Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lengst S på en rygg og kloss i og N for et lite jordstykke, kalt Martes have: Rundhaug. For det meste klart markert og med spor av fotkjede i V-kant. Bygd av jord og rundkamp som delvis stikker i dagen. Toppen avflatet/avgravd. Haugen er bevokst med gress og løvtrær. En større og en mindre furu i NV-kant. D 7,5m, h 0,75-1m. 5m N for gravhaugen og på N-enden av ryggen: Uregelmessig forhøyning. Bevoksning som haugen, men også litt lyng. Tvm 6m, h 0,5m.
Feltet består av 12 rundhauger. Alle haugene er klart markerte, 6 med fotgrøft, og lett synlige i terrenget. Profilen varierer fra jevn avrunding til steile sidekanter. Haugene er bygget av sand. Tre av haugene er urørte, de andre har krater av forskjellig størrelse i midtpartiet. Bevokst med lyng og mose. Den største haugen, lengst mot SØ, har grunt krater med d 5m, dybde 0,8m. I dette et mindre krater med d 1m, dybde 0,6m. Fra NNØ går en sjakt med l 5m, br 2,5m og dybde 2m. Haugenes d 5-17m, h 0,4-4m.
Kontrollregistrering i forb. med prosjektet Spredt avløp 2011: Ved kontrollregistreringen var tilstanden uendret. Gravhaugene ble målt inn og gitt ny geometri. Lagt inn enkeltminnegeometri.
På kronen av bergdraget, i kanten av platået og på 49/9: 1. Rundrøys. Uklart markert mot S. Lite tydelig i terrenget. Bygd av bruddstein i forskjellig størrelse. Virker noe omrotet i midtpartiet. Bartre i N-kanten, ellers lyng, mose og lav. D 4,5-5m, h 0,5-0,7m. 11m SSØ for 1, på høydedragets høyeste punkt og på midten av platået og på 49/10: 2. Rundrøys. Toppet. Klart markert og tydelig i terrenget. Bygd av mellomstor og stor bruddstein. Kjegleformet varde, d 1,2m, h 0,9m, i sentrum som er bygd av stein fra røysa. I kantene vokser noe lyng, ellers er steinene uten vegetasjon. Omgitt av blandingsskog, busker og kratt. Ganske åpent mot SØ-S. D 9m, h 0,7-0,8m.
I granskogen ca 25m SSV for S-enden av midtre del av Stårrputten på 242/8, ca 10m V for delet mot 242/5. 1. Rektangelformet kullgrop, orientert NNØ-SSV. Klart markert med en ca 2m br, ca 0,3m h voll. Har tydelige hjørner, langveggene litt innbuet. Noe stein ibunn og veggen. Urørt. Bevokst med lyng og mose. I bunnen 2 graner. I SVhjørnet stor gran, Mål: 4 x 2,4 x 0,6m. På 242/5, i hugstfelt, 17m Ø for 1: 2. Rektangelformet kullgrop, utforming, mål som 1. Fylt med kvist. På 242/5, kloss i delet mot 242/8, ca 13m SØ for 1: 3. Rektangelformet kullgrop, utforming, mål som 1. Fylt med kvist. På 242/5, ca 20m S for kanten av foran nevnte myr. Kullgrop. Noe tvilsom. På 242/8. Ca 10m V for delet 238/8 : 242/8, ca 50m SV for delet 242/5 : 242/8 og ca 70m SSV for 1. i skogen, i Ø-kanten av en liten helling. 4. Rektangelformet kullgrop, gjenrast og gjengrodd. Mål: Ca 4 x 2,5m. I samme lende, ca 10m S for 4: Kullgrop. Noe tvilsom. Midt i delet 242/5 : 242/8, ca 10m S for 3 og på hugstfelt: 5. Kullgrop. Helt fylt med kvist. Likeledes midt i delet, ca 50m SV for 5 og på en liten, NØ-SV-gående rygg. 6. Kullgrop, dekket av vindfall. På 242/5, ca 60m SØ for 6 på en liten rygg i hugstfeltet: 7. Rektangelformet kullgrop, orientert NØ-SV. Dekket av litt kvist. Mål 4 x 2,5 x 0,6m. Det er ikke umulig at flere kullgroper finnes i området. Påvist av Haakon Bjørnstad, 2093 Fering, som opplyste at den gamle seterveien fra bygda til Bamrudseter går gjennom området. den følger V-siden av Storrpyttmyra og Storrmyrputt/-pytt.
2022: I forbindelse med hogst på gbnr. 238/8 ble området befart og alle enkelminnene ble kartfestet og kontrollregistrert, slagghaugens kartfesting ble noe større enn opprinnelig da en jernvinneovn med stor sannsynlighet ligger nær slagghaugen.
På kronen av knausen: 1. Rundrøys. Klart markert og ganske tydelig i terrenget. Bygd av mellomstor bruddstein og noe rundkamp. Urørt. Bevokst med 2 store bartrær i N-kant ellers lav og mose. D 11m, h 0,7m. 0,5m S for 1: 2. Rundrøys. Uklart markert og lite tydelig i terrenget. Byggemateriale som 1. Sentrumspartiet delvis fjernet. Flere forsenkninger i overflaten. Bevokst med lyng, lav og mose, bartrær. D 11m, h 0,4-0,5m.
På en VNV-ØSØ-gående, markert grusrygg med meget bratt fall mot Trilterudbekken - på kart fra 1700-årene kalt Storbekken - 12m NV for kryss mellom S-gående og V-gående traktorvei, sistnevnte kalt Trilterudveien. 1. Rektangulær kullgrop, orientert NNØ-SSV, klart markert med en inntil 3m br, 0,7m h voll. Veggen skråner slakt mot bunnen. Nok noe gjenrast, men ellers urørt. Bevokst med lyng, mose og noen få smågraner på kanten. På NØ-kanten et par høye graner. Mål: Selve gropen: 3,8 x 3,4 x 1m. 1,5m NV for 1 og høyere på ryggen enn denne: 2. Kullgrop, tilnærmet rund, klart markert med en 2,9m br, 0,8m h voll, unntatt i NV, der den går i ett med hellingen. Nokså gjengrodd. Bevoksning som 1. I SV-kanten høy gran. Mål: Selve gropen: 3,3 x 3,2 x inntil 0,8m. 5m V for 2 og høyest på ryggen: 3. Kullgrop, klart markert uten voll. Opprinnelig form ikke mulig å angi, da den er svært gjengrodd. 1 rundkamp idagen i NØ-kanten. bevokst med mose. 6 graner i kanten. Mål: NNØ-SSV: 3,6m, NV-SØ anslagsvis 1,5m, dybde 0,5m. Påvist av Agaton Lium, 2093 Feiring.
Feltet består av: 6 rundhauger. Alle er klart markerte. Bygd av sandjord. Den NV-ligste haugen ligger NV for og kant i kant med anleggsvei til dammen under Funnifossen. I toppen grunt, vidt søkk d 2m, dybde 0,3m. I NØ-Ø-SØ- og S-kant endel store steinblokker etter veianlegget. Haugen er bevokst med 3 store, vakre bjørker i NNØ, V og SØ, et par gran i N-NV, lauvkratt og gras. D 9m, h 0,8m. Agnar Henni opplyste at det ca 1930 sto et vedskjul på haugen. Resten av feltet ligger Ø for anleggsveien. Den største haugen ligger lengst SV av disse, er toppet og har krater med sjakt i SSV. Kraterets d 3m, dybde 1,4m. Sjaktens l 5m, br 1m, dybde 0,5m. Haugen er bevokst med en stor furu i VSV, høye bjørker, lauvkratt og gras. Denne haugen ligger SV for og kant i kant med liten vei som går NØ-SV fra bygdevei mellom Husmo og Sandåker, og munner ut midt i feltet. De 4 siste haugene i feltet ligger i S-kant av storvokst granskog og ca 2m N for den lille veien. Den V-ligste haugen er avflatet på toppen, den SSV-ligste har grunt, vidt søkk, d 1m, dybde 0,2m. En haug 2,5m SØ for denne synes urørt. De 3 sistnevnte haugene ligger SV for liten ØSØ-VNV-gående sti, de har alle antydning til fotgrøft. Den minste haugen ligger lengst SØ i feltet og Ø for stien slik at SØ-S-SV-siden er noe utjevnet av denne. Denne delen av feltet er bevokst med høye grantrær, mose og litt lyng. Haugenes d 3,5-5m, h 0,3-0,65m.
Kontrollregistrering i forb. med prosjektet Spredt avløp 2011: Ved kontrollregistreringen var det gjort flere inngrep i gravfeltet R70610. På haug 1 står det nå kun to bjørker igjen. Det har blitt gravd en rektangulær grop, ca. 80 cm dyp, midt i søkket. Jordmassene som er spadd opp ligger ved siden av. Veien som lå kant i kant med haug 2 er nå borte. Haug 5 som i 1974 virket urørt har nå en 1,5 meter lang sjakt, 30 cm bred, i SØ-NV-retning. Den minste haugen var vanskelig å finne pga. felte trær og vegetasjon. Innmålt og gitt ny geometri. Større endring i lokalitetsgeometrien, og det ble lagt inn enkeltminnegeometri.
Rundhaug. Klart markert unntatt i NNV og NØ hvor den faller av i ett med terrenget. Bygd av jord. Godt synlig i landskapet. Toppen og NV-sida noe utjevnet. Dette ble foretatt av tyskerne under 2. verdenskrig. Bevokst med et par graner i V og N, en del større og mindre rogn og bjørk unntatt i SV hvor siden er bevokst med spireabusker. Litt einer og lyng. Ellers gras. D 18m, h i SØ 1,6m, i NV 2,1m.
Kontrollregistrering i forb. med prosjektet Spredt avløp 2011: Ved kontrollregistreringen var det var bygget et hus ved haugens N-lige kant, godt innenfor sikringssonen. Haugen er kuttet og huset ligger kant i kant med haugen, ca. 70-80 cm fra kuttet. Flaten på toppen av haugen måler D 6 m. Kun en gran står igjen i V del av haugen.
I NV-hellingen i kanten av veien: 1. Langhaug. Klart markert i N og S, antydning til fotgrøft i S. Lite tydelig i terrenget. Består av jord og stein.Enkelte bruddstein stikker opp av torva. Et par små forsenkninger i midten. Bevokst med gress, mose og busker, enkelte bartrær. L 14m, br 9m, h 0,7m. På en liten NNV-SSØ-gående, oval, flat bergrabbe og 10m SØ for 1: 2. Rundhaug. Klart markert og ganske tydelig i terrenget. Består av jord og stein. Trekantet steinblokk med spissen opp, h 1m, st br 0,9m, tykkelse 0,65m, i sentrum av haugen. Liten forsenkning N for sentrum. Frogig vegetasjon. D 9m, h 0,7m. I kanten av 2 og på samme bergrabbe: 3. Rundhaug. Flat. Uklart markert og lite tydelig i terrenget. Består av jord og stein. Bevokst med enkelte bartrær, lyng og mose. D 7m, h 0,4-0,5m. Tydelige spor etter rektangulær grop i delet mellom de to haugene. Kan være restene etter en sammenrast dyregrav. Spor etter dyregraver flere steder i Løstvetskogen NØ og SØ for gården.