Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
I en bjerkelund: 1. Rektangulær hustuft, klart markert og orientert NNV-SSØ.Muren er klart markert i SV og SØ og særlig virker den SVligste langveggen svært solid. NØ-veggen markeres bare ved en rad bjerketrær og stenene er nesten ikke synlige. Den NV-lige endevegg er tydlig, men noen av stenene her må antas å være senere oppkastet rydningssten. Veggene er gresskledde i Ø og litt i S, ellers er stenene bare mosegrodde. Stenene er små rullesten. Tuftens indre er bevokst med gress og bjerketrær. L 25m, h i SV 0,6m. SØ-veggens h 0,5m, NV-veggens br 2m, h 0,5m. 20m N for 1: ' 2. Hesteskoformet forhøyning, klart markert og bygget av sten. Bevokst med endel bjerketrær, lyng og mose. Indre kordel 4m, indre tvm 4m, ytre tvm 8m. Murens br ca 1,5m, h 0,5m. 8m V for 2: 3. Rundrøys, uklart markert, men nokså tydelig i terrenget. Bygd av små rullestein. I toppen en svak forhøyning. Bevokst med mose, lyng og noen bjerker. D 6m, h 0,5m. 2m N for 3: 4. Langrøys, uklart markert, men nokså tydelig i terrenget. Består av små rullestein. Bevoksning som 3. L 12m, h 0,5m. SV for 1-4 ligger flere tildels store røyser av rullestein som lett kan taes for gravrøyser, men antageligvis er det bare rydningsrøyser. Der er også endel mindre steinsamlinger inne i bjerkeholtet.
20m N for Kvernebekken, lagt på en naturlig forhøyning: haug, nærmest rund, går i ett med forhøyning. S-kanten faller av mot en sti, og her skiller haugen seg ikke ut fra omgivelsene. Bevokst med gress og et par trær. D 6m, h 0,5m. Haugen kan være noe tvilsom som fornminne, kan være lagt opp av bekken.
På en naturlig forhøyning, kloss i og NØ for beite, 90m NØ for bygningen i SV-kant av nevnte driftsvei: Langhaug orientert NV-SØ, klart markert. Gjennom midten Ø-V-gående krater, l 3,5m, br 1-2m. NV-enden av haugen noe bortskåret. Haugen er bevokst med gress. Stubber etter fjernet løvkratt står igjen. Mål: 19x3x0,5m.
På en naturlig grusrygg: Mulig rest av rundhaug. Uklart markert, men nokså tydelig i terrenget. Toppartiet helt avflatet. Mot V går haugen i ett med terrenget, men fra N til SØ er den markert. Inntil S-ligste kant ligger 3 steiner på rad NV-SØ, tvm 0,2-0,5m, l ca 2m, synlig h ca 0,5m. Steinene er mose- og lavbevokste. Haugen er bevokst med gress, mose og noen granplanter, samt mindre hagebusker/trær. Sannsynlige mål: D ca 7m, h 0-0,5m. Prøver med jordbor viser at jordsmonnet gjennomgående er 0,2-0,3m tykt med elvegrus under. Mere jord, opptil 0,5m i kantene av haugen. Kan være naturlig og derfor svært tvilsom som fornminne. Ute i elven Åna, ca 200m NV for våningshuset er det et grunt parti med steinet bunn. Etter Hans Elias Midtbø's mening kan denne grunna være identisk med den som er nevnt i brev av 22.05.1975 fra B. L. Søyland til prof. Rygh i forbindelse med C7218-25, gravfunn, vik.t. Funnstedet for sakene eller gravhaugen de kom fra kan ikke lenger påvises.
De fem haugene ligger på en 20-30m br rygg mellom to bekkeleier, det ene i N, det andre i S. På brinken mot bekkeleiet i S: 1. Rundhaug, klart markert. Toppen avflatet. Bevokst med gress og bringebærkratt. D 8m, h 0,5m. Kloss i og S for 1. og på samme brink: 2. Rundhaug, klart markert. Bevokst med gress og noe løvkratt. D 8m, h 0,5m. 6m NØ for 2: 3. Rundhaug, klart markert. Toppen avflatet.Her en forsenkning, d 1,5m, dybde 0,5m. Haugen er bevokst med lyng og gress. D 11m, h 1m. 7m Ø for 3: 4. Rundhaug, nesten helt fjernet. I Ø står igjen en 8-9m lang, 0,75m høy voll, i S antyder en forhøyning haugens kant. D noe større enn 3., h ikke mulig å anslå. 19m Ø for 4, helt på brinken mot det N-lige bekkeleie og noe lavere enn de øvrige haugene. 5. Langhaug, orientert NØ-SV. Synes urørt. Bevokst med gress, lyng og noe løvkratt. Mål: 12x3x0,25-0,75m. Kan være noe tvilsom som fornminne. V for feltet, lenger ute på den nevnte ryggen finnes flere ujevnheter og forhøyninger som muligens kan være rester etter meget små gravhauger.
Skadene på gravfeltet er omfattende og grunneieren ble anmeldt i august 2017. Politiet etterforsker saken (Ghattas Sayej 25.10.2017).
Mai 2018: Kontrollregistrering og arkeologisk retting-sikringstiltak.
Ny beskrivelse av gravhauger:
Gravhaug 1:
Rundoval form, lengde 6,3m bredde 5,7m og 0,4m høy. Ikke veldig tydelig markert i vest og nordvest, noe usikkert på hvor kanten av haugen går. Ligger i retning SV-NØ. Ujevn forsenkning/grop går fra østlig kant av haugen og inn mot midten. 3,5x2,1m 0,2m dyp. Noen løse steiner og masser i toppen ser noe utkastet ut (moderne forstyrrelse), ellers bevokst med gress og krattskog.
Gravhaug 2:
8,5m i diameter, 0,5m høy. Mulig rund eller rundoval som de andre, men dette er usikkert ettersom minimum 1/3 del av haugen nå er borte. Hele sørsiden av haugen er gravd bort, usikkert hvor disse massene nå befinner seg. Det har rast ut undergrunnsmasser, og store deler av torvlaget henger i lufta. Undergrunnen består av morene grus og sand og er svært utsatt for ytterligere avrenning. En mulig svak forsenkning mot senter av haugen, kan også skyldes utraste masser. Tiltak satt inn: sørsiden bygget opp med matjordsmasser.
Gravhaug 3:
11,9 x 10m rundoval form, høyde 1-1,2m. orientering SV-NØ Veldig tydelig markert i terrenget. En grop i senter av haugen måler: 2,2x2,4m dybde 0,5m. Haugen virker hel og urørt i forhold til de mange inngrep i gravfeltet. En profil ble rensket frem i den mest nærliggende raskant, nordlig side av gravhaug 3. I fløge profilen er det ingen tegn til haugmasse, fotgrøft eller fotkjede. Gravhaug 3 virker således intakt.
Gravhaug 4:
Ujevn voll, langs med brinken til sørlig bekkeleie, noe tvilsom som rest av gravminne. Haugens mål vanskelig å anslå. Den mest prominente delen av vollen er avrundet i nord og kuttet i sør, måler 2,9x6m høyde 1m. Noen bevokst med gran og bjørk. Fortsetter som en mindre voll møt øst.
Gravhaug 5:
Gravhaug 5 er ikke å finne igjen. Hele området nord og øst for gravhaugene består i dag av flatpløyd dyrket mark helt frem til brinken mot det nordlige bekkeleie. Det finnes noen forhøyninger langsmed Kvåsveien helt nord i lokaliteten, her står det også en trafomast.
Øvrige mulige gravminner vest i feltet:
Dette feltet er helt borte som følge av masseuttak
23.10.23: KHM har innlemmet et vektlodd i sone samlinger, C65576.
Rundrøys, klart markert, består av hodestor rundkamp. I toppen krater, d 4m, dybde 0,75m med sjakt ut mot SØ. Røysen er bevokst med lauvtrær og gress. D 10m, h 1-1,5m. 11m V for røysen og langs bekken: Lang røys, orientert NØ-SV, uregelmessig markert. Mål 8x4x0,5m. Kan være gravrøys.
Umiddelbart N og SV for denne røysen ligger noen små steinhauger, sannsynligvis kastet opp fra bekken eller ryddet fra jordene i Ø. 10m S for gravrøysen går en lav, NØ-SV-gående forhøyning, bevokst med gress, små tuer med mose og noe lauvkratt.
Ved dyrkning i forrige århundre ble på dette området fjernet en del "tuer" hvor det ble funnet leirkar. Om det med "tue" menes små, lave gravhauger eller de nevnte mosetuene som har d 0,2-0,3m, h 0,1-0,2m, vites ikke. Gravrøysen påvist av Bernt Jensen, Vemestad, 4594 Veggja. Han har også gitt opplysninger om "tuene".
--------------------
Ghattas Sayej (AFK), befarte område sammen med grunneieren den 27. mars 2025. Gravfeltet ble målt inn på nytt og enkeltminnene ble også målt inn.
På NV-brinken 20m S for og ovenfor Manndalsåna: Rest av rundhaug. Uklart markert, tegner seg som en lav forhøyning i terrenget. Består av sand og jord. Utplanert. Masse skal visstnok være kjørt ut i elva en gang i 1930-årene. Den NV-lige del av haugen borte idet elva ved en flom skal ha gravd seg inn i den. I den bratte hellingen ned mot elva ligger store bruddstein som visstnok skal stamme fra haugen.Endel av disse skal dessuten være brukt til å forsterke jordekanten.En NØ-SV-gående traktorvei går i dag over forhøyningen. Forøvrig er overflaten dyrket, unntatt i NV der det vokser løvtrær.D vanskelig å bestemme, h 1m, opprinnelig h skal ha vært oppimot 2m. Det var opprinnelig en sjakt fra midtpartiet og ut mot Ø. Den ble kalt Kjempehaugen. Opplyst av Magnus Øylsebø, 81/56, Olav B Regevik, 81/44, og Olav Øyslebø, 81/11, alle 4532 Øyslebø.
Rundhaug, klart markert. Bevokst med løvtrær, einer og kratt, gresskledd. Haugen utnytter nevnte platå. Svak forsenkning i toppen. I SSV er haugen lagt opp mot en stor steinblokk som hever seg 0,5m over haugens topp. Haugen synes bygget av stor kamp. D 10m, h 1,5m.
----------
Ghattas Sayej (AFK) befarte område den 27. mars 2025 og målt inn lokaliteten på nytt.