Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Heller dannet av en nedrast blokk, 7x7m. Flere mindre blokker er rast oppå den. Den hviler på flere mindre blokker slik at det dannes en lukket hule, 5-6x3-4, h 2,5m. Hulen har 2 trange åpninger. Constantius Flood fant 3 flintskrapere foran inngangen og bein inne i hola; funn gitt til Lorange i 1877. Lorange fant to halvmåneforma flintkniver. Lorange fant en trekasse med etterlatenskaper etter Gullborg. Det viste seg at Gullborg hadde mistet både ektemann og barn på sjøen og hadde blitt sinnsforvirret.
Kontrollregistrering utført 09.02.2023 av Ghattas Sayej og Emma Norbakk, Agder Fk.:
Gravrøys, klart markert i landskapet med utsikt mot nord til sør. Gravrøysen måler omtrent 13 x 11 x 1 meter. Røysen er stor og med et flatt parti i midten, hvor kantene er høyere enn midten. Det er et større krater nord i røysen. Røysen består av steiner i forskjellig størrelse, med knyttnevestore, hodestore og større rundkamp. Synlig stein langs ytterkanten. Sentralt i røysen står en oppreist bautastein, ca. 2,5 meter høy og 0,8 meter bred på det bredeste. Bautaen smalner mot toppen.
Røysen ble kun visuelt kontrollregistrert, det ble ikke foretatt videre undersøkelser. Røysen ble målt inn på nytt med CPOS (RTK fix). Opprinnelig geometri lå kartfestet som et punkt med avvik på 40 meter.
------------------------------------------------------
Eldre beskrivelser:
Rundhaug, tydelig i terrenget, men ikke klart markert. Toppen flat pga graving og dyrking. kanten er høyere enn midtpartiet og gjenstår som en 0,5m br, 0,4-0,5m høy voll. I midten stikker små stein i dagen. Bevokst med lyng og gress. D 17m, h 0,9m. I V-kant av haugen ligger bautastein veltet ut fra midten. Sidene plane. Mål: 3,5 x 0,5 x 0,25m Luftforsvaret på Nordbergåsen ved oberstløytnant Tuster reiste steinen opp 22.06.1965.
7m NNV for grustak: Langhaug. Orientert NNV-SSØ. Klart markert. Bygd av sandjord. I S-enden, oval grop, orientert NNV-SSØ, l 5m, br 2m, dybde 0,5m. Fra SSØ-enden av haugen er det mot Ø kun 3m til kanten av grustaket. Bevokst med furu, bjørk, eik, lyng, gress og mose. L 30m, br 7m, h fra V 1m, h fra Ø 1,4m. Sagn: "Heddeland i Øslebø eiedes ifølge Sagnet for længe siden af en eneste Mand ved Navn Tutt, som ogsaa var Gaardens første Opsidder. Han boede et Stykke udenfor den nuværende Husrekke. Stedet blev ogsaa Thingsted, og Thingene holdtes ved en stor Heller, som derfor bærer Navn af Thinghelleren. Andre sige, at først Tutts Søn anlagde Thinget. Tutt eiede alle Heiene vestover, og flere af hans Støer eller aabne, græsgroede Steder er nu store Gaarde. Paa den Tid holdt der sig nogle Røvere i Skogen, og de nærede sig ved at stjæle af Buskapen. Tutt havde en voksen Pige til at gjete, og hun var meget flink til at blæse i Bukkehorn. En Dag kom Røverne til hende i Ospelunden. De var 12 i Tallet og alle vel forsynede med Vaaben. Fæhunden gjøede af fuld Hals paa dem; men de fangede og hængte den. Derpaa huggede de den ene Arm av Pigen, tog Bjelderne af Kjørene og drev Buskapen afsted. Pigen kom hen til en Sten midt paa Heien, og klatrede op paa den ved Hjælp af en gammel Furustok, som hun derpaa trak op til sig. En af Røverne fik se hende der, han løb hen, men kunde dog ikke komme op, bandede henne og drog saa afsted med de andre. Da tog Pigen sit Bukkehorn og blæste: "Tire lire tove: Tolv mand i Skove! Kjuringen dænge de, Hundene hænge de, Kaste Bjelden høit i Træ, Stjæle Bondens Bufæ! Tutt, er du hjemme paa Heddeland?" Hjemme paa Heddeland skjønnede de hvert Ord, skjønt Stedet ligger en Fjerding fra Gaarden. Tutt samlede Folk, satte efter Røverne og indhentede dem i Hægbostads Kleiver. Der blev en haard Kamp, hvori Røverne dog tilsidst maatte bukke under, og Tutt drog tilbage med Buskapen. Heien, hvor Røverne kom til Pigen, kaldes Tjoveheien, og Stenen, hvorpaa hun bjergede sig op, Tjovesteinen; denne er næsten rund, 12-16 Fod høi og ligger saa høit, at man derfra kan se Sjøen. Et Stykke i Syd for Heien findes en stor Heller, kaldet Tjovehelleren. Her skal Røverne have holdt til. Helleren har to Udgange, en i hver Ende, og gamle Folk vil have seet Mærker efter Ildsteder i den. ... Tutt boede først et Stykke i Nordvest for den nuværende Gaard, paa Dølemonen. Derfra flyttede han imidlertid under Tjomfjeldet, søndenfor Gaarden, og her boede han, da Røverne tog Kvæget. For ikke længe siden vistes Levningerne af Tutts Kjælder, og Stene af de gamle Mure er benyttede ved Opførelse af senere husebygninger paa Gaarden."
3.1.2024, endret geometri ut fra LiDAR bilde
Kontrollregistrering 2022:
1. Den såkalte "Melkesteinen" med 5 skålgroper (2 i enkeltminnetekst), ble ikke gjenfunnet. Ifølge grunneier var denne fjernet ca 1990 etter søknad om ny driftsbygning. Den ble heller ikke registrert av Listaprosjektet i 1991. Steinen skal ha ligget i driftsvei, der det nå står betongsilo. Avstanden til nordre vegg på denne stemmer med beskrivelse (ca 25 m. SV for det andre feltet på lokaliteten). Trolig tapt.
2. Stor, bratt flyttblokk på 4x4x2,5 m. med 13 relativt store skålgroper (4-10 cm. i diam., 0,5-2,5 cm. dybde) hugget helt ut mot bratt kant i SSV. På NØ-del er det oppe på steinen støpt en mur til skytterstilling under 2. verdenskrig. Steinen er kraftig angrepet av stor bladlav.
ØK-registrering 1965: Midt i en driftsvei som går N-over fra gården: 1. Stein, kalt Melkesteinen. 5 skålgroper, d 5-8cm, dybde 1-2cm. Steinen er vel 1m i tvm og ca 0,15m høy. Ca 25m NNØ for 1: 2. Skålgropstein med minst 11 groper på toppen, d 4-10cm, dybde 1-3cm. NØ-del av steinen er støpt inn i en mur fra 2. verdenskrig. Steinens mål 4 x 4 x 2,5m.
Lengst i N: 1. Grop, avrundet, firkantet. Klart markert. Flat bunn. 2x2m, ca 1m dyp. 1m S for 1: 2. Oval grop. 3x2m, N-S, ca 1m dyp. 1m SSØ for 2: 3. Grop, avrundet rektangulær, med avrundet bunn. 4,5x2,5m, NV-SØ, 1m dyp. Samtlige bevokst med lyng, gress og noen trær. Påvist av almenningsbestyrer Alfred Sexe, 2078 Nordkisa.
Feltet består av 7 rundhauger foruten en mulig rasert haug. I V-kanten av gårdsveien på fjellet : 1. Rundhaug, forholdsvis klart markert. Steinblandet. Søkk i toppen. D 8m, h 0,5m. På Ø-siden av veien 5m Ø for 1 på fjell: 2. Ditto haug. Lyng- og trebevokst. Forsenkning i midten. D 8m, h 1m. Ca 15m SSØ for 2, ca 10m NV for åkeren: 3. Rundhaug, klart markert. Steinblandet. Forsenkning i midten. Lyng- og trebevokst. D 14m, h 1m. 2m Ø for 3: 4. Ditto haug, forsenkning i midten. D 14m, h 1m. 2m SV for 4: 5. Rundhaug, forholdsvis klart markert. Steinblandet. Forsenkning i midten. D ca 8m, h 0,5m. Ca 40m SV for 5 på fjellet: 6. Rundhaug, delvis klart markert. Steinblandet. Hele V-siden er bortsprengt. D 12m, h 1,5m. På samme side av veien og ca 30m SSV for 1. Mulig rasert haug, er antagelig tatt til veifyll. Ligger på fjellet. I kanten av skogen og åkeren på V-siden av veien ca 50m SSV for 1: 7. Rundhaug, meget utjevnet. Steinblandet. D ca 12m, h 1,5m.
Beskrivelse fra lokalitet:
mulig gravrøys
Beskrivelse fra Enkeltminne:
På toppen av neset i S-enden av flaten. Rundrøys, kraftig overgrodd. Trolig bygd av middelstor bruddstein og rundkamp. Røysa har en strekt overgrodd og tilflytende kantmarkering, og fremtrer i terrenget som en grasbevokst ørntue. Kun en stein synlig gjennom torva. Resten lokalisert ved hjelp av jordbor. Mål: Antatt diam ca 3 m, h 0,4-0,5 m. Usikker som fornminne. Kan være naturdannelse.
Rundhaug. Klart markert. Avflatet på toppen der det tidligere sto et hønsehus. Små rundkamp stikker i dagen. Gressbevokst. D 18m, h i NV 3m, i Ø 2m.
Ghattas Sayej (AKF) befarte område sammen med grunneieren den 16. september 2022 og kontrollregistrerte gravhaugen. Nå er den plassert på korrekt plass i forhold til realiteten.
Kontrollregistrering utført 25.03.2026 av Marita Fleseland og Emma Norbakk, Agder
fylkeskommune:
Sirkulær steinsetning med 7 stein. Steinene er mosedekket, måler fra omtrent 0,7 x 0,5 til 1x1 meter store, og står jevnt med ca. 4 meters mellomrom fra hverandre. Steinsetningen ligger lunt til på en større sadel hvor det ville ha vært god utsikt mot sørøst. På flaten er det plantet granfelt med store grantrær, og en nordvest-sørøstgående sti passerer steinsetningen i sørvest. Et par større grantrær har veltet og er hogd, og det er stablet et bål sentralt i strukturen. Steinsetningen er kun visuelt kontrollregistrert, det er ikke utført ytterligere undersøkelser.
------------------------------
Eldre beskrivelser:
Gravfelt med bl a rund steinsetning med 7 reiste stein. D 9-10m.
Toppet rundhaug, steinblandet. Tydelig i terrenget og ganske klart markert, dårligst i SØ. Endel tildels store stein synlige i haugens kant og sider bortsett fra i V. Fra toppen NØ-SV-gående sjakt til haugens kant i SV, l ca 5m, br ca 1-2,5m, st nåv dybde ca 0,5m, nylig fylt endel opp med greiner, gress, tørt lauv og kongler. Store stein på hver side av sjaktens munning, ca 0,5m fra haugens kant. Haugen er bevokst med gress og lyng, endel vakre bjørketrær og litt lauvkratt. i S. D ca 10m, h ca 1,75m. Haugen ble ca 1870 brukt til kjeller. N og NV for den sto det hus på 17-1800-tallet.