Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Ut på brinken mot NV-kanten av myrlendet og 59m NØ (60 grader) for gravrøysen 3520 A08 R01 på samme eiendom: Tjæremile/tjærehjell, tilnærmet rund klart markert, ytterst med en 1,5m br, 0,2m dyp fotgrøft i N-lige halvdel. Innenfor fotgrøften er milen avgrenset av en 2m br. voll. Tilnærmet V-formet utløpsgrøft mot SØ, l 5m, br 2m, dybde 1,2m. Milens ytre mål m/fotgrøft N-S 14m, Ø-V 13,5m. Milens indre mål fra toppen av vollen: N-S 7m, Ø-V 6,5m, dybde 0,75m. Prøvestikk - dybde til auren 0,34m - ble tatt i V-kant av milens bunn for uttak av trekullprøver. I bunnen tynt neverlag over dette 3-5cm tykt kullag, mellom dette og overflaten jordblandet kull. For beliggenhet: Se CP 053-5-2, utsnitt 1.
Ut mot Ø-brinken av høydedraget og nær Ø-kanten av en gammel, S-gående sti: Rundrøys, ganske klart markert. Består av mellomstor rundkamp. Urørt. Mose- og lyngbevokst. D 4m, h 0,5m. For beliggenhet se CQ 053-5-2, utsnitt 18.
Hulveien synes tydelig i terrenget selv om den ikke er alt for stor. Der veien ser ut til å forsvinne, deler den si i to og fortsetter i to løp. Br 1-1,5m, dybde 0,4-0,6m. l 600m. Ved befaring i 2005 er det ikke mulig å finne noen hulvei. 2014: Veifaret er i sin helhet befart januar 2014. Den nordligste veitraseen er lagt over dyrket mark og er ikke mulig å finne igjen, den er lagt inn med kartfesting på enkeltminne 70724-2 og lagt inn som ikke fredet. I utmark er hulveien bevart og er kartfestet under enkeltminne 70724-1, denne delen er automatisk fredet.
Unøyaktig stedfesting - C31556 Øks av jern. Øksa er funnet tilfeldig i 1963 20cm dypt i leire på Ulvmoen. Stedet ligger 200m S for Ulvannet, Botnan søndre (52/ 1-2). Tett ved finnestedet ble også funnet en jernblåster for myrmalm med ovn, samt en del slagg. Finner Sverre Botnan, Kvikne. Merknad v/Hedmark fylkeskommune 29.02.2016: geometrien til jernvinneanlegget er rettet opp. Anlegget ligger på hyttetomt med gnr/bnr 188/10 (Anlegget var tidligere feilplassert ved grustaket som ligger 50-60 m V for hyttetomta). Kan være et jernvinneanlegg fra middelalder, men dette er ikke bekreftet ved C14-datering.
I rullesteinsur: Rundrøys. Avflatet profil. Svært dårlig markert, men forholdsvis godt synlig. Røysa består av mellom stor rullestein. Mye stein synlig i overflaten. Røysa er svært utkastet, spesielt mot VNV, N og ØNØ, hvor mye rullestein sees mellom kjempeblokker. I sentrum er det et lite søkk (diam. ca. 1 m, dy. ca. 0,2 m). Røysa er delvis dekket av mose. Mål: Diam. ca. 4 m, h. ca. 0,1 - 0,5 m. Røysa er trolig en naturdannelse, men kan forveksles med en gravrøys.
Klebersteinsbrudd, se Viking 1969. Stedet skaffet i 1960-årene materiale til restaureringen av Domkirken i Trondheim. Under dette arbeidet kom man over et eldre bruddsted som syntes å ha tradisjoner tilbake til forhistorisk tid. Det eldre bruddet ble oppdaget av Asgeir Bubakk. Klebersteinleiet stikker frem som en rund, nærmest kalottformet bergknatt. Arbeidet for Domkirken har stort sett konsentrert arbeidet til helt nede ved "foten" av kleberknatten og det var under arbeid her, på S-siden av knatten og ca 1,2m dypt at man fant 3 ganske godt bevarte trespader og 3 emner til kleberkar. I juli 1969 ble en planmessig undersøkelse satt i gang. En kraftig traktor med mold-skuffe ble brukt til å fjerne jord- og avfallsmasser, mens trykkluft og vannpumpe ble brukt til den endelige rengjøring av bergflaten. Nærmere 400m2 av berget ble avdekket og rensket opp. Mye tyder på at dette arealet representerer bare halvparten av område som har vært i bruk. Ca 80m NV for bruddet, ved foten av en lav fjellrygg og godt i ly for vær og vind finnes en murt steinkonstruksjon. Steinmurene som ligger inntil en sterkt skrånende bakke, virker temmelig bastante og kan ha rommet et hus med en innvendig grunnflate på 12-15m2.
Midt i dyrkamarka: Rundrøys av stor bruddstein og små rundkamp. De store blokkene ligger og omkranser midtpartiet, men avgrensning antydes utenfor denne kretsen. Lett synlig. Avflata. I midten mye små åkerstein, sikkert tilfø rt fra marka. Inniblant og langs ytterkanten jordfaste blokker. Noe gras langs sidekanten, midten noe mosegrodd, men stort sett uten vegetasjon. Mål: Diam. 6 m, h. 0,6 m. Foto: Film 1444, bilde 30.