Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Gravhaug, noe forlenget NØ-SV, ca 8 x 12 m. Trolig skadet av veien i V.
Det ble gjort kontrollregistrering av graven i august 2019. Kontroll ble gjort av arkeologene Frank Halvar N Røberg og Lars Hovland fra Buskerud fylkeskommune. Det ble påviste flere graver ved lokaliteten. Lokalitet ble derfor utvidet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Oppbevaringssted.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Boerne - melkekjeller - som ligger på en tørr sandbakke under noen busker. Gropa er halvveis gjenvokst. En gammel bjørk og masse einer i slutten av bakken. Ca. 30 m øst for bakken renner en liten bekk. 40 m mot vest går stien fra Lifjellet til Høkla.
Beskrivelse fra lokalitet:
Fangstanlegg.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Bogastelle som ligger på en flat gressbevokst slette, godt skjult bak en grusrygg. Her er det en hesteskoformet oppmuring av flate steiner. Oppmuringen er svært sammenrast i dag, men ganske tydelig. Åpningen i "hesteskoen" er mot sør, noe som indikerer at skuddretningen har vært mot nord-nordøst. Rein som har trukket sørover ned langs bekken ville kommet på kloss hold før den ville oppdage skytteren. Litt lenger ned langs den sammen bekken, ligger to groper som kan karakteriseres som tvilsomme fangstgroper. Rett vest for bogastellet er melkekjeller, lokalitet 118586. Arkeolog Lars Stenvik var her på befaring sammen med registrator i 1985. Registreringen er basert på hans observasjoner. Stenvik sier dette er et uhyre interessant område og at disse kulturminnenene er fra før tamreinholdet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Hulvei, har trolig vært hovedferdselåre mellom Tranby og Egge?
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Hulvei, ca 2-3m i bredde. Går langs brink NØ for tettbebyggelse. Dypest i SØ, mens det i NV er flere parallelle spor.
Like S for dragets høyeste punkt: 1. Gravrøys, ubestemmelig form. Uklart markert, avflatet profil. Lett synlig i terrenget, bygd av rungdkamp og strandstein og bygd rundt fast fjell. Helt utkastet. Tre store, flate stein i N som kan være fra kammer. Stor furu i V-kant, slåpetornkratt, mose og gress i undervegetasjonen. D 7m, h 0,5m. Kant i kant og S for 1: 2.Rundrøys, klart markert, ikke lett synlig i terrenget, profil jevnt avrundet. Ingen synlige skader. Slåpetornkratt og villapal i SV-kant. Mose i undervegetasjonen. NØ for 1 er det en del stein som kan være fra rydning.
Beskrivelse fra lokalitet: beskrivelse fra 2006
Hulvei/sti, mellom Buttedal og Hallingstad
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Hulvei. Mest markant lengst N, hvor den stykkevis har flere løp. Mer preg av sti i det flatere berglendet lengre S.
Beskrivelse 2021
Hulveien går nord-sør, slakt på skrå av lia i det udyrkede skogspartiet mellom Butterdal og Hallingrud.
I Hulveiens søndre ende slutter den før et steingjerde, og det er i dag ikke mulig å se om hulveien har relatert seg til gjerde og fulgt dette på en av sidene, eller om gjerde er bygget etter at hulveien falt ut av bruk. Grunnen i hulveiens søndre ende består av forvitringsstein og hulveien danner her flat sti. Den blir sakte dypere mot nord og man kan se at stein har vært ryddet ut av hulveien og kastet til sidene. Den kan her følges i omtrent120 m, og før det midtre, bergete partiet er hulveien opp til 160 cm bred og 30 cm dyp.
I det midtre partiet er det mye berg og få muligheter for veifaret og danne hulvei. Men det er tegn til et øvre løp ovenfor berget. Et sted kan det også se ut til at en bred bergsprekk er fylt opp med masser for å danne en bro, og man kan anta et løp som har gått over berget her.
Hulveien er absolutt tydeligst i nord hvor den har flere løp som er opp til en halv meter dype. Noe av hulveien kan ha forsvunnet i et lite, moderne massetak. Hulveien kan her følges i nesten 130 meter før den forsvinner i nord like før Gamle Ringeriksvei og en frukthage.
Tydelig i terrenget og klart markert. Diameter 7 m, høyde ca 1 m. Krater i sentrum orientert N-S, l 2 m, br 1 m. Bygd av mellomstor rundkamp og noe bruddstein iblandet jord. Bevokst med tre høye furuer i SV-N, einer i S- og Ø-kanten. Ellers mose og gress.
Lokaliteten ligger på en nord - sør vendt flate som grenser til berg i øst, og myr samt bekk i vest. Det renner bekker som grenser til lokaliteten i nord og sør, 30m fra den nordligste grensen av lokaliteten er det en fjellknaus som nok har beskyttet mot vinder fra nord i mesolitikum. I sør er det en fjellknaus 10m fra den sørligste grensen av lokaliteten. Området er dekket av blandingsskog, mest gran. Pauler 2 (ID-97791) som ble utgravd under E-18 Brunlanesprosjektet i 2007, ligger ca 50m sør - vest for denne lokaliteten. Flere negative stikk fra registreringene i 2005-2006 ligger mellom lokaliteten og berget i sør.