Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På det høyeste stedet på NNV-SSØ-gående liten bergrygg inntil tangen i NV: Jaktstilling?, bygd i ei lita ur som går ØNØ-VSV tvers over ryggen. Oppkastet fra ura ligger større og mindre rullestein og bruddstein i en halvsirkelformet mur mot en liten fjellknatt i NV. Bunnen av muren består av større bruddstein, tvm 0,4-0,6m. Oppå disse stein av tvm 0,2-0,3m, med en del småstein imellom. I "golvet" innenfor muren en større stein, l NØ-SV ca 1m, br ca 0,5m, synlig h ca 0,5m. "Golvet" er ellers oppfylt med større og mindre stein. I N-kant av muren står en stor stein med h ca 1m, kvadratisk tverrsnitt ca 0,5m NV-SØx0,5m. Murens br ca 1,5m, h 0,5-1m. Mose og lav på steinene. Ytre mål: Tvm ca 4m. Stedet ligger i draget mellom to myrer, en større i NØ og en mindre i SV. Begge disse myrene gir naturlig adkomst til Torsvannet. Opplyst v/ Torbjørg Itland, Itland, 4400 Flekkefjord.
Røysa har godt markert profilbue og er rundoval av form. Den er helt dekket av reinlav. S og SØ for røysa er det et ca 20x15m steinfritt parti, hvor byggemateriale til røysa kan være tatt. Røysa er rundoval og måler: L Ø-V ca 10m, h 1,5m.
På dette sted er funnet: C34965 a-c. C34965 a: 3 strandrullete flintstykker med mulig retusj. b: 3 hele og fragmentariske flekkelignende avslag av flint. c: 17 mer eller mindre strandrullete flintavslag. Vekt 61g. Gave fra finneren, Ø. Steinsland-Lie, Oslo. På Prestøya er det også funnet en skraper av flint, innsendt 1972 til Flekkefjord bymuseum av adjunkt Helge Enart. Museumsnr FFB 392. Skraperen er hvit, "flatslipt på den ene siden, smalner av mot ene ytterkant." L 5cm, br 2,5cm. Funnsted ikke nærmere påvist.
Rektangulær "grav". Klart markert. Bygd av for det meste avlange, rettvinklete bruddstein lagt inntil hverandre i ett lag, som kantstein. Virker sammensunket, med noen få stein i midtpartiet, som er gressbevokst, med noe mose. Lav på steinene. L Ø-V ca 4m, N-S ca 2m, h 0,1-0,3m. I litteraturen står: "Ved Kjerringvik, Prestøy, er det ei pen kantsteinsgrav. Det skal vera ein mann fra eit hollandsk skip, som er gravlagt der. Dei hadde den meining, at han ikkje var i den rette trua og difor fekk han ikkje grava si i kristen jord på kyrkjegarden." Fortalt av Laurids Eriksson, Rasvåg. Tillegg 2006: Gravplassen på Prestøyna var i bruk frem til 1849, da en kolerarammet, finsk sjømann ble gravlagt der ute. Det var den finske matros Bergström som ble begravet her i 1849. På det tidspunktet var det karantenehavn mellom Kådøyna og Lamøyna. Gravplassen er innhegnet av et steingjerde. Den eneste tydelige graven (nå), er den som T. Schrøder observerte i 1986.
Ghattas Sayej (AFK) befarte område sammen med SNO den 29. mai 2024, og kontrollregistrert blant annet denne lokaliteten. Det er ikke så lett å se gravstrukturen og formen i overflaten, men spor av et monster er mer eller mindre synlig og er målt inn. Det er denne ny innmålingen som ligger i Askeladden nå.
I delvis utvasket vegetasjonsbelte ligger det ansamlinger med Skjørbrent stein. De fleste funnene er gjort på S-siden av odden. Funnene består av C33923 samt 1 flintskraåer, i mikroflekke av flint, 3 fragmenter av mikroflekker av flint, 6 flintavslag, 2 avslag av bergkrystall, 13 kvartsavslag. Det ble funnet kull i prøvestikk i vegetasjonsbelte.
Gropsteinen ligger på nordsiden av tufta for gammelsetra, hvor det nå er reist et nytt hus. Det er en svær, flat blokk med omtrent tresidet overflate ca 2,6x1,6m. Tykkelsen på steinen er 70cm. På den nesten plane overflaten er hugget inn 21 sikre groper med diameter fra 4,5 til 8cm. De fleste er nokså grunne, noen få dypere, opp til 2,8cm.