Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Området der steinlegningene ligger, var fast grunn frem til tidlig på 1600tallet da sjøen ble demt opp 4m i forbindelse med opprettelsen av Eidsvold Værk. På vårparten før snøsmeltingen tar til for alvor, dva i slutten av aprilbegynnelsen av mai, ligger området ikke under vann. I de første dagene av mai 1984 gikk Garsjømoen over området, bl.a. fordi det året før var funnet del av en steinøks noe lenger N. Ved den anledning fant han minst 2 steinlegninger, som etter fotografiene å dømme er firkantede av form, markert med flate stein i bakkehøyde unntatt på en side, som synes å være steinfri. Området skulle ha vært registrert våren 1986; men brå snesmelting og derav følgende store vannføring forhindret dette. Beskrivelse og flyfotoavmerkning er gjort etter Garsjømoens anvisning. På grunn av snefattig vinter 1988/89 og derav liten vannføring ble området tilgjengelig for registrering 1989. Steinlegningene ligger i 4 grupper. Mellom gruppene finnes bare en og annen stein. Nærmest vannkanten: Gruppe 1. Lengst i SØ. 1.1 uregelmessig firkantet steinlegning, orientert NV-SØ. Består av bruddstein med st tvm 0,2-0,5m i ett lag. Steinlegningens mål: 5 x 2 x 0,05m. 2m NV for 1: 1.2 rundaktig steinlegning. Består av rundkamp og noen bruddstein i ett lag, st tvm 0,2-0,4m. Tvm 2,5m. 12m N-NV for gruppe 1: Gruppe 2. 2.1 spredte rundkamp og bruddkamp og bruddstein med mål som foregående. Her finnes også 2 ovale steinkonsentrasjoner i ett lag, den ene orientert N-S, mål 3 x 2m, den andre orientert NV-SØ, mål 4 x 1m. 65m N for gruppe 2: Gruppe 3. Omfatter spredte stein samt rundaktig og avlang konsentrasjon med stein, mål som i de øvrige. Av konsentrasjonene er 5 forholdsvis tydelige, tvm 3m. Den største, lengst NV, har inntil 0,7m store stein og måler NØ-SV 6m, NV-SØ 5m. Innimellom steinen finnes endel knuste tak- og murstein. Nyere tid. Noe nærmere land i N-lig retning finnes en 4. gruppe. Karakter som de foregående. Steinlegningene og konsentrasjonene består av ett lag stein med sand mellom steinene. Området påvist av Arvid Garsjømoen. Det er vanskelig å ha noen formening om hva disse objektene representerer. Etter registrators mening er de sannsynligvis menneskeverk, og det kan tenkes at de er spor etter rydning fra før Hurdalssjøen ble oppdemt.
10-15m V for rødmerket sti/løype som går i S-SØ-lig retning over åsen, ca 30m SØ for en gammel hugstflate, naturlig gjenvokst med bjerk og gran i et lite N-S gående drog. Kvadratformet kullgrop, klart markert med en 1m br, inntil 0,4m h voll. Bunnen flat. Godt bevart. Bevokst med gress, en og annen einstape. Mål:1,5-2 x 1,5-2 x 0,8m. Elgtråkk går tvers over gropen i retning NNØ-SSV. Påvist av gravens finner Einar Solbakken, Strand, 2080 Eidsvoll Ved kontrollen deltok foruten Solbakken, Eirik Sundli, Tynsåkerv 18, 2080 Eidsvoll og Ola Breen, Mathiesen-Eidsvold Værk, 2037 Bøn. Gropen var tidligere antatt å være en dyregrav. Ved prøvestikk 27.10.1989 konstaterte Ola Breen trekull.
Lengst i N: 1. Rundrøys, uklart markert, toppartiet sterkt rasert med store steinblokker sprengt ut, rundt kanten store steinblokker og mellomstor stein. Bevokst med mose og bringebærbusker, i N-kant, mye kvist fra hugstfeltet. D 13m, st h 1m. 10m S for 1:2. Rundrøys, uklart markert, toppen er sterkt rasert med uregelmessige forsenkninger og en stor steinblokk. Bevokst med mose og bringebærbusker rundt kanten.Forsenkning med d 0,3-0,8m delvis dekker av kvist fra hugstfeltet. D 15m, st h 1m. I Ø går den gamle Trondheimsveien som man kan ha tatt byggmateriale til fra fjernete gravrøyser på samme nes. 2007: Gravfeltet ligger på en flat og stor odde som strekker seg ut i Mjøsa. Vegetasjonen domineres av furuskog. Terrenget er forøvrig modifisert på grunn friarealet med tilhørende rasteplass, parkering og diverse. Prøvestikk som ble satt i området viser at enkelte arealer også er påfylt. Det er rimelig å anta at den søndre gravrøysen er blitt jevnet ut og benyttet som fundament for rasteplassen på odden.
Feltet består av 30 gravhauger hvorav 22 runde og 8 lange. Alle synes å være steinblandede jordhauger. De største haugene ligger gjennomgående lengst S og Ø i feltet. Mange har søkk i toppen og noen har større kratere, men en del synes å være urørt. Haugene er delvis sterkt overvokst av trær og kratt. Rundhaugenes størrelse: D 3,5-13m, h 0,2-1,2m. Langhaugene er orientert NØ-SV, og N-S. L 6-15m, br 3-6m, h 0,3-0,8m. Feltet begrenses i S av den ØNØ-VSV-gående vegen mellom Tufte og Skjerstad. Vegen beskjærer to runde og en lang haug.
Ved kontrollen i 1993 var gravfeltet bevokst med tett krattskog som gjorde registreringen svært vanskelig. Det kan imidlertid synes som om det går en hulvei gjennom feltet fra SV mot NØ. Videre ble det observert flere steiner på overflaten mellom haugene i NØ-delen og feltet som kan være rester etter steinlegninger.
Ca 10m N for den Ø-ligste av de to N-ligste bygningene på skolen: Rundhaug, klart markert, bygd av stein og jord. Det er gravd i den flere steder. På den S-lige delen står en potetkjeller, N-S ca 10x4,5m, med inngang fra S. Her er noe av haugkanten fjernet. Haugen er bevokst med løvtrær og gress. D ca 20m, h ca 2,5m.
Feltet består av minst 7 rundhauger hvorav 4 er uklart markert. Alle tegner seg tydelig i terrenget. Haugene synes å være steinblandede jordhauger. Bare to, N i feltet, har tydelige kratere; de andre synes å være urørte. Alle haugene er kledd med gras, kratt og grantrær. De to S-ligste haugene er de største. De har d 12 og 13m og h 0,6 og 1m. De andre haugenes d varierer fra 5-8m, h fra 0,3-1m. En dreneringsgrøft skjærer i retning NØ-SV over feltets S-del. I skogen N og Ø for feltet synes det å være spor etter gammel dyrking.
Oval gravrøys, orientert N-S, uklart markert men godt synlig i terrenget. Bygget av stor og middelsstor bruddstein. Sterkt ødelagt og utkastet. I midten en kammerlignende oppbygning i 6 lag tørrmur, l ØSØ-VSV 1,5m, br 1m. Ø-veggen, N-veggen og V-veggen er tydelige, men antagelig høyere enn opprinnelig. Nåværende h 0,8m. Mot SV, men avstengt fra kammeret, strekker det seg en sjakt med oppmurte vegger i en l av 2m. Muligens er det hele fra nyere tid. Nedenfor knausen som røysa ligger på, ligger utkastet stein både i SV og i Ø. Røysa er særlig sterkt ødelagt i S. Umiddelbart N for kammeret står en stor furu og en annen furu står i røysas S-lige halvpart som er bevokst med røsslyng. L 11m, br 7m, h inntil 0,8m.
Langrøys, uklart markert, lav, N-S-orientert. Tegner seg nokså godt i terrenget. Bygget av middelstor bruddstein og rullestein. Nedover langs knausens Ø-side ligger mye utkastet stein. Bevokst med lav. L 7m, br 3m, h 0,3m.
Lunt beliggende, innerst i SV-delen av Bøvågen, inntil foten av Jektvikhaugen: Rest av nausttuft, muligens av relativt nyere dato. Tufta består av en L-formet murrest. Klart markert og tydelig. Tufta er orientert som bergveggen i lengderetning Ø-V. Bergveggen har fungert som den ene langsiden i naustet. Murene er noe gjenrast, men synes å være bygd av kampestein og bruddstein. En god del av materialet er synlig både i endemur og langside. I åpningen er tufta noe mer uklar, men synes å slutte ca 3-4 m fra flomål, ca 1 m høyere enn dette. Innvendig har tufta relativt tykt, svart kulturjordlag, iblandet nedrast stein fra muren. Mål: L ca 10 m, h 0,2-0,7. Murens bredde: 0,5-0,8 m. Opplysninger v/ PD Nicolaisen. Foto: Film, Ottar Vist, bilde 15, fra Ø.