rotveltene/ned i gropene under.
På en åpen overflate, ca. 15m S for vannkant. Uregelmessig overflate, ca. 1000kvadratmeter og skråning ned mot N. Lokaliteten kunne godt dekke hele overflaten eller bare små deler av den. Et prøvestikk ga et stykke flint og mye skjørbrent stein. Sand og grusjord.
Mellom to større flyttblokker i N-kanten av en jevn SV-hellende flate med grov strandgrus og stein fantes et funnområde, som omfatter 1-2 m2. Et prøvestikk innenfor området gav 29 funn (T 20932): 26 avslag 1 mikroflekke 1 fragment av mikroflekkekjerne 1 avslag med retusj 19 prøvestikk ellers i området var uten funn. Hoh er 50-51 m. Lokaliteten er benevnt Hestvik 3.
På toppen av lav NNØ-SSV-gående bergrabb: 1. Rundhaug. Nokså klart markert, men lite tydelig i terrenget.Bygd av jord og stein. Forsenkning i midten der noen rundkamp skimtes. Bartre i V-kant, ellers lyng, kratt og gress. D 9m, h 0,9m. 20m SSV for 1 og noe lavere i terrenget: 2. Rundhaug. Helt som 1. D 8,5m, h 0,7m.
På en stor flat terrasse mellom pukkverk og åker, ca. 10-15m høyere enn åker. Små knauser i V til Ø, men ikke veldig mye beskyttelse. Veldig åpen overflate. Lokaliteten kunne dekke hele overflaten, ca. 3-4000 kvadratmeter, eller bare mindre deler. To prøvestikk, et med skjørbrent stein og to stykker flint. Sand og grusjord.
Beskrivelse fra lokalitet:
På en middels stor terrasse med en knaus i V, uregelmessig og skråning ned til Ø, åpent i N og S. Veldig typisk sted. Et prøvestikk ga noe skjørbrent stein og 12 stykker flint. Sand og grusjord. Kanskje en fortsettelse av 13-213, som ligger ca. 5m høyere og 75m S for 13-219, men det er ikke noe særlig sannsynlig.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lok.32 ligg nærare 70 m nordaust for ID134339 (lok.31), på ei stor flate som ligg som ein odde ut over det lågareliggande terrenget rett søraust for monumenthoggeriet. Sørleg del av lokaliteten er no planteskog med store grantre, ganske open undervegetasjon, nordleg del er hogstfelt. Det vart til saman gjort 9 positive prøvestikk her, noko som resulterte i 1 fragment av ein flateretusjert pilespiss, 1 mikroflekkeavslag og 22 avslag av flint, samt 2 bitar med brent bein. Jordmassane er sand og grus. Funna vart gjort på djupn frå 15 til 40 cm, rett under torva til noko nedi gruslaget. Lokaliteten avgrensast av stigande terreng og negative prøvestikk i vest, negative prøvestikk samt lågareliggande terreng i nord, sør og aust. Storleiken er rundt 160x56 m (ca. 5758 m²). Høgda over havet er 50 meter, noko som etter strandlinjekurvene daterar lokaliteten til ein 5600 f. Kr. Den flateretusjerte pilespissen i funn nr. 106 høyrer ikkje til i denne perioden, men daterast tradisjonelt til sein yngre steinalder og eldre bronsealder. Dateringa på denne tør difor heller vere frå 2000-1500 f. Kr. Om det er ei bortskoten pil eller om området har ulike bruksfasar ned til denne perioden er uvisst, men det siste er truleg, noko som kan støttast av funna frå ID32401 (lok.33). Slike store flater er ikkje uvanlege som neolitiske buplassar. Lok.32 er tidlegare registrert som truleg ID70514 i Askeladden (gass 13-219).
1964: På S-brinken av moen: 1. Rundhaug, klart markert, i Ø-kanten tydelig fotgrøft. S-siden noe uregelmessig på grunn av en jordbanke. Svakt søkk i toppen. Gressbevokst. D 13,5m, h 0,75m. 10m NV for 1, og inntil Ø-kanten av den gamle bygdeveien: 2. Rundhaug,klart markert. Toppet. Haugens V-kant sneiet av veien. Svakt søkk i toppen. D 21m, h 3m. Kant i kant med og Ø for 2: 3. Rundhaug. Toppen noe avflatet. D 17m, h i S 3m, i N 1,5m. 1m Ø for 3: 4. Rundhaug. Urørt. D 6m, h 0,3m. På S-brinken av moen og i uthugget skog, 15m V for den gamle bygdeveien: 5. Rundhaug. Toppet. Midtpartiet helt utrotet. D 15m, h 1,75m. På S-brinken av moen 3m SØ for 5: 6. Rundhaug. Dypt krater i toppen. D 21m, h 2m. På S- brinken av moen, kant i kant og SØ for 6, 5m VSV for 2: 7. Rundhaug. Søkk i toppen. D 23m, h 3m. Formasjonen merket med ? på kopi av skissen er noe uregelmessig forhøyning som kan være en ødelagt gravhaug. Tvm 5-6m, h 0,2-0,25m og ligger mellom gravfeltet 242 2012 R01 på 54/3 og 2012 R02 på 54/3 : 55/1. Nevnt i reg 1960-1961 mellom de nevnte gravfeltene.
2022: Gravfelt, inkluderer 6 gravhauger og 1 fjernet gravhaug (enkeltminne 4). Gravfeltet ligger sør på en brink, med god utsikt i retning SV, S og SØ. Det har gått en eldre bygdevei, orientert NNV/SSØ-retning, midt mellom enkeltminne 7 og 2. Tidligere beskrivelse nevner kun forstyrrelse i V-del på enkeltminne 2, men ikke i Ø-del på enkeltminne 7. Den fjernede gravhaugen var lokalisert øst for enkeltminne 3. Det går sauer innenfor gravfeltet. Lokaliteten ble kun observert fra avstand, og kartfesting ble utført på bakgrunn av lidar og tidligere beskrivelse.
På en middels stor overflate med små, lave knauser i Ø,N og V, og litt skråning ned S-over, men veldig åpent. To prøvestikk ga litt skjørbrent stein og et stykke flint. Tett sand og siltjord.
På toppen av knaus nesten rett til vann, ca. 5m over vann-nivå. Små stykker jord på toppen av knaus med noe skjørbrent stein. Et graveskje-prøvestikk ga et stykke flint og noe skjørbrent stein.