Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På en liten rygg skal i følge tradisjonen, husene på gården ha stått. Helt til 1976 lå stedet som en liten krattbevokst åkerholme. Ved planeringen ble det funnet en mengde kokstein og jernslagg. Slagget stammer trolig fra en smie. Kullgroper/dyregraver skal finnes i Hemberget Ø for gården. Opplyst av Oluf Grøtting.
På et lite platå, i Ø begrenset av mindre N-S-gående kløft, i N av mindre VNV-ØSØ-gående senkning: Rundrøys, forholdsvis klart markert, tildels tydelig i terrenget. Enkelte bruddstein i dagen, særlig i S-kanten. I midtpartiet grunn forsenkning, N-S ca 3,5m, br ca 0,5m. Røysen er bevokst med lyng, litt mose og noen bartrær, de fleste i Ø-kanten. D 9m, h i N 0,5m, i S 0,25m. Sti med hovedretning Ø-V går forbi røysens S-kant. Tråkk i retning N-S over midten av røysen. 2008: Jordblandet gravrøys, lagt på berg. Rund form. Røysen er 9 meter i diameter, og 0,7 meter høy. Toppen er avflatet, og mulig nedslitt på grunn av aktiv bruk av området. Det er lekeappaparater og bålplass rett sør for røysen, og det ser ut som om det er plukket noen stein ut av røysen. Røysen er bevokst med voksne furutrær, og er nesten dekket av barnåler. Beliggende på høyeste punkt i en skogtapp med åpen skog av furu, gran og bjørk, i boligområde. Fra en passasje i en bergkløft nord går en sti over røysen i nord/sør retning. Fra gravrøysen er det utsikt i alle himmelretninger.
Kontrollregistrert 29.04.2021, Vanja Tørhaug, Viken fylkeskommune.Graven ligger synlig fra nord og sør. Naturlig høyd hvor haugen er lagt på høyeste punkt.
Feltet består av minst 8 gravhauger. Ifølge litteraturen skal det her være ialt ca 14 hauger, men det tette krattet og nedhugne løvtrær, særlig i feltets Ø-lige del hindrer full oversikt. I dette området er det ihvertfall 2 hauger i tillegg til de 8 registrerte. Slik feltet fremtrer i dag ligger haugene i to klynger:1. I høydedragets SØ-helling i overgangen mellom skogen og hugst/plantefeltet. 2. I dragets S-helling og på V-siden av sti med hovedretning NV-SØ. Haugene fordeler seg slik (se skisse): 1. omfatter 3 rundhauger og 1 langhaug, orientert NNØ-SSV. Alle er klart klart, tildels meget klart markerte. Samtlige er bygd av rundkamp og litt jord. Bevokst med trær, kratt, lyng og gress. 2. omfatter ialt 4 hauger, hvorav 3 runde og 1 langhaug. Samtlige hauger består av samme materiale som haugene i gruppe 1. og er bevokst med enkelte store løv- og bartrær, løvkratt, lyng og gress. Spesifikasjoner til skissen: 1.1 Rundhaug. Toppet. Sjakt fra midten mot NØ. D 11m, h ca 1m. 1.2 Rundhaug. Flat. Krater til bunns. D 7m, h ca 0,5m. 1.3 Langhaug. NNØ-SSV-orientert. Midten urørt. Masse fjernet? i SV-kanten. L NNØ-SSV 11m, br 5m, h 0,6m. 1.4 Rundhaug. Toppet. Vid grop i toppen. Sjakt mot SV. D 10m, h ca 1m. 2.1 Rundhaug. Temmelig uklart markert. Søkk i midten. D 5m, h 0,2m. Meget tvilsom. Kan være maurtuetomt. 2.2 Langhaug. NNØ-SSV-orientert. Klart markert. Synes urørt. L 9m, br 5m, h 0,6m. 2.3 Rundhaug. Toppet, meget klart markert. Grop i toppen, sjakt mot ØSØ. D 9m, h ca 1m. 2.4 Rund forhøyning. Flat. Tvm ca 8m, h 0,5-0,75m. Muligens overtorvet berg. 2008: Gravfeltet består av ni gravhauger, en bit av hulvei og en grop. I den tidligere registreringsrapporten fra 1976 er det beskrevet åtte gravhauger, men opplyst at det i følge litteraturen skulle være fjorten stykker. Den gang som i dag er det vanskelig å få god oversikt over feltet på grunn av høy og tett undervegetasjon og løvvekster. Ellers er området en lomme med granskog mellom boligfelt. Det er tydelig at det har vært hogst i mindre skala på stedet, for det ligger små stabler med tømmer, treflis og kvist på stedet.
Ca 25m NØ for SØ-hjørnet av hytte (bu) som ligger i NV-kant av mindre jorde: Rundrøys. Klart markert unntatt mot NV hvor den går nesten i ett med ryggen. Tydelig i terrenget. Består av stor rundkamp og enkelte blokker. I midten et krater, orientert NV-SØ, ca 3,5mx2mx0,9m. Røysen er bevokst med gress, litt lyng og mose, litt løvkratt, i Ø en større gran og et rognetre. D 10m, h inntil 0,7m. Ca 25m ØNØ for røysen: Grop, nærmest kvadratisk, 3x3m, dybde i N 1,5m, i S 0,2m. SØ-hellingen av ryggen kan virke som om den har vært gammel kulturmark. Den foran nevnte grop kan være en jordkjeller, og i røysen kan det ha vært en tilsvarende kjeller. Påvist av Ivar Holm, Holm nordre, 53/4,5. 2008: Rund, lav gravrøys. Diameteren er 10 meter, og høyden er mellom 0,8 og 1 meter. Består av blokkstein og rundkamp i dimensjonen mellom 20 cm og 1 meter. De fleste steinene har en størrelse på omlag 55 cm i diameter. Det kan se ut som om de største kampesteinene nord i røysen har kommet til i nyere tid. Disse steinene er mer rotete plassert, og virker løse. Nærheten til dyrket mark forsterker inntrykket av at dette er nyere tids rydningstein som er lagt på den opprinnelige røysen. Som beskrevet i den tidligere registreringen er det et søkk sentralt i røysen. Dette måler 3,5 x 2m, orientert nordvet/sørøst. Dybden er omlag 0,9 meter. Røysen er overtorvet, nedlesset med kvist og bevokst med eldre stubber, ung gran, rogn og bjørk. Røysen er beliggende på en nordvest/sørøst orientert morenerygg med blokkstein. Utsikten er begrenset av skog, men sett bort fra dette er det vid utsikt mot sør, sørøst og øst.
Kullgrop omgitt av voll, br 2-3m, h 0,3-0,5m. Klart markert. Sidene og vollen er sterkt kullholdig. Tilgrodd av lyng og mose. Ungskog. D 3m, dybde 0,5m.
R10: Rektangulær kullgrop, orientert Ø-V. Mål: 3,5 x 2,5 x 1m = Mølmen s 68 nr 7. På stedet barkgnagning av elg. For beliggenhet: Se CQ 052-5-2, utsnitt 4. Nummerreringen gjelder kartutsnittet.
Kollen faller stupbratt av mot Ø, S og V, i Ø og S ca 80m høyt, i V langt mindre, her en kløft som skiller den fra en annen steil N-S-gående bergkolle, noe lavere. Platået er høyest og bredest på midten og faller gradvis av mot S-pynten og sidene. Noen dype N-S-gående revner deler opp platået ca 115m N for S-pynten, en mur orientert ca Ø-V, langs en brink der terrenget faller brattere av mot N. Lengst mot Ø, på en NØ-SV-orientert hylle ca 5m nedenfor kollens profil, en mur, sterkt utrast, bevokst med mose og lyng, l ca 15m, br 4-5m, h 0,5-0,8m. Videre på platået, langs en ganske klart markert brink som blir brattere mot V, først 20m mot V, så 30m mot SV, gradvis mer utrast, br 4-7m, h 0,5-1m. Videre svinger muren mot SSV ca 20m på et platå. Her svært utrast og utydelig (kan være utrast fra en avsats 5m høyere opp, hvor det ligger en del stein. Kommunegrensen går Ø-V - tvers over kollen, slik at N-delen med muren tilhører 67/2 i Sørum, S-delen 4/6 i Skedsmo. Fra gården Branderud, 4/2, går en godt rødmerket og skiltet sti til borgen. 2008: Det ble funnet rester etter en mur i den nordre siden. Det er en åpning i muren der stien går inn på toppen av Farshatten som fremstår nærmest som en port, men det kan hende muren er revet ned for ferdsel. Muren er relativt lav og består av mosegrodd naturstein. I den tidligere registreringsrapporten fra 1976 er det i tillegg til denne muren beskrevet en svært utrast mur som går i 50 meter rundt åsens vest, sørvest øg sørlige side. Denne ble ikke gjenfunnet. Fra R70580 er det vid utsikt i alle himmelretninger, men spesielt god utsikt fra sørpynten av borgen mot sør, øst og vest. Herfra kan også bygdeborgen R31985 Rudskulen skimtes i sørvest. Farshatten er med stor sannsynlighet knyttet sammen med Rudskulen og bygdeborg R31984 i et varslingssystem.
Steinalderlokalitet. Skadet på grunn av grøfting i forbindelse med plantefeltet. Grøftene er skåret opptil 0,3 m dype og torva derfra ligger snudd ved siden. Skjørbrent stein observert flere steder i små konsentrasjoner uten at det var mulig å konstatere en eventuell form på disse. Innen et areal på ca 50x35 m ble det gjort følgende funn: T 19939 Flintavfall og to flintknoller (Tilvekst 1979). Det funnførende lag synes å ligge rett under torva i ca 20-30 cm's dybde. Funnet under reg. 1983 : T 21054 Div. flintavslag, funnet i enden av en grøft.
R01.1: 4 rektangulære kullgroper, samtlige orientert NØ-SV. Mål: R01. I overkant 4 x 3 x 0,8m, bunn: 2,8 x 1,4m. Samtlige påvist av gårdens eier, Jon Hoel. For beliggenhet: Se CQ 052-5-2, utsnitt 6. Nummerreringen gjelder kartutsnittet.