Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Rundhaug, toppen noe avflatet pga planering for et lysthus. I haugens Ø-side et hull, gravet i den hensikt å planere; men arbeidet ble stanset da man støtte på stein. Tett steinpakning kan skimtes langt innover i haugen. Ser ellers urørt ut. Bevokst med store grantrær. D ca 14m, h 1,5m.
R01,2,3,4,5: 5 runde dyregraver. Samtlige godt bevart. D 6m, dybde R01-4: 1,1m R05 1,3m. Ved gropene ferske brunstplasser og feide småfuruer. For beliggenhet: Se CU 055-5-1, utsnitt 1 Eidsvoll. Nummereringen følger kartutsnittet.
Ca 75m N for Våterudsvegen, mellom to storsteinete rygger, den ene i Ø, den andre i V og midt i en reksel for elg: Rektangelformet dyregrav, orientert N-S. Godt bevart. Mål: 4x2,5x1,5m. Ferske elgekskrementer og liggeplasser for elg like ved graven. Påvist av pensjonert skogsarbeider Kåre Høgbakken. Breen opplyser videre i brev av 08.09.1986 - Jnr 1882/86 - vedlagt utsnitt av nevnte ØK-blad, at Høgbakken hugget tømmer ved denne graven for noen år siden. Da kom Hjalmar Vestlien (nå død) gående. Han bodde vel 1km lenger øst, og det var han som fortalte Høgbakken at dette var en elggrav. --- O -- Det er stor sannsynlighet for at det er denne graven nå avdøde Karl Westberg i sin tid hadde sett - jfr 3740 B04 X01 på 25/1 "Beskrivelse". For beliggenhet: Se CQ 056-5-3, utsnitt 1. Nummereringen gjelder kartutsnittet.
I området finnes minst 7 rundaktige rydningsrøyser. Disse finnes N og Ø i feltet Alle er klart markerte og synes bygd av små og mellomstore rundkamp. De Ø-lige er overtorvet, de N-lige er uten vegetasjon midt på røysene, men mose i ytterkantene. D 3,5-6m, h 0,3-1m. Hustuften ligger midt i feltet. V-, S- og N-veggen er klart markerte. Ø-veggen mer uklar. Mosegrodd. L N-S 17m, br 5m, h 0,2-0,3m. Kullgropene finnes V i feltet. De er traktformede og markert med voll, br 1-2m, h 0,2-0,3m. Mosekledde, enkelte grantrær. D 3-4m, dybde 0,6m. S og NØ i feltet finnes minst 10 uregelmessige steinansamlinger. De ligger på rygger og kan være naturlige formasjoner. De er uklart markert. Bevokst med mose og lyng. I området finnes også en god del rydningsstein av nyere dato. Dessuten er det fjernet en god del masse fra grusryggene, trolig da de anla Rørosbanen. Den går 75-100m V for feltet. Eller til den gamle bygdeveien som går i Ø-kant av feltet.
R01: Rund dyregrav. D 3m, dybde 1m. For beliggenhet. Se CQ 054-5-4, utsnitt 1. Nummereringen følger kartutsnittet. I litteraturen står: " I vår tid går det et sterkt elgtrekk parallelt i trasèen mellom bekken og kjerreveien. At elgtrekket er sterkt, bekreftes på en interessant måte gjennom en elgtelling i 1971 - da passerte i alt 21 elger gjennom et led i et gjerde i nærheten av gravområdet. Passeringen skjedde gjennom en periode på 6 uker,---".
R01: Rektangulær kullgrop, orientert NØ-SV, markert med utydelig voll. Hele gropen i ferd med å forsvinne. Mål: 3 x 2 x 0,5m. For beliggenhet: Se CR 052-5-1, utsnitt 1. Nummereringen gjelder kartutsnittet.