Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Midt inne på flata ligger et jernvinneanlegg bestående av blesterovn og 2 slagghauger og muligens 2 koietufter. Lengst NØ: 1. Kvadratisk blesterovn. Ytre kant sterkt overvokst, men tydelig avgrensning. Lett synlig. Brennkammeret i midten framtrer som en langstrakt NNV-SSØ orientert sjakt. Murt uttappingskanal i Ø-sida. Lufteventil fra NNV. Langs denne sida er gravd ei grøft inntil ovnsveggen, l 3m, br 1m og dybde 0,4m. Ovnene er overvokst av lyng og mose og noe ungskog. Fra ovnen og i V-lig retning ligger:2. Vifteforma slagghaug som buer V-over ut fra blesterovnen. Tydelig avgrensning. Lett synlig. Hoveddelen er jevnt avrunda, mens den V-ligste del er avflatet. NV-lige del av slagghaugen sterkt oppblanda med trekull. L 5m NV-SØ, br 5m NØ-SV, største h 1m, ytre del har h ca 0,6m. 3,5m ØSØ for 1.: 3. Mulig tuft etter koie. Muligens SV-NØ orientert med ildsted i N-hjørnet. Her ligger en mindre røys av skarpkanta stor bruddstein. Noe mosegrodd d 1,5m, h 0,3m. Fra ildstedet og i SØ-lig retning 3 steiner på rekke som kan være del aven grunnmur. Dette er meget usikkert. Området har mye slagg i undergrunnen. 11,5m SØ for 1., på jevn grasslette: 4. Rektangulær N-S orientert, ettlags steinsetting av middels stor rundkamp med antydning til forsenkning i midtpartiet. Noe overvokst av grastorv og mose. L 1,4m, br 1m, h 0,2m. Dette kan være ildsted i en koie knytta til jernvinna.
På V-brinken av skogsplatået, 3m S for Ø-V-gående skogssti: 1. Dyregrav, rundaktig, muligens opprinnelig kvadratisk. Markert med voll i SV-lige halvdel. Ytterkanten går i ett med hellinga. Brattsidet mot bunnen som er langstrakt SØ-NV-orientert. Jevn og pen. Lyngdekke og trær. D 3,5m, dybde 1m. 32m ØNØ for 1.: 2. Dyregrav, rund. Markert ved antydning til voll. Brattsidet mot skålformet bunn. Lyngdekke og trær. D 3,5m, dybde 0,9m.
Ca 15m S for toppen av rund kolle: Dyregrav, rund. Antydning til voll. Dårlig kantmarkering. Lett synlig. Slakt hellende side mot spiss bunn. Noe lyng, reinsmose. D 3-3,5m, dybde 0,9m. Påvist av Jens Kristian Flermoen, 2423 Østby.
Rundhaug, forholdsvis klart markert mot N og S, uklart markert mot Ø og V pga elvebakkens helling. Toppen noe avflatet, heri tett klynge med småfuru. Ellers lyng- og mosebevokst. I NØ-kanten mindre grop. D 9m, h 0,5m. I området S-for finnes en mengde større og mindre sandhauger, som går for å være gravhauger, men er sikre naturdannelser.
Midt inne på flata: Dyregrav, rund, uten voll. Fremtrer som en uanselig grop og er lite tydelig i terrenget. Spissbunna. Mosegrodd. D 2,6m, dybde 0,7m.
Lengst N på bergryggen: 1. Rundrøys, flat form, nokså klar men uregelmessig markering. Bygget av bruddstein av varierende størrelse. Forsenkning i Ø-kant, d 1m, dybde 0,5m. Ø-V-orientert forsenkning i V-kant, l 1m, br 0,5m, dybde 0,5m. Sparsom vegetasjon, reinlav. Et par furuer i N og SØ. D 5,5m, h 0,15m. 5m S for 1. og noe høyere, i en senkning i berget: 2. Ditto rundrøys, men mer uklar markering. Trolig urørt. Noe frodigere vegetasjon, mose, lav og røsslyng. Liten bjerkeklynge i SØ-kant. D 4m, h 0-0,2m.
Kontrollregistrering 2017:
Røysene ligger på en N-S-orientert bergrygg og har godt utsyn til to andre røyser i sør og sørvest for lokaliteten. Gravrøysene er kjørt over av hogstmaskiner som har etterlatt stygge hjulspor over røysene. Det er også lagt et lag med kvist er over vestre del av røys -2. Røysene ligger i tilknytning til hogstgata til strømlinja som krysser lokaliteten. Det er også hugd i området, så det er usikkert i hvilken sammenheng skadene på røysene har skjedd.
Beskrivelsene av røysene stemmer fortsatt, men røys -1 ble målt til å være 0,5 meter høy og gravrøys -2 er 0,2 meter høy.
På en mindre flate inntil N-siden av oldtidsveien 4830 C02, 4878 C02 R09 over Gjelleråsen: Oval røys, klart markert, av små rullestein og noen mindre rundkamp. Toppen flat. Ubetydelig søkk i NV-siden, ellers urørt. Litt lyng i VSV-kant. Einer i NV-kant. Furu i ØNØ-kant. L ØNØ-VSV 9m, br 7m, h 0,5m.
-----------
2008: Gravrøysa målt inn med DGPS, lokaliteten justert etter dette.
2022: Gravrøysen ble målt inn med CPOS-GNSS og lokaliteten justert med dette i tillegg til LiDAR-data.
På en liten, men markert bergknaus: Rundrøys, temmelig klart markert. Bygget av jevnstore bruddstein og rundkamp. I midten grunn forsenkning, tvm ca 2,5m. I dennes V-kant, blokk, l N-S 1,25m, st br ca 0,4m, h 0,42m. Røysen er bevokst med lav og litt lyng. Noen bartrær i kanten. Mindre furu i Ø-kant av forsenkningen. St d 15m, h 1m. 2008: Gravrøysen er klart markert, beliggende på en liten kolle, vest for en myr. Terrenget faller mot øst. Røysen har rund form, og en diameter på 12 meter. Består av fint samlet, mosegrodd bruddstein i størrelsen 30 cm til en meter, men hovedsaklig stein i dimensjonen 40 til 50 cm. Fremstår høyest sett mot vest, høyden målt i sør er 1,3 meter. Sentralt har røysen et lite søkk etter plyndring eller kollaps av gravkammeret. Det kan se ut som et par heller er flyttet fra kammeret, og indikerer i såfall plyndring av graven. Bevokst med furu og lyng.
På pynten rett opp for fossen og med utsikt til denne: Rundhaug, klart markert og regelmessig. Avflatet på toppen, midt i haugen er reist en flaggstang, hvis nederste del er murt ned i den med sement. Haugen synes ellers urørt. Tilsådd med gressplen. Rundt kanten av haugen er plantet kastanje og lønnetrær. D ca 10m, h ca 1,5m.